Det er ikke bestandig at vi har en temadebatt som dekker det du måtte ha på hjertet. På denne siden kan du prate om hva som helst.
Ps. Ikke svar på innlegg som du mener bør slettes. Send oss en link til innlegget: moderator@babymedia.no
Morsomme ting MANNEN sa under fødselen?
22:18 4.02.2008
Sorry stratos men måtte bare le høyt av noen av svarene du fikk så vil gjenre høre flere morsomme historier.
Min man sa ikke noe morsomt under fødselen, men vi måtte stoppe på vei til sykehuset og kjøpe halslinser.. for han hadde jo så vondt i halsen stakkar...! Venninna mi jobber på den bensinstasjonen vi stoppa på og hun ler godt av historien ennå ;o)
Samboer sa: "Luke, I am your father"
Mens jeg lå å pusta inn i lystgassmaska.....haha...:D
hjalp veldig, fordi jeg begynte å le slik at jeg glemte helt riene :D
Vannet mitt gikk 10 dager før termin, så mannen min var på jobb og helt uforbredt på at det skulle skje noe før terminen.
Jeg prøvde å ringe tusen ganger minst!!!!! fra sykehuset men han hørte ikke telefonen.
Tilslutt så han på telefonen sin og ringte opp, jordmora fortalte at jeg var på plass på sykehuset og at vannet var gått.
Da svarte min mann at han bare skulle lakkere ferdig lastebilen først, det var så dumt å stoppe mitt i jobben!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Hun var litt rar jordmora da hun fortalte hva han hadde sagt.
( han ringte opp igjen da beskjeden hennes hadde sunket inn, var litt i sjokk han!)
Han sa i grunn ikke noe morsomt, men han kommenterete HELE tida under riene at jeg måtte IKKE trekke beina oppunder meg. Det mente han at ikke var bra for babyen.... jeg ble en smuuuule irritert, ja.
Vel, gubben her syntes fryktelig synd på seg selv, det var så kaldt på fødestua, og han var forkjøla.. ja stakkars jævel. Ikke tenk på ho som pressa ut en unge på nesten 4 kg!
Stakkaren kommenterte hvor vondt han hadde i håndleddene etter han måtte massere korsryggen min da riene sto på som verst...
Og da pressriene mine startet, skulle jordmor sjekke åpningen min mens jeg lå i badekaret. Da startet sambo en diskusjon om veterinærhanskene de brukte-faren hans hadde de samme da han var i fjøset og tok imot kalver!!
Etter 27 timer, sa endelig jordmor at jeg kunne begynne å presse..
Hadde fått epidural, og var temmelig rolig.. Måtte se på skjermen da jeg skulle presse fordi jeg kjente ikke press riene..
Da sa samboer:
Jeg er litt kaffe tørst jeg.. Går og henter meg litt kaffe og litt frokost..
(kl. var 06.20)
Jeg sa: hæææ, nå kommer ham jo!
Men samboer gikk, og kom tilbake.. Satt og koste seg med maten, da lege kom inn med sugekopp.. Satt den på plass og etter to press, sa hun: to press til og han er ute...
Jeg presset, og samboer la fort fra seg skiva og kaffekoppen og kom bort til meg.. 2 min etter var vi foreldre =)
(Det følger med historien at jeg synes det var deilig at ikke samboer var oppå meg hele tida, satt i en stol lenger bort.. Men når jeg skulle presse, var liksom ikke min plan frokost, hehe)
Ja, da jeg skulle ha førstemann, så MÅTTE sambo bare ned på kjøpesenteret etter fuglemat (hadde akkurat lempet meg inn på fødestua). Og han tok seg goood tid kan man si... han ville IKKE være med på selve pressinga, og det var ok. Men, hvem var det som stakk hodet inn døra med kaffekoppen midt under pressria? Jeg klarte bare å vræle "UUUUUUUUUUT".
jeg lå med pressrier og hadde fått drypp. sambo så på slangen og ble plutselig hysterisk fordi han så en luftboble inni der. han hadde sett på tv at det var meget farlig nemlig :P hihi søt'n:)
vannet mitt gikk kl 10.30 og jeg måtte vekke sambo for å fortelle han det. han spratt opp av senga, begynte å barbere seg, støvsuge og tok oppvasken. hehe, morsom reaksjon. :D
Mannen min var i grunnen ganske grei under fødselen, men det var noe trøbbel med lystgass masken, den sendte ut gass kontinuerlig, så han fikk i seg litt av det og ble temmelig svimmel. Tok litt tid før han skjønte hva som skjedde og klarte løse problemet. Jeg kjente ikke noe virkning av den gassen, jeg....
