DinBaby.com

Huff da, stakkars sjiraffmannen, hadde han så vondt han da, nei og nei.....håper det gikk bra med han.....hehehehe..... ;o)

Kommer ikke på noen gullkorn under fødslene....

SVigermor (som jobber på en annen avd på sykehuset) stakk hodet innom rommen meds jeg gikk med veer.

Hørte hun sa til sambo..
" Hvordan går det?"
svar "Joda jeg har det bra. Er veldig trøtt, også er det ingen som gir meg mat her"


Da lo jeg midt i all pesingen...

ale...hahaha, leeeeeeeer:-)
hmmm...tror kansje svigermor mente hvordan det gikk med deg?!!:-)

Samboer sa: "Luke, I am your father"
Mens jeg lå å pusta inn i lystgassmaska.....haha...:D
hjalp veldig, fordi jeg begynte å le slik at jeg glemte helt riene :D

Vannet mitt gikk 10 dager før termin, så mannen min var på jobb og helt uforbredt på at det skulle skje noe før terminen.
Jeg prøvde å ringe tusen ganger minst!!!!! fra sykehuset men han hørte ikke telefonen.
Tilslutt så han på telefonen sin og ringte opp, jordmora fortalte at jeg var på plass på sykehuset og at vannet var gått.
Da svarte min mann at han bare skulle lakkere ferdig lastebilen først, det var så dumt å stoppe mitt i jobben!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Hun var litt rar jordmora da hun fortalte hva han hadde sagt.
( han ringte opp igjen da beskjeden hennes hadde sunket inn, var litt i sjokk han!)

Han sa i grunn ikke noe morsomt, men han kommenterete HELE tida under riene at jeg måtte IKKE trekke beina oppunder meg. Det mente han at ikke var bra for babyen.... jeg ble en smuuuule irritert, ja.

Vel, gubben her syntes fryktelig synd på seg selv, det var så kaldt på fødestua, og han var forkjøla.. ja stakkars jævel. Ikke tenk på ho som pressa ut en unge på nesten 4 kg!

Du ligger på forsiden, hihi...

Stakkaren kommenterte hvor vondt han hadde i håndleddene etter han måtte massere korsryggen min da riene sto på som verst...

Og da pressriene mine startet, skulle jordmor sjekke åpningen min mens jeg lå i badekaret. Da startet sambo en diskusjon om veterinærhanskene de brukte-faren hans hadde de samme da han var i fjøset og tok imot kalver!!

Etter 27 timer, sa endelig jordmor at jeg kunne begynne å presse..

Hadde fått epidural, og var temmelig rolig.. Måtte se på skjermen da jeg skulle presse fordi jeg kjente ikke press riene..

Da sa samboer:
Jeg er litt kaffe tørst jeg.. Går og henter meg litt kaffe og litt frokost..
(kl. var 06.20)

Jeg sa: hæææ, nå kommer ham jo!
Men samboer gikk, og kom tilbake.. Satt og koste seg med maten, da lege kom inn med sugekopp.. Satt den på plass og etter to press, sa hun: to press til og han er ute...

Jeg presset, og samboer la fort fra seg skiva og kaffekoppen og kom bort til meg.. 2 min etter var vi foreldre =)

(Det følger med historien at jeg synes det var deilig at ikke samboer var oppå meg hele tida, satt i en stol lenger bort.. Men når jeg skulle presse, var liksom ikke min plan frokost, hehe)

Ja, da jeg skulle ha førstemann, så MÅTTE sambo bare ned på kjøpesenteret etter fuglemat (hadde akkurat lempet meg inn på fødestua). Og han tok seg goood tid kan man si... han ville IKKE være med på selve pressinga, og det var ok. Men, hvem var det som stakk hodet inn døra med kaffekoppen midt under pressria? Jeg klarte bare å vræle "UUUUUUUUUUT".

jeg lå med pressrier og hadde fått drypp. sambo så på slangen og ble plutselig hysterisk fordi han så en luftboble inni der. han hadde sett på tv at det var meget farlig nemlig :P hihi søt'n:)

vannet mitt gikk kl 10.30 og jeg måtte vekke sambo for å fortelle han det. han spratt opp av senga, begynte å barbere seg, støvsuge og tok oppvasken. hehe, morsom reaksjon. :D

Mannen min var i grunnen ganske grei under fødselen, men det var noe trøbbel med lystgass masken, den sendte ut gass kontinuerlig, så han fikk i seg litt av det og ble temmelig svimmel. Tok litt tid før han skjønte hva som skjedde og klarte løse problemet. Jeg kjente ikke noe virkning av den gassen, jeg....

Hadde en veldig lang fødsel, hadde rier i 3 dager, et par timer før ungen ble født sier mannen min: En ting er sikkert, det blir ikke flere, dette orker jeg ikke flere ganger!!!!!

Hehe.. Under min første fødsel hadde jeg også rier i flere dager, og da gutten endeli kom sa manne at han hadde så vont i ryggen for han hadde helt glemt å bæsje disse dagene! Hahaha

HAHAHA, ler meg i hjel! :D
Mannen min sa ikke noe morsomt, han, tror jeg, men jeg koser meg med deres historier! :)

Husker ikke art han sa så mye morsomt..Men noen timer før måtte han selvfølgelig skifte vinterdekk på våre 2 biler:( Mens jeg hadde rier.. gurimalla.. Og under fødselen måtte jeg kaste opp , mens jordmor hadde tatt seg en tur ut. Da ble han skikkelig stressa. NEI ikke nå liksom... Visste ikke hva han skulle gjøre stakkar..

