DinBaby.com

Jeg vet ikke noe om dette selv, men kanskje du kunne ha ringt til adopsjonsforeningen og hørt? Eller kanskje du kunne høre anonymt med barnevernet om det må med i raporten?
Håper du finner ut av det... Jeg er selv redd for at vi ikke skal bli godkjente siden mannen er utlending og hele hans familie bor i et annet land, og min familie bor i en annen by...hørte om noen på ønskebarn som ikke ble godkjent fordi de ikke hadde stort nok nettverk rundt seg...

Hei.

Jeg obber i barnevernet med å godkjenne par som ønsker å adoptere. Du må nok fortelle dette, det er ikke noe lurt å holde slikt tilbake. En blir jo spurt om mange forskjellige spørsmål, og det er ikke lett å være seg selv dersom en ikke er ærlig. Jeg tror ikke du har noe å tape på å si det som det er, du kan få en erklæring fra lege/psykolog på at du nå er frisk og at det som plaget deg slikt før, er noe du er ferdig med. Det er jo gjerne slik at noen opplever kriser i livet sitt som gjør at en får det dårlig og må ha hjelp. Du vil da vise at du har jobbet med det og kan bruke det til noe positivt. Fortell det slik det er, men ring gjerne anonymt til et adopsjonsbyrå eller noen andre og snakk med dem.

Du må jo fylle ut egenerklæring og ha legeattest i tillegg, så hvis du ikke forteller hva som har skjedd blir det løgn og da blir du ivertfall ikke godkjent hvis de finner det ut.

Ønsker deg lykke til.

Mitt råd: ikke si noe om det. De har ikke innsynsrett i journaler. Det er veldig varierende kompetanse hos sosialkontoret til å vurdere dette. Hvis legen din nå kan gå god for at du er frisk er det bra nok.Hilsen meg som er adopsjonssøker, lege med samarbeid med sosialkontorer av ALLE typer (også mange fornuftige folk!).

Hvis jeg ikke husker helt feil er det en 10 års grense på psykiske problemer. Hvis du er erklært "frisk" og ikke har hatt noe i de siste 10 årene, er det ikke noe problem....