Å pendle mellom to hjem er ganske vanlig i dagens samfunn. Men det kan være en utfordring både for liten og stor. Her kan du dele dine erfaringer med andre.
Jeg trenger flere synspunkt.
14:03 22.01.2008
Jeg trenger et utenforstående syn på denne saken. Det er ikke alltid så lett å se det fra et større perspektiv når man står midt i det.
Vesla blir tre i august og vi bor 60 mil unna pappaen hennes desverre.
Jeg har reist med henne veldig mye til han og har vært der å passet henne når han har vært på jobb, slik at han kan se henne lenger enn bare en helg av gangen. Noen ganger har vi vært der en hel mnd, som oftest en uke eller to. Han har vært noen få ganger til oss.
Nå foreslo han at vi skal ha henne en mnd hver, at han skal søke deltid barnehage for henne der.
Jeg vet ikke jeg, men jeg føler at for henne å være borte så lenge fra meg blir litt mye. Greit at han er pappaen hennes og hun har det bra der, men hun er ikke vokst opp med han. Hun er ikke vant til at han er der for henne hver dag. Jeg har vært hjemme med henne hele tiden, så jeg er hennes primær omsorgsperson og dermed hennes trygghet.
Dette er mitt syn, jeg er åpen for at andre har et annet syn.
Hva tror dere, er det bra for et barn å begynne å bo slik?
Og hva når hun skal begynne på skole, da blir det jo igjen tilbake til et fast bosted og det blir igjen en tøff overgang for henne.
Han vil ikke høre på meg og han mener han har snakket med familievernkontoret. Han mener at det er bra for henne å bo 50% med han. Jeg sa at han måtte tenke på henne, ikke hva han ville..
Jeg forsøker å tenke på henne, ikke på meg. Derfor vil jeg ha flere synspunkt fra utenforstående.
Anonym
Sv: Jeg trenger flere synspunkt.
20:07 22.01.2008
Selv hos meg, som kan se mange merkelige løsninger, ser at dette umulig kan være spesielt bra for ei lita ei. Så langt fra den andre forelderen, så lenge er da ikke greit i det hele tatt i mitt hode... Da må det da finnes andre løsninger?
Anonym
Sv: Jeg trenger flere synspunkt.
20:20 22.01.2008
Vanvittig langt å reise for en liten kropp fordi faren vil ha mer kontakt. Og dersom hun blir syk når hun er med far... en far hun knapt kjenner og som knapt kjenner henne! Du er hennes viktigste omsorgsperson og vil være det i mange år framover. Han kan ikke tvinge barnet til å sette ham inn den rollen. Det er noe som han må bruke mye tid (i kortere økter) og omsorg på for å oppnå, og da mens barnet er i trygge og kjente omgivelser dvs. ikke langt fra deg.
Dersom hun skal flytte mellom to hjem langt fra hverandre (selv om det bare hadde vært noen km nå da hun er liten og lite mobil) vil hun miste kontakten med vennene sine de ukene hun er borte, og da er det vanskelig å opprettholde et (beste-)venninneforhold. Etterhvert som hun blir eldre skal hun vel delta på forskjellige fritidsaktiviteter, og det blir ikke så lett å opprettholde kontinuiteten og progresjonen på danse-/ spille-/svømmetimene med et sånt bomønster.
Jeg mener faren bør bevise at han virkelig mener at hensynet til barnet er viktigst. Så dersom faren mener alvor, bør han flytte nærmere (helst til samme bydel/bygd slik at barnets to hjem ligger i samme skolekrets og helst også samme vennekrets) og starte med å ha henne annenhver helg. Så kan dere øke samværet om barnet ønsker det.
Han kan ikke tvinge deg til å sende henne fra deg. Det er jo du som har omsorgen. Og dersom han skulle gå til sak vil ingen domstol gi ham hovedomsorgen slik situasjonen er nå, og de kan heller ikke dømme til 50/50-samvær. Det ville ikke være til barnets beste!
Anonym
Sv: Jeg trenger flere synspunkt.
21:12 22.01.2008
Det der hørtes ut som en skikkelig dårlig løsning for barnet, en måned er fryktelig lenge! I tillegg er hun bare tre år og ikke vant til å bo med faren sin. Stebarna mine bor annenhver uke hos oss og trives med det, men da bor de i samme skolekrets så venner og omgivelser er stabile. De er også bare en uke borte fra den andre forelderen, og det er noe ganske annet en en måned. Dessuten har disse barna alltid hatt lik kontakt med mor og far. Tror de kanskje kan tenke seg å øke til toukersintervaller etterhvert, men de er også mye eldre en din treåring.
Nei, det forslaget syns jeg du skal si nei til med en gang, et barn er ikke en ting man kan dele på den måten. Hvis far virkelig mener alvor syns jeg han burde flytte i nærheten av deg og barnet og begynne med fast samvær annenhver helg som foreslått over her!
Skal man ha 50/50 så kan man ikke bo 60 mil unna hverandre.
Eksen din bør flytte til hjemstedet ditt, eller dere kan bli enige om et sted dere begge vil bo før dette er en løsning som er å anbefale.
Dette må du ikke finne på å gjøre.
Anonym
Sv: Jeg trenger flere synspunkt.
00:08 23.01.2008
Huff, enig med deg:)
Dette vil ikke være en løsning som gagner barnet i det hele tatt!!! Han må enten avfinne seg med situasjonen, eller flytte på seg:) Evt du må flytte på deg...
Synes forøvrig du strekker deg langt for at han skal være pappa, og hun skal få en pappa:)
Dersom dette er noe han krever, så finnes det ikke en sakkyndig i verden som vil anbefale denne løsningen. Men pappan ønsker jo tydeligvis å stille opp - og det er jo et godt utgangspunkt!!
Lykke til!!
Leker & Fritid | Barn i huset | Barneklær | Norsk Design | Utstyr | Nyttig | Kosthold | Bøker | Foto | Helse | Reise | 