Min var bare slem...
Fikk vekket han ut av koma, kl 9-10 ved å ringe , ringe og RINGE!
(Vi bor ikke sammen)
Hna tok tlf å sa ''Hei, ka nå??''
Vannet har gått sa jeg, han bare åh, men ring meg litt seinere da...
Har du vondt?? nei litt bare, men blir bare verre og verre, sa jeg, han sa okey, emn ring meg etterpå jeg skal are sove!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Først når v var på vei til sykehuset i 12 tiden gikk det opp for han, treige jævelen...
Da kom han...!!!
Å når han kom, så STINKET det parfyme av han, han bruker en del parfyme, har aldri plaget meg før, men hell yeah om jeg fikk slengi han han pga lkukten, men verste av alt var at han hadde spist løk pølse, jeg haater løk.
Å jeg skreik, KOM DEG UT DU STINKER, da lo han bare, jeg mente det jo og, men det trodde ikke han....
Ble heldig vis reddet av jordmoren som spurte om jeg ville bade!
Når jeg preset, satt han forsiden av meg å hvisket, ''press'' til seg selv:P

Med førstemann våkna jeg med rier en formiddag kl. 9:30. Vi skulle på golfkurs sammen kl 12 den dagen, det var 11 dager før termin.

Jeg hadde mellom 2 og 5 minutter mellom riene med en gang, og det gikk ikke lange tida før jeg sa fra at "nå er det jammen i gang".

Da ringer sambo til moren sin han, og forteller at fødselen er i gang, men vi skal bare på golfkurs først!! :-D

...det hører vel med til historien at vi ikke dro på noe golfkurs. Poden kom kl 19:50 samme kveld.

Hehe kul tråd :)

Husker ikke så mye fra timene på selve fødestua jeg, men har fått fortalt av søstra mi og pappan til tuppa:

Jeg : åh,jeg må presse ...

pappan: kom igjen Wenche,preeess!

Søs: Neinei,hun kan ikke press nå,det er jo ingen jordmor her inne nå!

pappan: forresten Wenche,ikke press!!

hihi...synes den er litt morsom jeg :D

Men nr første utbrøt mannen min... "Ja drar ikke du til sykehuset så gjør iallefall jeg det...." Kan neves at jenta blei født 15 min etter at vi kom på sykehuset da, så han hadde rett. Fikk de pressriene på parkeringsplassen, og jenta var ute etter 15 min!!!

Men nr tre ble det klart i siste fase at det var seteleie, og det ville jeg ikke være med på... Jeg ville stikke av, og han trodde på meg og lurte på hvordan han skulle klare det med så mange personer i rommet... He he... ikke så lett å være mann i den hjelpesløse situasjonen heller... ;o)

Dette var når fødselen til eldste nettopp hadde starta. Det var fredag kveld og han kom heim etter ei veke på jobb.

Eg sa:"no trur eg fødselen er i gang. Vi må nok på sjukehuset i løpet av kvelden eller natta." Då sa han:"kan ikkje det vente til i mårra? Eg er så jævla trøtt"

DET var jo lett.... hehehe..vi reiste i 2-tida på natta.

Dette var ikke under fødselen ,men et par timer etterpå .Sambo så ned på william og sa:Snart skal du få en lillesøster eller bror.....

Hehehe.. Og du var held enig, eller? *ler høyt*
Utrolig bra tråd det her assa!! Keep it coming!!

hehe, den syns jeg var litt rørende jeg da, for akkurat sånn følte jeg det en time etter jeg fikk min første... hun blir 4 i sommer og storesøster for første gang i høst, så ting gikk ikke som planlagt liksom... :)

jeg fikk ikke tak i han før tre timer etter at småen kom.

dro på sykehuset på kvelden pga lite liv og han bevegde seg nesten ikke så begynte og ringe etter Xen ca 23 tror jeg, men da sov han vist. og ringte en del ganger men han ringte opp igjen ca klokka 6 og sånn jeg husker det så sa han noe sånt som "hva er det som skjer?" og hørtes helg fjærn ut. han så helt fjærn ut når han kom på sykehuset også men når han så småen så så han en milion ganger gladere ut en meg. (jeg var litt skuffet over meg selv der.. hehe)

Han sa ikke så mye. Men da han endelig klarte å baksere meg ut a badekaret og fikk rakt meg et håndkle på størrelse med en vaskeklut skulle han ringe på hjelp. Da røska han hele snora ut av veggen! hehe

Kom til å tenke på ei venninne av meg. Mannen hennes er ku-bonde. Da fødselen dro ut i langdrag kom han med verdens beste kommentar til jordmora: "Då kyre stoppa opp, kjør e i dei eit par og tjuge liter vatn."

hihi

Ei anna venninne skulle bli sydd etter å ha satt til verden sin tredje sønn på over 5 kg da mannen hvisker til jordmora: "sy ho igjen til en 16-åring."

hehe Piri det minte meg om det onkelen min sa da han så småen (som ligner en god del på onkel)

"du kan brukes til avl du"

lo så jeg grein

Da jeg ble født reiste mamma og pappa på sykehuset rundt klokka 17. Fødselen gikk fort, og rundt halv sju sier pappa til mamma "Kom igjen, nå rekker vi sikkert dagsrevyen"...Kremt.. Jeg kom 20.07, så den rakk han nok ikke nei. ;)

Jenta mi ble født 12 dager før termin, og Sambo var på besøk hos noen fra jobben, så ringte jeg han og ba han om å komme hjem, så spurte han; kan jeg ta med de andre vi er midt i et spill skjønner du.