Hadde en veldig lang fødsel, hadde rier i 3 dager, et par timer før ungen ble født sier mannen min: En ting er sikkert, det blir ikke flere, dette orker jeg ikke flere ganger!!!!!
Hehe.. Under min første fødsel hadde jeg også rier i flere dager, og da gutten endeli kom sa manne at han hadde så vont i ryggen for han hadde helt glemt å bæsje disse dagene! Hahaha
Husker ikke art han sa så mye morsomt..Men noen timer før måtte han selvfølgelig skifte vinterdekk på våre 2 biler:( Mens jeg hadde rier.. gurimalla.. Og under fødselen måtte jeg kaste opp , mens jordmor hadde tatt seg en tur ut. Da ble han skikkelig stressa. NEI ikke nå liksom... Visste ikke hva han skulle gjøre stakkar..
Min var bare slem...
Fikk vekket han ut av koma, kl 9-10 ved å ringe , ringe og RINGE!
(Vi bor ikke sammen)
Hna tok tlf å sa ''Hei, ka nå??''
Vannet har gått sa jeg, han bare åh, men ring meg litt seinere da...
Har du vondt?? nei litt bare, men blir bare verre og verre, sa jeg, han sa okey, emn ring meg etterpå jeg skal are sove!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Først når v var på vei til sykehuset i 12 tiden gikk det opp for han, treige jævelen...
Da kom han...!!!
Å når han kom, så STINKET det parfyme av han, han bruker en del parfyme, har aldri plaget meg før, men hell yeah om jeg fikk slengi han han pga lkukten, men verste av alt var at han hadde spist løk pølse, jeg haater løk.
Å jeg skreik, KOM DEG UT DU STINKER, da lo han bare, jeg mente det jo og, men det trodde ikke han....
Ble heldig vis reddet av jordmoren som spurte om jeg ville bade!
Når jeg preset, satt han forsiden av meg å hvisket, ''press'' til seg selv:P
Men nr første utbrøt mannen min... "Ja drar ikke du til sykehuset så gjør iallefall jeg det...." Kan neves at jenta blei født 15 min etter at vi kom på sykehuset da, så han hadde rett. Fikk de pressriene på parkeringsplassen, og jenta var ute etter 15 min!!!
Men nr tre ble det klart i siste fase at det var seteleie, og det ville jeg ikke være med på... Jeg ville stikke av, og han trodde på meg og lurte på hvordan han skulle klare det med så mange personer i rommet... He he... ikke så lett å være mann i den hjelpesløse situasjonen heller... ;o)
Dette var når fødselen til eldste nettopp hadde starta. Det var fredag kveld og han kom heim etter ei veke på jobb.
Eg sa:"no trur eg fødselen er i gang. Vi må nok på sjukehuset i løpet av kvelden eller natta." Då sa han:"kan ikkje det vente til i mårra? Eg er så jævla trøtt"
DET var jo lett.... hehehe..vi reiste i 2-tida på natta.
hehe, den syns jeg var litt rørende jeg da, for akkurat sånn følte jeg det en time etter jeg fikk min første... hun blir 4 i sommer og storesøster for første gang i høst, så ting gikk ikke som planlagt liksom... :)
jeg fikk ikke tak i han før tre timer etter at småen kom.
dro på sykehuset på kvelden pga lite liv og han bevegde seg nesten ikke så begynte og ringe etter Xen ca 23 tror jeg, men da sov han vist. og ringte en del ganger men han ringte opp igjen ca klokka 6 og sånn jeg husker det så sa han noe sånt som "hva er det som skjer?" og hørtes helg fjærn ut. han så helt fjærn ut når han kom på sykehuset også men når han så småen så så han en milion ganger gladere ut en meg. (jeg var litt skuffet over meg selv der.. hehe)
Han sa ikke så mye. Men da han endelig klarte å baksere meg ut a badekaret og fikk rakt meg et håndkle på størrelse med en vaskeklut skulle han ringe på hjelp. Da røska han hele snora ut av veggen! hehe
Kom til å tenke på ei venninne av meg. Mannen hennes er ku-bonde. Da fødselen dro ut i langdrag kom han med verdens beste kommentar til jordmora: "Då kyre stoppa opp, kjør e i dei eit par og tjuge liter vatn."
