Barneoppdragelse
Ikke skal vi rope... |
21:32 23.11.2007 |
|---|---|
ikke skrike, ikke slå, ikke sette på rommet, ikke gi dem negative tilbakemeldinger....... Ikke, ikke, ikke og ikke! Lurer på hvordan det ble menneske av meg jeg, og fler i min generasjon. For ikke å snakke om den før oss igjen! Jeg brøler når poden kaster papir i stearinlyset, han må sitte på "rampeguttstolen", han har til og med vært på rommet en tur eller 2, han får vite at nå gjorde han noe som ikke var bra! Og jeg har faktisk lov til å bli sint! Men jeg slår ikke, for jeg tror at jeg er rollemodell for barnet mitt! En rollemodell som har alle følelser fra glede til sorg og sinne. Og at vi har lov å vise disse. Vi skal veilede barnet til rett og galt, og lære dem hva som er farlig. Og lære dem hvordan vi kan gi uttrykk for følelsene våre. Gjør barnet noe veldig positivt så skryt og ros, men gjør det noe galt så fortell dette også. Og vi skal lære dem å vise forståelse og nestekjærlighet. Tror faktisk det er like mye fornuft i oppdragelsen som var nedarvet gjennom generasjoner, som den man leser om i bøker. Jeg tror nok mange sitter med traumatiske opplevelser fra egen barndom, men disse hadde kanskje ikke blitt så voldsomme om ikke samfunnet hadde fortalt oss hvor ille det er. Jeg har valgt å ta med meg det jeg fikk fra min mor og bestemor, og har liker å vite at jeg har generasjoner bak meg når jeg oppdrar barna mine. |
|
| Anonym | |
Sv: Ikke skal vi rope... |
22:30 23.11.2007 |
|---|---|
amen |
|
| børdi | |
Sv: Ikke skal vi rope... |
09:23 28.11.2007 |
|---|---|
Det er helt lov å være sint av og til, også foran barna. Men det går en grense og det er når man mister kontrollen over sine egne følelser, kroppsspråk og stemmebruk. Barnet har da problemer med å tolke situasjonen og blir redd. Barnet kan da unngå å gjøre det som får deg i denne tilstanden fordi det ikke vil bli redd igjen og ikke fordi det skjønner at det er galt. Barn skal roses og straffes, men ros og straff skal stå i forhold til det barnet gjør. Aldri slå eller rist i barnet. Fortell barnet hva det gjorde galt helst uten å ta i barnet så vil barnet forstå det bedre. Så gir du barnet en klem etterpå. Hvis du f.eks holder barnet hardt i armen (mange gjør det) mens du sier at nå har du gjort noe galt så vil barnet fokusere veldig mye på kroppen sin og ikke på hva du sier. Må du gripe inn fysisk så ta heller barnet på fanget og snakk til det. Vent aldri med å straffe barnet. har det gått mer enn 1-2 minutter så kan du bare glemme det. Rose derimot kan du gjøre lenge etter. F.eks hvis barnet har laget en fin tegning i barnehagen så kan du ta frem den og snakke om den sammen med barnet mens du sier hvor flink han/hun har vært. Barnet vil da lære at straffen kan komme fort, mens man kan få belønning selv etter en stund så det lønner seg å være snill og flink. Å brøle til barnet kan kanskje være effektivt 1-2 ganger, men barnet kan også utnytte dette til å få oppmerksomheten din. Spesielt hvis du har flere barn og de blir sjalu på hverandre. |
|
| zorck | |
Sv: Ikke skal vi rope... |
21:47 28.11.2007 |
|---|---|
Amen til zorck`s innlegg! Dessuten må jeg bare si at jeg er så lei av argumentet "det ble da folk av oss også". Jada, det blir også folk av barn som har vokst opp i krig og nød, men er det optimalt? Neppe, |
|
| Anonym | |