Han kom hjem alene 10 min etterpå, da så :)

Jeg mente jo Jentene mine da

Han sa ikke noe spesielt under fødselen da..Men før på dagen...he he...
Jeg våknet kl 7.30 av riene, men vekket ikke han før kl 13...da jeg fortalte at d var i gang og at jeg hadde hatt rier i noen timer sa han bare: Men jeg skal jo liste badet i dag! Tuller du, sa jeg, d er fødsel på gang! Men han dro på butikken og kjøpte lister, kom hjem, listet hele badet, hjalp naboen m å flytte opp noen møbler (de er venner av oss og hadde akkurat flyttet inn i 4 etasje..)
Han ble ferdig m alt :) Litt før midnatt dro vi på klinikken, og ti på fem var snuppa ute :)
Men akkurat da han sa d hadde jeg lyst å kverke han, jeg ville jo at alt skulle gå så fort, og oppfattet d som om han mente fødselen kunne vare så lenge den ville for han, fordi han skulle liste badet!

Min far hadde en fin en og, da jeg skulle bli født...Riene startet den dagen pappa skulle spille fotballkamp...så han mente at mamma kunne sitte i bilen og vente, mens han spilte kamp! Ha ha ha...
Som om d skjedde! he he...

Da jeg skulle ha nummer 4, hadde jeg så vondt som jeg aldri hadde hatt det de 3 andre gangene, at jeg tenkte det kunne være greit å spørre mannen min om han vær snill å trøste meg med et aldri så lite bibelvers.
Aner ikke hvorfor jeg spurte om akkurat DET,men så kom det kjapt fra mannen min,med andakt i stemmen;
"Med smerte skal du føde dine barn!!!"¨
(står i 1.Mosebok 3)

:o/

Husker jeg følte meg lite i form til humoren hans akkurat da...

I ettertid var det jo morsomt ;o)

ha ha, den var bra Northern!!! Veldig trøstende! Ha ha :)

Men altså, hadde jeg visst at han 1 år etterpå kom til å være utro,så skulle han fått kjent hvem som hadde mest smerte!
;o)

Samboeren min er egentlig en meget behersket type. Er ikke så veldig flink til å vise hva han føler... Var litt bekymret for hvordan det skulle gå under fødselen, men det hadde jeg ikke trengt å være. Han var så søt. Det eneste som sto i hodet på ham var at jeg skulle ha det best mulig;)

Men det var en ting som skjedde som var ganske morsomt da (Ler av det nå ihvertfall)
Ting gikk veldig fort og når jordmoren sa at nå er det bare en pressrie igjen så er babyen ute, så spurte samboeren min om han skulle filme det!! Jeg ble ganske hissig for det var jo ikke akkurat det jeg ønsket da.
Spurte ham rett etter på hvorfor han ville det, men det han mente å spørre om var om han skulle ta bilde med en gang han kom ut! Var litt forkava stakkar.

Han sa vel ikke så mye...
Men da vannet gikk så gikk jeg for å ringe jordmoren jeg hadde under svangerskapet. Etterhvert skjønte jeg jo hva han drev med... han var i sving på kjøkkenet. Skinnendes rent ble det. Frokost fikk jeg og:o) Hvor han fikk den roen fra vet ikke jeg... Det hører med til historien at det tok en del timer før vannet gikk til riene var i gang. MEN da gikk det til gjengjeld fort! Da fødselen var overstått etter 3,5 time sa han:
"Jøss, dette gikk jo så fort at jeg ikke har rukket å bli sliten en gang"... hihi...

Det var ikke akkurat under fødselen, men en god stund før. Jeg var ca 7 mnd på vei med nr 1, og vi var på vei hjem fra et familieselskap. Så kjenner jeg plutselig noe jeg bare visste at måtte være en kynner, så jeg skvetter til og roper: Åh, nå har jeg en kynner! Hvorpå mannen hogger i bremsene, bråsnur bilen midt i gata og kjører i andre retningen før jeg får summet meg. Men jeg måtte jo spørre:
- Hvor skal vi?
- Til Aker (sykehuset)
- Hvorfor det?
- Skal ikke du føde?

Måtte da forklare at jeg hadde tenkt å drøye den fødselen ett par måneders tid, og at kynnere ikke var det samme som styrtfødsel, men vi fikk jo testa reaksjonsevnen hans da!

he he..jeg ler meg ihjel!!! så mye rart menn får seg til å gjøre og si !! Skjønner det jo egentlig godt...for det ER ukjent område og temmelig skummelt å se dama si sånn:)

Gubben min sa ikke så mye rart. Men jeg ler enda av at like før pressriene satt han stille og rolig i en stol og hørte på mp3 spilleren sin. Da det satte i gang rakk han ikke å ta utstyret av seg! Han ble pappa med "the wheel of time" på øret!!! Så ikke særlig glup ut nei ...he he he..