hihi
Ei anna venninne skulle bli sydd etter å ha satt til verden sin tredje sønn på over 5 kg da mannen hvisker til jordmora: "sy ho igjen til en 16-åring."
Da jeg ble født reiste mamma og pappa på sykehuset rundt klokka 17. Fødselen gikk fort, og rundt halv sju sier pappa til mamma "Kom igjen, nå rekker vi sikkert dagsrevyen"...Kremt.. Jeg kom 20.07, så den rakk han nok ikke nei. ;)
Jenta mi ble født 12 dager før termin, og Sambo var på besøk hos noen fra jobben, så ringte jeg han og ba han om å komme hjem, så spurte han; kan jeg ta med de andre vi er midt i et spill skjønner du.
Han sa ikke noe spesielt under fødselen da..Men før på dagen...he he...
Jeg våknet kl 7.30 av riene, men vekket ikke han før kl 13...da jeg fortalte at d var i gang og at jeg hadde hatt rier i noen timer sa han bare: Men jeg skal jo liste badet i dag! Tuller du, sa jeg, d er fødsel på gang! Men han dro på butikken og kjøpte lister, kom hjem, listet hele badet, hjalp naboen m å flytte opp noen møbler (de er venner av oss og hadde akkurat flyttet inn i 4 etasje..)
Han ble ferdig m alt :) Litt før midnatt dro vi på klinikken, og ti på fem var snuppa ute :)
Men akkurat da han sa d hadde jeg lyst å kverke han, jeg ville jo at alt skulle gå så fort, og oppfattet d som om han mente fødselen kunne vare så lenge den ville for han, fordi han skulle liste badet!
Min far hadde en fin en og, da jeg skulle bli født...Riene startet den dagen pappa skulle spille fotballkamp...så han mente at mamma kunne sitte i bilen og vente, mens han spilte kamp! Ha ha ha...
Som om d skjedde! he he...
Da jeg skulle ha nummer 4, hadde jeg så vondt som jeg aldri hadde hatt det de 3 andre gangene, at jeg tenkte det kunne være greit å spørre mannen min om han vær snill å trøste meg med et aldri så lite bibelvers.
Aner ikke hvorfor jeg spurte om akkurat DET,men så kom det kjapt fra mannen min,med andakt i stemmen;
"Med smerte skal du føde dine barn!!!"¨
(står i 1.Mosebok 3)
:o/
Husker jeg følte meg lite i form til humoren hans akkurat da...
Samboeren min er egentlig en meget behersket type. Er ikke så veldig flink til å vise hva han føler... Var litt bekymret for hvordan det skulle gå under fødselen, men det hadde jeg ikke trengt å være. Han var så søt. Det eneste som sto i hodet på ham var at jeg skulle ha det best mulig;)
Men det var en ting som skjedde som var ganske morsomt da (Ler av det nå ihvertfall)
Ting gikk veldig fort og når jordmoren sa at nå er det bare en pressrie igjen så er babyen ute, så spurte samboeren min om han skulle filme det!! Jeg ble ganske hissig for det var jo ikke akkurat det jeg ønsket da.
Spurte ham rett etter på hvorfor han ville det, men det han mente å spørre om var om han skulle ta bilde med en gang han kom ut! Var litt forkava stakkar.
Han sa vel ikke så mye...
Men da vannet gikk så gikk jeg for å ringe jordmoren jeg hadde under svangerskapet. Etterhvert skjønte jeg jo hva han drev med... han var i sving på kjøkkenet. Skinnendes rent ble det. Frokost fikk jeg og:o) Hvor han fikk den roen fra vet ikke jeg... Det hører med til historien at det tok en del timer før vannet gikk til riene var i gang. MEN da gikk det til gjengjeld fort! Da fødselen var overstått etter 3,5 time sa han:
"Jøss, dette gikk jo så fort at jeg ikke har rukket å bli sliten en gang"... hihi...
