DinBaby.com

hei. jeg har en gutt på snart 3 år som er skikkelig bestemt og sta. I dag, første dag etter ferien skulle vi gå i barnehagen. Han ville ikke..... hadde kledd på lillesøsteren først, som satt å svettet. Er et menneske med mye temp og kan bli skikkelig sint slik som du beskriver det. Har enda ikke lagt en hånd på min lille gutt eller jente, men at jeg kan bli skikkelig sint å sette han skikkelig opp hvis han ligger å skriker på gulvet, eller i den gaten. I dag hadde vi en skikkelig slåsskamp føler jeg, og blir skikkelig lei meg etterpå. Måtte jo bare ta han fram fra under bordet og tviholde han for å få på klær, men det resulterte i at han kledde dem av igjen. Lille jenta satt å skrek i bakgrunn..... Puhhhh! Det førte til at jeg bar han opp på loftet, dumpet han av hofta der i litt sinne med lillejenta på andre hofta. Etter en stund prøvde jeg igjen, men han hadde bestemt seg, han skulle ikke i bhg. Jeg tok han under armen og bar han ned igjen for nå måtte vi bare. Lillejenta hadde sittet der fult påkledd snart 30 min. Innimellom disse sammenstøtene ble det litt hyling og høylytt stemme.....

Nå sitter jeg her og kjenner på den dårlige samvittigheten som jeg har etter dette..... men etter en natt med lite nattesøvn pga våken frøken og sliten generelt, ble tolmodigheten for liten til å takle dette trasset i dag. Er dette en feil måte å reagere på?
Tror ikke du trenger å være redd for det der med sinne ditt, for du vil kjenne at du tar det ut på en helt annen måte på en voksen enn barna.

.

Opplevde det samme idag, med en gutt på snart 3. Når ungen vrir seg, sparker og slår med armene når man prøver å kle på ham så blir det fort at man holder ham litt for hardt og roper til ungen. Det ser ikke ut som han får vondt eller skader, ikke blåmerker heller, men man får utrolig dårlig samvittighet etterpå. Ungen blir hysterisk og skriker til han nesten ikke klarer å puste. Så plutselig, når han har fått ut agresjonen og har blitt sliten så skal han ha litt kos og blir bli igjen. Så sitter man der på jobben, fortsatt med hjertebank og lurer på hva som egentlig skjedde. Hvor gikk det galt?

bare en liten morsom historie som kanskje kan vært et tips når barna blir litt eldre. er ikke meningen å kapre debatten, men kanskje dere kan få dere en liten latter.

en 5 år gammel gutt i barnehagen der samboeren min jobber, nektet visstnok i lang tid å kle på seg om morgenen før barnehagen. han ville absolutt ikke, like mye slit hver morgen. en av de ansatte i barnehagen gav følgende tips: ta han med i barnehagen i pyjamas, og se hva som skjer. det gjorde de, og det synes selvfølgelig ikke gutten var noe stas, ikke så kult å gå rundt i spiderman-pysjen foran de andre gutta. neste dag var det helt greit å kle på seg.
kanskje ikke det mest pedagogiske, men veldig effektivt ;-)

Til anonym 16:15

Den historien du forteller er litt lik en historie jeg har om min datter som ikke vil kle på seg når jeg henter henne i barnehagen. En av gangene jeg slet med å få på henne støvlene (det var vinter , snø og slaps ute og datteren min på 3 år ville ikke ha på seg støvlene sine)
så sier en av assistentene : "La henne gå uten da, så får hun se hvordan det er". Jeg syntes ideen var utmerket, og datteren måtte skrikende bli med ut i snøslapset uten støvler (som hun jo ikke ville ha på seg etter å ha fått advarselen om å måtte gå i slapsevær uten støvler) selvfølgelig i en varm bil. Etter dette er det ikke over med tullet hennes, men når jeg sier at da får vi gå uten jakka da, eller støvlene da.... ja da står hun rolig og kler på seg for hun vet at jeg gjør det jeg sier. Dessuten ville jeg bare si at jeg synes dette var mer enn pedagogisk nok. Det var et mål, hensikt og mening bak og ungen lærte plenty ;-))

Jeg synes det er flott at du er obs på problemet, HI, og et tips er å ikke la det gå for langt. Når ungen kommer i trqassalderen, vil det kanskje komme tider hvor raseriet kommer veltende opp, og da må du søke hjelp hvis du går over streken!! Alle kommuner har et familievernkontor, du får kontakt med dem via barnevernet.
Via dem kan dere få veiledning ift håndtering av trass, og råd om sinnemestring...
Det er ingen skam å søke hjelp.
Men det ER en skam å ikke søke hjelp når man trenger det!

Lykke til :)

Tell til ti!

Har bare en ting å si:
Når man får barn blir man 10 000 ganger mer tålmodig!!! Behersk sinnet ditt og tenk at det stakkars barnet ditt IKKE vet bedre. Lær ham, fortell ham, forklar han- på hans nivå.
ALDRI slå!!