Han presterte å si at vesla hadde SVÆRE føtter akkurat som mammaen sin!! phøjh!! har du hørt??:)

Mannen min sa ikke noe morsomt under fødselen, det tok litt tid før alt gikk opp for ham, men etterpå oppførte han seg helt tullerusk. Blant annet fikk han sneipen i armene for å bære litt på ham mens jeg ble sydd. Han ble øyeblikkelig bekymret fordi han liksom syntes han fikk ham i en "krøll", babyen lå med rompa på armen hans og beina godt trukket opp under haka. Mannen min spurte jordmor bekymret om ikke babyen kom til å bli doven i beina når han lå slik!! Jordmor bare så rart på ham og spurte om han var klar over hvor den babyen hadde vært de siste ni månedene :-)

Han begynte også å tulle når han skulle skrive under farskapserklæringen, spurte om han kunne få en DNA-prøve først, bare på tull!! Kjempemorsomt, jadda! Han skjønner ikke helt nå i etterkant at han kunne si noe så teit, er fryktelig flau av det der... :-)

Jeg hadde en veldig intens og rask fødsel, var på sykehuset bare 3 timer før hun var ute. Mannen var ved min side og holdt meg hånden og pratet rolig til meg. Jeg fikk lystgass og blei helt "borte vekk", mannen fikk med seg at jordmora skulle klippe for snuppa hadde puls på 200 og måtte ut enda fortere.. Da lener han seg inntil meg og hvisker med et litt rart uttrykk i ansiktet: "Du, nå kan det hende det gjør littegranne vondt for de skal klippe , men det går fort over.." !!!!!!! Hello!! Hvor vondt trudde han at jeg hadde der jeg lå og skreik, da!!??? :0) Som om jeg merka at de klippet!!? :0) Har ledd utrolig mye av denne "advarselen" seinere..hehe

Og bare noen timer etterpå så sier han "Dette må vi gjøre igjen!" Puh.var ikke klar da, nei..

Husker ikke så mye av fødselen jeg annet enn at den ene jordmoren var en sur megge, så da jeg måtte tisse og hun insisterte på at jeg skulle ned fra sengen og opp på potte med epidural i ryggen og lam i begge bena ålte jeg meg godt ut på kanten og siktet på henne...

Hun ble litt forfjamset og enda mere sur men klarte å si noe sånt som at jaja.. ulykker kan jo skje hvorpå mannen min jublet:

NEHEI! Hun gjorde det med VILJE fordi du er en sur bitch!
---------------------

Søsteren min sin mann hadde også en fin en:

De var på ferie laaaangt utpå landet i Danmark, og det var 6½ uke til termin. De skal reise hjem dagen etter... kl 3 om natten våkner søstra mi av at vannet går hvorpå hun blir litt redd og vekker mannen sin og sier:
"Magne, Magne..Hjelp... jeg tror vannet gikk..."

hvorpå han grynter... velter seg rundt og sier... :

"Vent til i morra... du har sikkert bare tissa på deg!"


2 timer senere var ungen ute med akutt KS

hehehe, jeg tror jeg ler meg ihjel!! :)

Åååååå, jeg har krampe i magen, jeg ler og ler og ler!!!

Hihihi..Mannfolk!

Mannen min sa ikke noe spesielt under fødselen, men han gjorde noe under pressriene som vi har ledd godt av i ettertid. Han holdt meg i hånda og kom med oppmuntrende ord.. Plutselig kysset han seg selv på armen! Det var den armen som holdt i min arm, så det var nok tiltenkt meg.. Men så bomma han litt, og han trengte kanskje et lite oppmuntringskyss fra seg selv på det tidspunktet:-)

hehehehe, utrolig mye bra =)

Jeg fikk et par skiver og juice etter en stund,
jeg klarte ikke spise noe særlig, så under en rie hører jeg,
ehm, kristin? Skal du spise opp dette eller kan jeg ta det??

Haha, sikker på han ventet med å spørre til rien kom slik jeg skulle si ja :P hehe..

eller, eg går ned og tar en røyk, du venter til eg e oppe igjen?!!
Unnskyld.. da tenkte eg pokker med, denne ungen skal ut innen 10 min :P men det gikk ikke.. hehe..

jeg hadde et par rier uten pauser rett før det var 10 cm, og jeg hadde SÅ vondt og var sliten, jeg låg i sengen, og øynene mine rullet slik du bare kunne se hviten. Mannen presterer å si mens jeg ligger slik
"REDRUM, REDRUM (noe fra en skrekkfilm) hahaha, du er jo helt lik hun i exocisten (eller hvordan det skrives)

Jeg prøvde å le hvor å være hyggelig, men klarte ikke smile engang :P

^^^Hehehehe my kind of humor!

Dette var ikke under fødselen men en stund før. Jeg hadde fått innvilget planlagt keisersnitt og gikk jo bare og ventet. Så sier mannen min, mens han gir meg en klem
"Stakkars deg.."
så sier jeg "hvorfor det?"
"det må være jævlig vondt med rier..s kulle ønske du slapp"

d'oh klart man slipper rier når man har keisersnitt ;-) han hadde ikke fattet det han da

HAHAHAHAHA, Trulto! Jeg ler så tårene triller!

"Redrum, redrum"... Hahaha, snakk om morsom mann! =D

HAHAHAHA NÅ LOG JEG!!!

Jeg ler så jeg får kynnere her jeg sitter....

Faren min gjorde noe morsomt etter at kusina mi ble født.

Mamma: å en sånn en vil jeg ha!!
Da sniker pappa seg ut, hehe :)

He he, sambo hadde hørt av en kompis som nylig var blitt far, at lystgass, det måtte han bare prøve. Så da vi var alene et øyeblikk, lånte han maska og tok et skikkelig magadrag. Akkurat da titter jordmor inn og spør om jeg vil ha noe mat. Sambo var da så lattertrengt at han ser rett på jordmora og spruter ut i latter. Har fortalt etterpå at han tenkte "herregud, det her er jo IKKE morsomt, men jeg MÅ bare le".