Det var ikke akkurat under fødselen, men en god stund før. Jeg var ca 7 mnd på vei med nr 1, og vi var på vei hjem fra et familieselskap. Så kjenner jeg plutselig noe jeg bare visste at måtte være en kynner, så jeg skvetter til og roper: Åh, nå har jeg en kynner! Hvorpå mannen hogger i bremsene, bråsnur bilen midt i gata og kjører i andre retningen før jeg får summet meg. Men jeg måtte jo spørre:
- Hvor skal vi?
- Til Aker (sykehuset)
- Hvorfor det?
- Skal ikke du føde?
Måtte da forklare at jeg hadde tenkt å drøye den fødselen ett par måneders tid, og at kynnere ikke var det samme som styrtfødsel, men vi fikk jo testa reaksjonsevnen hans da!
he he..jeg ler meg ihjel!!! så mye rart menn får seg til å gjøre og si !! Skjønner det jo egentlig godt...for det ER ukjent område og temmelig skummelt å se dama si sånn:)
Gubben min sa ikke så mye rart. Men jeg ler enda av at like før pressriene satt han stille og rolig i en stol og hørte på mp3 spilleren sin. Da det satte i gang rakk han ikke å ta utstyret av seg! Han ble pappa med "the wheel of time" på øret!!! Så ikke særlig glup ut nei ...he he he..
Han presterte å si at vesla hadde SVÆRE føtter akkurat som mammaen sin!! phøjh!! har du hørt??:)
Mannen min sa ikke noe morsomt under fødselen, det tok litt tid før alt gikk opp for ham, men etterpå oppførte han seg helt tullerusk. Blant annet fikk han sneipen i armene for å bære litt på ham mens jeg ble sydd. Han ble øyeblikkelig bekymret fordi han liksom syntes han fikk ham i en "krøll", babyen lå med rompa på armen hans og beina godt trukket opp under haka. Mannen min spurte jordmor bekymret om ikke babyen kom til å bli doven i beina når han lå slik!! Jordmor bare så rart på ham og spurte om han var klar over hvor den babyen hadde vært de siste ni månedene :-)
Han begynte også å tulle når han skulle skrive under farskapserklæringen, spurte om han kunne få en DNA-prøve først, bare på tull!! Kjempemorsomt, jadda! Han skjønner ikke helt nå i etterkant at han kunne si noe så teit, er fryktelig flau av det der... :-)
Jeg hadde en veldig intens og rask fødsel, var på sykehuset bare 3 timer før hun var ute. Mannen var ved min side og holdt meg hånden og pratet rolig til meg. Jeg fikk lystgass og blei helt "borte vekk", mannen fikk med seg at jordmora skulle klippe for snuppa hadde puls på 200 og måtte ut enda fortere.. Da lener han seg inntil meg og hvisker med et litt rart uttrykk i ansiktet: "Du, nå kan det hende det gjør littegranne vondt for de skal klippe , men det går fort over.." !!!!!!! Hello!! Hvor vondt trudde han at jeg hadde der jeg lå og skreik, da!!??? :0) Som om jeg merka at de klippet!!? :0) Har ledd utrolig mye av denne "advarselen" seinere..hehe
Og bare noen timer etterpå så sier han "Dette må vi gjøre igjen!" Puh.var ikke klar da, nei..
Husker ikke så mye av fødselen jeg annet enn at den ene jordmoren var en sur megge, så da jeg måtte tisse og hun insisterte på at jeg skulle ned fra sengen og opp på potte med epidural i ryggen og lam i begge bena ålte jeg meg godt ut på kanten og siktet på henne...
Hun ble litt forfjamset og enda mere sur men klarte å si noe sånt som at jaja.. ulykker kan jo skje hvorpå mannen min jublet:
NEHEI! Hun gjorde det med VILJE fordi du er en sur bitch!