Også var jeg igang med pressriene, og han prøver og støtte meg på alle tenkelige måter. I det jeg trekker pusten for å presse på nytt, hører jeg at han gjør det samme. Ser opp på han og han er helt rød i fjeset. Jeg sier "synes du presser du og jeg", og begge jordmødrene begynner å le.

Sambo sa masse rart under fødselen...
Riene begynte på natta, og han var helt i hundre når vi skjønte hva det var. men det tok sin tid da.
I tolvtiden hadde vi akkurat vært på sykehuset en tur, og blitt sendt hjem igjen (trengte ekstra oppfølging under fødselen pga dysmatur baby, men de sa vi ikke trengte å være der)
Vi fant ut vi skulle reise en tur til svigermor.
sambo ringer svigermor og sier "Vi kommer opp på lunsj. Forresten, nå skal hun føde."
Når vi kom opp der hadde svigermor en venninne på besøk, som er jordmor. Sambo sier til hun dama: "Du må bare unnskylde Camilla, hun har rier". hehe...

Utpå kvelden begynte det å gå ganske hardt for seg. Riene var KONSTANTE og jeg hadde skamvondt. Vi hadde ikke sovet på 2 døgn da , og var skikkelig trøtte begge to. Sambo sovnet da. Jeg vekket han og sa "Nå har jeg SKIKKELIG VONDT altså..." Da kom han med at han bare MÅTTE få sove en liten time.,, Hehe...
Når han skjønte hvor fort det gikk, kom han seg opp da.
Han sa "Nå reiser vi!" og så ringte han føden og sa "Nå kommer vi, enten dere vil det eller ikke!"

Det gikk rimelig kjapt opp til sykehuset, og vi forsto at dette kom til å gå fort. Vi møtte på en taxi som nektet å flytte seg, så da satte han på nødblinken og skrek "Flytt deg for helvete!" Taxien flytta seg ja=)
25 minutter etterpå hadde jeg pressrier, og etter 5 pressrier var hun ute!

Knallbra tråd :)
Jeg husker ikke mye mannen sa under fødselen, men jeg husker da vannet gikk.
Jeg hadde lagt meg, og var ganske så naken. Plutselig fosset vannet ut, og jeg ropte på mannen som var på badet, vannet går! Da presterte han å svare: Er du sikker på at alt vannet går? Heh, ja, ALT vannet går!!!
Så måtte vi ringe etter ambulanse, for hodet var ikke festet. Jeg gaulte at han skulle finne klær til meg, og han svarte: trenger du det da? Mens han knipset bilder av meg kliss naken i sengen...
Da vi kom til sykehuset spurte han igjen jordmor: Er alt vannet gått? Hun så dumt på ham og sa, det er alt eller ingenting.
He he :)

hehe....morsom tråd:-)
hmmm..kan ikke huske at min mann sa så mye morsomt..men han gjorde noen morsomme ting..:-)

Da vi kjøte til sykehuset hadde jeg EN lang rie som varte i 15min..han fikk panikk for jeg skrek "å nei jeg tror hodet kommer nå!!!" kremt..jeg hadde bare 4cm åpning..hehe..så han kjørte i 100km i/timen gjennom byen med nødlysene på slik at alle bilene flyttet seg....jeg lo mye av det etterpå:-)

Ellers er han livredde sprøyer den store mannen, så når jeg fikk epidural gikk han ut på gangen, og turde ikke komme inn igjen før legen hentet han og sa at nå kunne han komme inn igjen..

Ellers satt han egentlig bare å ga meg drikke og holdt kjeft under fødselen...hvit som ett lik vel og merke..tror han var veldig redd siden jeg skrek slik :-)

He he he he Lille jenta mi!:-DD

Min sa ikke så veldig mye.. Før epiduralen kom han bort for å massere, for det hadde han sett på film sier han. Detta er faen ikke film svarte jeg før jeg pekte på stolen han kom fra:oD *flau*
Når epiduralen kom og all smerte var borte, sier han til jordmora, dette må være Guds gave til kvinnen, OG MANNEN??! Mannen, ja jaggu sa jeg smør:o)

jeg var høygravid, hadde gått opp 30 kg, og begynte å bli rimelig klar for å få ungen ut. Fødselen starter med at vannet går kl 2 på natta, han spretter opp av senga, og utbryter: "også akkurat idag da, som jeg la meg så sent" - Akkurat som om jeg bryr meg om at det passer han dårlig, hehe

Da vi skulle ha nr 3 og var igang på sykehuset sier mannen -Kanskje han kommer til barne-tv! -Nei, sier jordmor det tar nok lenger tid enn det. Tiden gikk og jeg hadde 6 cm åpning når jeg ble trillet ned på opr. for akutt ks. Og lille gutten vår kom til verden 18.00 presis! :D

Når jeg tenker over det.. Kanskje han hørte pappa? At det var derfor han bestemte seg for snarveien? :D

Første fødselen min startet med at vannet gikk da jeg reiste meg fra senga tidlig en søndag morgen to uker før termin.. Oh, shit!!!! Kommer det fra meg, og mannen reagerer med å snu ryggen til meg og sier ikke et ord. Etterpå fortalte han at det var fordi han trodde utbruddet mitt kom av at bikkja hadde driti på gulvet og han orket ikke stå opp for å ta det..... :-)
Jeg hadde jo vraltet meg inn på do, med en "elv" av fostervann etter meg på gulvet. Mannen hadde vel i mellomtiden fått gnidd søvnen ut av øynene og ropte om alt var greit. Vannet har gått, svarte jeg og han lurte på hva det betydde.. Det gikk heldigvis opp for han etterhvert at fødselen faktisk var igang.
Han sa ikke noe morsomt under fødelen egentlig, men da ungen satte deg bom fast og de kom med sugekopp og en saks, satt han og holdt seg for ørene og nynnet, for en kollega hadde advart han om at det værste ved hele fødselen var lyden av at de klippet i mellomkjøttet der nede..

Med nr 2 kom han med en del dume komentare. Jeg hadde gått 14 dager på overtid var på sykhuse pga modningstabletter. Å ingen ting skjede. Så pluselig fikk jeg noen rier og jordmor sier vi får følge med men du kommer IKKE til å føde i natt. 1 time 25 min etter på er barne født. Klarer gubben å si jøss du fødte i natt like vel...........
Mitt under rier klemer jeg hånden til gubben for det gjør veldig vondt. Da sier han au du klemer hånda mi så hardt gjør vel ikke så vondt det der.

ler så jeg griner!

husker ikke om sambo hadde noen minneverdige komentarer under fødselen... men han er ikke spes glad i sprøyter.. når jeg fikk epidural skulle han stå forran meg og holde meg, men så stiller han seg plutselig på knærne, og jeg hører jordmor spørre : åssen går det med far? og han svarer: far må bare ned på gulvet en tur, så la han seg ned (bedre det enn å besvime da) så måtte ene jormora komme og holde meg mens jeg fikk epidural..
stakkar. ellers var han flink da, holdt meg i hånda, hentet bøtte når jeg måtte spy osv...
:)

He he ja nå kom jeg på noe som skjedde da jeg skulle ha første. Fikk slike "vepsestikk" i ryggen (sterilt saltvann) og mannen liker ikke sprøyter og ble hvit som et laken og jordmor måtte kjøre inn en seng til han! :D

Samboer kom litt etter meg på sykehuset fordi jeg kom inn med ambulanse.

Han tenkte å liste seg inn ubemerket på rommet, men presterte å snuble i den tråden mann drar i så jordmor kommer inn! hehe! Litt flau han da.

Randi og lille Emma. Ler så tårene triller her... Ser det for meg :)

Har dessverre ingen gullkorn selv!

Så fryktelig morsomt var det i grunnen ikke, men det fikk meg til å tenke litt på hvordan menn egentlig fungerer.

Fødsel nummer en startet midt på natten av at vannet gikk og veene startet. Jeg hadde lest om førstegangsfødsler og regnet med at det kom til å ta en liten evighet, og ble ganske bekymret da jeg merket at det raskt ble VELDIG vondt (tenkte at hvis det skulle øke på den måten i et døgn eller så, så kom jeg til å dø, men fødselen viste seg å ta fire timer fra begynnelse til slutt). "Det gjør så vondt!" sa jeg til samboeren min der vi stod på soverommet, klare til å dra. "Trøst deg med at det blir vondere!" repliserte han, sauen! Tror han prøvde å være morsom, men det falt sååååå på stengrunn! Men han fikk rett, da.

Under andre fødsel satt pappaen (ikke den samme som til nr 1) og leste avisen mens jeg hadde veer. Jeg fødte på ABC, og fikk ikke lov til å gå i vannet på grunn av høy fosterlyd, derfor hadde jeg ingen smertelindring i det hele tatt. Både mannen min og jeg lå i en stor dobbeltseng, og mens jeg krøllet meg sammen og jamret meg gjennom veene, satt han 30 cm unna meg og leste avisen, uten en gang å se opp. Jeg er ikke slik som blir sint eller skriker høyt under fødselen, jeg føler meg bare elendig og klarer bare å ynke meg, men jeg tenkte i mitt stille sinn at han var en ufølsom jævel!

Han sier en del morsomme ting, mannen min. Jeg var på englandstur like før unnfangelsen, så da vi var hos jordmor på ul sier han, "nå skal du finne ut om ungen er lagd FØR england, I england eller ETTER england. Kommer det ut en rødhåret skotte med krøller vet vi jo svaret uansett. hehe..."

Under fødselen tok han seg en sup lystgass, og ble bare stående midt på gulvet med et dumt glis etterpå.. :)

Og når gutten var kommet ut, nesten 5 kg!, sier han med stolthet i stemmen:"Vi har fått et stort, stygt troll!", full av beundring over den store handa til gutten :o)

Til scorpiologi:

Et stort stygt troll!!! HAHAHAHAH

Jeg våknet ca en uke før termin av at det var litt bløtt i senga. Jeg gikk på do og tisset, og idet jeg la meg ned igjen kom det DEN fossen i senga. Jeg reiste meg opp og mer fostervann strømmet ut på gulvet. Jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått og at vi måtte dra på sykehuset (skulle komme med en gang hvis vannet gikk pga noen komplikasjoner). Mannen min reiste seg opp, gikk rundt senga og så på vannet på gulvet og i senga, sa "Å, ja" og gikk tilbake til sin plass og la seg under dyna og SOVNET momentant!

Underveis til sykehuset ble vi stoppet i politikontroll. Det har faktisk aldri noen gang skjedd før. Jeg var rimelig stressa og håpet det ikke tok lang tid. Når det ble vår tur, sa mannen: "Vi har ikke tid til dette, for vi skal på sykehuset og føde" Vi fikk heldigvis kjøre videre... De så vel at jeg hadde stor mage og satt på et håndkle...