---------------------
Søsteren min sin mann hadde også en fin en:
De var på ferie laaaangt utpå landet i Danmark, og det var 6½ uke til termin. De skal reise hjem dagen etter... kl 3 om natten våkner søstra mi av at vannet går hvorpå hun blir litt redd og vekker mannen sin og sier:
"Magne, Magne..Hjelp... jeg tror vannet gikk..."
hvorpå han grynter... velter seg rundt og sier... :
"Vent til i morra... du har sikkert bare tissa på deg!"
Mannen min sa ikke noe spesielt under fødselen, men han gjorde noe under pressriene som vi har ledd godt av i ettertid. Han holdt meg i hånda og kom med oppmuntrende ord.. Plutselig kysset han seg selv på armen! Det var den armen som holdt i min arm, så det var nok tiltenkt meg.. Men så bomma han litt, og han trengte kanskje et lite oppmuntringskyss fra seg selv på det tidspunktet:-)
Jeg fikk et par skiver og juice etter en stund,
jeg klarte ikke spise noe særlig, så under en rie hører jeg,
ehm, kristin? Skal du spise opp dette eller kan jeg ta det??
Haha, sikker på han ventet med å spørre til rien kom slik jeg skulle si ja :P hehe..
eller, eg går ned og tar en røyk, du venter til eg e oppe igjen?!!
Unnskyld.. da tenkte eg pokker med, denne ungen skal ut innen 10 min :P men det gikk ikke.. hehe..
jeg hadde et par rier uten pauser rett før det var 10 cm, og jeg hadde SÅ vondt og var sliten, jeg låg i sengen, og øynene mine rullet slik du bare kunne se hviten. Mannen presterer å si mens jeg ligger slik
"REDRUM, REDRUM (noe fra en skrekkfilm) hahaha, du er jo helt lik hun i exocisten (eller hvordan det skrives)
Jeg prøvde å le hvor å være hyggelig, men klarte ikke smile engang :P
Dette var ikke under fødselen men en stund før. Jeg hadde fått innvilget planlagt keisersnitt og gikk jo bare og ventet. Så sier mannen min, mens han gir meg en klem
"Stakkars deg.."
så sier jeg "hvorfor det?"
"det må være jævlig vondt med rier..s kulle ønske du slapp"
d'oh klart man slipper rier når man har keisersnitt ;-) han hadde ikke fattet det han da
He he, sambo hadde hørt av en kompis som nylig var blitt far, at lystgass, det måtte han bare prøve. Så da vi var alene et øyeblikk, lånte han maska og tok et skikkelig magadrag. Akkurat da titter jordmor inn og spør om jeg vil ha noe mat. Sambo var da så lattertrengt at han ser rett på jordmora og spruter ut i latter. Har fortalt etterpå at han tenkte "herregud, det her er jo IKKE morsomt, men jeg MÅ bare le".
Også var jeg igang med pressriene, og han prøver og støtte meg på alle tenkelige måter. I det jeg trekker pusten for å presse på nytt, hører jeg at han gjør det samme. Ser opp på han og han er helt rød i fjeset. Jeg sier "synes du presser du og jeg", og begge jordmødrene begynner å le.
Sambo sa masse rart under fødselen...
Riene begynte på natta, og han var helt i hundre når vi skjønte hva det var. men det tok sin tid da.
I tolvtiden hadde vi akkurat vært på sykehuset en tur, og blitt sendt hjem igjen (trengte ekstra oppfølging under fødselen pga dysmatur baby, men de sa vi ikke trengte å være der)
Vi fant ut vi skulle reise en tur til svigermor.
sambo ringer svigermor og sier "Vi kommer opp på lunsj. Forresten, nå skal hun føde."
Når vi kom opp der hadde svigermor en venninne på besøk, som er jordmor. Sambo sier til hun dama: "Du må bare unnskylde Camilla, hun har rier". hehe...
Utpå kvelden begynte det å gå ganske hardt for seg. Riene var KONSTANTE og jeg hadde skamvondt. Vi hadde ikke sovet på 2 døgn da , og var skikkelig trøtte begge to. Sambo sovnet da. Jeg vekket han og sa "Nå har jeg SKIKKELIG VONDT altså..." Da kom han med at han bare MÅTTE få sove en liten time.,, Hehe...
Når han skjønte hvor fort det gikk, kom han seg opp da.
Han sa "Nå reiser vi!" og så ringte han føden og sa "Nå kommer vi, enten dere vil det eller ikke!"
Det gikk rimelig kjapt opp til sykehuset, og vi forsto at dette kom til å gå fort. Vi møtte på en taxi som nektet å flytte seg, så da satte han på nødblinken og skrek "Flytt deg for helvete!" Taxien flytta seg ja=)
25 minutter etterpå hadde jeg pressrier, og etter 5 pressrier var hun ute!
Knallbra tråd :)
Jeg husker ikke mye mannen sa under fødselen, men jeg husker da vannet gikk.
Jeg hadde lagt meg, og var ganske så naken. Plutselig fosset vannet ut, og jeg ropte på mannen som var på badet, vannet går! Da presterte han å svare: Er du sikker på at alt vannet går? Heh, ja, ALT vannet går!!!
Så måtte vi ringe etter ambulanse, for hodet var ikke festet. Jeg gaulte at han skulle finne klær til meg, og han svarte: trenger du det da? Mens han knipset bilder av meg kliss naken i sengen...
Da vi kom til sykehuset spurte han igjen jordmor: Er alt vannet gått? Hun så dumt på ham og sa, det er alt eller ingenting.
He he :)
hehe....morsom tråd:-)
hmmm..kan ikke huske at min mann sa så mye morsomt..men han gjorde noen morsomme ting..:-)
Da vi kjøte til sykehuset hadde jeg EN lang rie som varte i 15min..han fikk panikk for jeg skrek "å nei jeg tror hodet kommer nå!!!" kremt..jeg hadde bare 4cm åpning..hehe..så han kjørte i 100km i/timen gjennom byen med nødlysene på slik at alle bilene flyttet seg....jeg lo mye av det etterpå:-)
Ellers er han livredde sprøyer den store mannen, så når jeg fikk epidural gikk han ut på gangen, og turde ikke komme inn igjen før legen hentet han og sa at nå kunne han komme inn igjen..
Ellers satt han egentlig bare å ga meg drikke og holdt kjeft under fødselen...hvit som ett lik vel og merke..tror han var veldig redd siden jeg skrek slik :-)
Min sa ikke så veldig mye.. Før epiduralen kom han bort for å massere, for det hadde han sett på film sier han. Detta er faen ikke film svarte jeg før jeg pekte på stolen han kom fra:oD *flau*
Når epiduralen kom og all smerte var borte, sier han til jordmora, dette må være Guds gave til kvinnen, OG MANNEN??! Mannen, ja jaggu sa jeg smør:o)
jeg var høygravid, hadde gått opp 30 kg, og begynte å bli rimelig klar for å få ungen ut. Fødselen starter med at vannet går kl 2 på natta, han spretter opp av senga, og utbryter: "også akkurat idag da, som jeg la meg så sent" - Akkurat som om jeg bryr meg om at det passer han dårlig, hehe
Da vi skulle ha nr 3 og var igang på sykehuset sier mannen -Kanskje han kommer til barne-tv! -Nei, sier jordmor det tar nok lenger tid enn det. Tiden gikk og jeg hadde 6 cm åpning når jeg ble trillet ned på opr. for akutt ks. Og lille gutten vår kom til verden 18.00 presis! :D
Første fødselen min startet med at vannet gikk da jeg reiste meg fra senga tidlig en søndag morgen to uker før termin.. Oh, shit!!!! Kommer det fra meg, og mannen reagerer med å snu ryggen til meg og sier ikke et ord. Etterpå fortalte han at det var fordi han trodde utbruddet mitt kom av at bikkja hadde driti på gulvet og han orket ikke stå opp for å ta det..... :-)
Jeg hadde jo vraltet meg inn på do, med en "elv" av fostervann etter meg på gulvet. Mannen hadde vel i mellomtiden fått gnidd søvnen ut av øynene og ropte om alt var greit. Vannet har gått, svarte jeg og han lurte på hva det betydde.. Det gikk heldigvis opp for han etterhvert at fødselen faktisk var igang.
Han sa ikke noe morsomt under fødelen egentlig, men da ungen satte deg bom fast og de kom med sugekopp og en saks, satt han og holdt seg for ørene og nynnet, for en kollega hadde advart han om at det værste ved hele fødselen var lyden av at de klippet i mellomkjøttet der nede..