Mannen min og moren min var med meg da jeg fødte. De oppdaget plutselig den skriveren hvor riene tegnes opp (etter det beltet på magen)
De fant også ut at de kunne se på hvor fort den gikk opp, og dess fortere dess vondere fikk jeg. Så de fant frem stoler og greier og satt der og ropte ut: Nå får du en sterk en altså, denne kommer til å gjøre skikkelig vondt, herregud så hard denne blir...
Trodde jeg skulle slå de begge to. Hadde riene ganske tett, så fikk ikke til å si noe før det hadde godt noen rier, men da sa jeg at de kunne pelle seg tilbake til plassene sine og holde kjeft..

Rett etter at jeg hadde fått epidural, etter en lang og slitsom natt. Så fikk endelig meg og kjæresten sovet og samlet litt krefter igjen. Etter en liten stund kom legen som satte epiduralen, inn igjen for å sjekke åssen det gikk. Da utbrøt kjæresten min i halvsøvne. "Å, jeg drømte akkurat om deg!" "ååkeeeii" svarte legen med et flir om munnen.

Det skal sies, til min kjæres forsvar, at vi hadde ventet lenge på denne epiduralen og det var en lettelse når den kom :)

Jeg våknet midt på natten av at jeg måtte tisse. Og gikk på do. Kjente at noe knapp i magen, og det sildret litt mer enn vanlig. Når jeg reiste meg opp, kom den første rien. Jeg ropte inn til mannen og ba ham komme inn på badet. Jeg sto rett opp og ned på badegulvet mens det dryppet fostervann av meg. Nå er det igang sa jeg, jeg tror vannet mitt gikk. Han titter ned mellom beinene mine og sier: Er du sikker på at du ikke bare tisser?

For en herlig tråd! :D

Da jeg skulle føde førstejenta, hadde jeg selskap av min mor og min engelskspråklige mann. Hodet var synlig og det var midt mellom to pressrier at jordmor messet, for at jeg ikke skulle trykke akkurat da: "Pust! Pust!" Min mann syntes nok det så veldig ubehagelig ut for babyen å sitte fast på den måten, så han var helt "enig" med jordmora, og stemte i med brennende iver: "Push! Push!!"

:D

Er vel ikke sånn hysterisk morsomt, men.... da jenta vår endelig var ute etter 40 timer med slitsomme rier, var det første jeg spurte om: er det en jente? Hadde fått vite kjønn på UL, og først på slutten av svangerskapet begynte vi å tenke at det faktisk kunne være feil - så jeg var litt spent.

Ingen svarte meg, selv om det var fem, seks personer i rommet, jeg ble litt nervøs for at noe var galt. Jeg spurte igjen, litt mer innstendig, ER det en jente? Jordmora som sto og snurret henne ut av navlestrengen sa med et smil at det kunne nå pappaen få svare på - jeg titta bort på ham, men han var absolutt ikke i stand til å si et eneste ord, han hadde nok med å kjempe mot tårene :) Idet han prøvde å si noe kom det bare et hulk, så JM løfta henne opp så jeg fikk se.

Han sa senere at han prøvde desperat å "ta seg sammen", for jeg grein jo ikke i det hele tatt!! Hadde trodd jeg skulle gjøre det, men jeg var bare så letta at jeg bare gliste da hun var ute. Så det var han og jordmorstudenten som sto der og hulka i kor, hehe.

haha. Da jeg var ferdig og hadde fått ut jenta mi tenkte jeg jo ikke en gang på at morkaka skulle ut. Og i allefall ikke at det og skulle være ubehagelig. Da det siste presset alikevel kom kikket jeg på jordmor og sa " hva skjer nå da?" Og pappan kikket på meg og sa "det kommer en til" og begynte å le. Jeg syntes ikke det var så morsomt jeg. :)

ler så jeg griner av detta jeg!! :)

samboer sa ikke no morsomt som jeg kan huske, men riene startet på natta, da vi akkurat hadde sovnet etter å ha vært på fest samme kvelden, så han var rimelig trøtt å sliten!!

da vi hadde kommet oss på sykehuset noen timer etter, begynte jeg å få rimelig vondt kan du si, da finner samboer ut at han må hjem å lufte bikkja.. stakar, han hadde tross alt vært inne hele natta!! eehh... han hadde vel ikke dæva om han måtte vært inne litt lenger...jeg hadde ikke lyst til at han skulle dra, for det var ikkeno særlig å sitte der med vonde rier aleine!! hehe... det var vel en reaksjon han fikk det da:) (hadde ikke vært no stress å fått noen andre til å lufta bikkja da :P)

Med nr 1 mente de på UL at jeg blitt gravid et dato da jeg var hjemme i Stockholm for å feire jul. Jeg sa at nei det er helt umulig, men hun var så sikker at min kjære til sist spurte om han faktisk var pappen. Vi kjente ikke hverandre så godt.

Med nr 2 måtte jeg dra til ma+pa en litt lenger periode og da tullet vi og sa at ja da får vi se om jeg er gravid igjen når jeg kommer hjem. Hehehe liksom. Dagen etter at jeg kom hjem tok jeg gravtest og VAR gravid. Min kjære trodde jeg tullet når jeg ringte ham. "ja da blir det svenskeunge igjen"....vi har lett mye åt dette.

Men det jeg syntes var jævli morsomt var nå nylig da han seint en kveld sier: "Forrige gang var det mye bedre fordi da visste vi når ungen kom" (blev satt igang på overtid) "Nå kan hun komme når som helst, kanskje midt i natten og det er sån stress. Du vet jeg ikke takler stress". Hahaha

han sa ikke så mye morsomt,men jeg hadde så lyst på McFlurry under fødselen,så han gikk ut og kjøpte den til meg!ha ha ha:D

Min var veldig flink under fødselen, men han hadde litt vondt for å forstå at det virkelig var i gang, enda vannet hadde gått og vi hadde kjørt til sykehuset i ambulanse. Han lurte på om han ikke kunne ta en tur på jobben for det var litt dumt at kundene måtte vente.... Men så ble veene kraftigere, så da skjønte han hvor han måtte være:)

Mannen min sa ikkje så mykje under fødselen men etterpå. Det skulle nemlig ikkje komma ein unge til her i huset for det var så slitsomt. "Slitsomt?" sier eg, og lurar på kva som var slitsomt. "Jo fødsel og sånn.....!" Da kikka eg rart på han og sa at hvis det var argumentet så var det ekstremt dårlig, for kven hadde spydd kvør dag før eg kom ut av senga i nesten 5mnd, og så fort eg kom ned på kjøkkenet i eit par mnd etter det?? Kven var det som hadde født denna ungen??

Og da var han enig da. Det blei ein unge til men ho kom så fort at ingen rakk å reagere så veldig. Huskar Jm sjekka og sa at hode sto langt nede og at det ikkje var store kanten igjenn. Da kikka eg på Jm og sa "er der snart full opning??" Og mannen min fikk stotra fram "kjem, kjem, kjem ungen i dag??" Trur ikkje ho har sett så store spørsmålsteiken som oss to da sida den første Jm sa at det kom til å ta laaaaang tid også kom ho under 2timer etter at ho hadde sagt det. hehe Lurte alle eg.

Jeg fikk alvorlig preeklamsi, så det ble bråbestemt et akutt ks. Jordmor sier før de trillet meg av gårde: "I kveld blir dere foreldre", hvorpå den blivende far sier:" Åh skitt, hva har vi gjort?!"

Riene mine begynte kl 6 om morgenen, og det tok ikke lang tid før det bare var 5 min. pause mellom dem. Vi gjorde oss klare til å kjøre på føden, (tar ca 1 time). Men da jeg var på vei ut døren sier han plutselig: Vent litt, jeg må nett spy! Så der står jeg og holder meg fast i dørkarmen mens han er på badet og spyr... Men det var bare begynnelsen....:) Hele veien lå han ca 10-15 km/t UNDER fartsgrensen, det var sånn at jeg måtte si flere ganger at det var greit at han ikke brøt fartsgrensen, men at han godt kunne holde den! Hele veien klagde han sånn over at han måtte sånn tisse...og da vi nesten var kommet fram sa han: Åh, jeg klarer ikke holde meg lenger! Er det greit at jeg stopper på det busstoppet der?? Jadda...enda godt at jeg er en tålmodig kone:) Ja, så stoppet vi utenfor sykehuset - da klarte han å kjøre i en mur, så noe knakk av foran på bilen...! Stakkars mann, tror han var litt stresset!

Men etter det gikk alt veldig fint og han var så flink atte! :)

Hadde planlagt ks og mannen måtte ut en tur når jeg fikk spinalbedøvelse, det ble for hardt for han.. Senere tviholdt han hånda mi og forsikret meg om at jeg aldri måtte gå gjennom det her igjen (hadde det helt ok jeg). Han pratet nervøst med ALLE legene og sykepleierne og var ganske irriterende, var så flau at jeg holdt på og dø. Han pratet om været liksom, skravla gikk i ett sett. Når de løftet ut gutten ble han helt satt ut og spurte :"Er det der ungen???" Ehhhh... ja..

Tror det er noe rart med menn og fostervann. Vi var på sykehuset når vannet mitt gikk, så jeg røska tak i gubben og ba han hente noen straks! "Skal bare sjekke om det virkelig er vannet som gikk..." var svaret jeg fikk. Hallo? Mannen min har jo INGEN forutsetning for å vite om det virkelig var vannet som gikk eller noe annet.

Med nummer to hadde jeg styrtfødsel...
Jeg sto alene nede i stuen om natten, og kjente at dette kom til å gå veldig raskt. Ropte til min mann: kom neeeeeed! (han lå og sov....)
Han: kan ikke du komme opp?
Skal love deg at jeg svarte...

Når vi satte oss i bilen begynte jeg å få trykketrang, så jeg sa at jeg ikke klarte å sette meg inn i setet.
Da kommer det fra min kjære mann: det er noe du bare må prioritere!!! Sant nok...

Den beste kommentaren kom når han i ettertid skulle fortelle venner og familie om fødselen (som tok litt over en time, og vi bor 40 minutter fra sykehus...) at det var veldig praktisk at det gikk så kjapt! He he. Da måtte jeg le......oppgitt.

Jeg kan ikke huske at noen sa noe rart under fødselen. Men da mannen min skulle komme på besøk morgenen etter (han måtte hjem og sove der da fødselen var over) kom han inn på rommet ubarbert og med bustete hår. T-skjorta var på vrangen og bak fram, og jaggu var ikke buksesmekken åpen og. Selv til han å være så den nybakte pappaen temmelig forvirret ut. Han hadde dessuten løpt rundt i byens gullsmedbutikker for å finne en gave til meg (som var veldig veldig fin!) og var ganske stresset og svett.
Jeg tror ikke det var det beste for mannen min å bli sendt hjem midt på natta, uten å kunne ringe noe for å prate..