Med nr 2 kom han med en del dume komentare. Jeg hadde gått 14 dager på overtid var på sykhuse pga modningstabletter. Å ingen ting skjede. Så pluselig fikk jeg noen rier og jordmor sier vi får følge med men du kommer IKKE til å føde i natt. 1 time 25 min etter på er barne født. Klarer gubben å si jøss du fødte i natt like vel...........
Mitt under rier klemer jeg hånden til gubben for det gjør veldig vondt. Da sier han au du klemer hånda mi så hardt gjør vel ikke så vondt det der.
husker ikke om sambo hadde noen minneverdige komentarer under fødselen... men han er ikke spes glad i sprøyter.. når jeg fikk epidural skulle han stå forran meg og holde meg, men så stiller han seg plutselig på knærne, og jeg hører jordmor spørre : åssen går det med far? og han svarer: far må bare ned på gulvet en tur, så la han seg ned (bedre det enn å besvime da) så måtte ene jormora komme og holde meg mens jeg fikk epidural..
stakkar. ellers var han flink da, holdt meg i hånda, hentet bøtte når jeg måtte spy osv...
:)
He he ja nå kom jeg på noe som skjedde da jeg skulle ha første. Fikk slike "vepsestikk" i ryggen (sterilt saltvann) og mannen liker ikke sprøyter og ble hvit som et laken og jordmor måtte kjøre inn en seng til han! :D
Så fryktelig morsomt var det i grunnen ikke, men det fikk meg til å tenke litt på hvordan menn egentlig fungerer.
Fødsel nummer en startet midt på natten av at vannet gikk og veene startet. Jeg hadde lest om førstegangsfødsler og regnet med at det kom til å ta en liten evighet, og ble ganske bekymret da jeg merket at det raskt ble VELDIG vondt (tenkte at hvis det skulle øke på den måten i et døgn eller så, så kom jeg til å dø, men fødselen viste seg å ta fire timer fra begynnelse til slutt). "Det gjør så vondt!" sa jeg til samboeren min der vi stod på soverommet, klare til å dra. "Trøst deg med at det blir vondere!" repliserte han, sauen! Tror han prøvde å være morsom, men det falt sååååå på stengrunn! Men han fikk rett, da.
Under andre fødsel satt pappaen (ikke den samme som til nr 1) og leste avisen mens jeg hadde veer. Jeg fødte på ABC, og fikk ikke lov til å gå i vannet på grunn av høy fosterlyd, derfor hadde jeg ingen smertelindring i det hele tatt. Både mannen min og jeg lå i en stor dobbeltseng, og mens jeg krøllet meg sammen og jamret meg gjennom veene, satt han 30 cm unna meg og leste avisen, uten en gang å se opp. Jeg er ikke slik som blir sint eller skriker høyt under fødselen, jeg føler meg bare elendig og klarer bare å ynke meg, men jeg tenkte i mitt stille sinn at han var en ufølsom jævel!
Han sier en del morsomme ting, mannen min. Jeg var på englandstur like før unnfangelsen, så da vi var hos jordmor på ul sier han, "nå skal du finne ut om ungen er lagd FØR england, I england eller ETTER england. Kommer det ut en rødhåret skotte med krøller vet vi jo svaret uansett. hehe..."
Under fødselen tok han seg en sup lystgass, og ble bare stående midt på gulvet med et dumt glis etterpå.. :)
Og når gutten var kommet ut, nesten 5 kg!, sier han med stolthet i stemmen:"Vi har fått et stort, stygt troll!", full av beundring over den store handa til gutten :o)
Jeg våknet ca en uke før termin av at det var litt bløtt i senga. Jeg gikk på do og tisset, og idet jeg la meg ned igjen kom det DEN fossen i senga. Jeg reiste meg opp og mer fostervann strømmet ut på gulvet. Jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått og at vi måtte dra på sykehuset (skulle komme med en gang hvis vannet gikk pga noen komplikasjoner). Mannen min reiste seg opp, gikk rundt senga og så på vannet på gulvet og i senga, sa "Å, ja" og gikk tilbake til sin plass og la seg under dyna og SOVNET momentant!
Underveis til sykehuset ble vi stoppet i politikontroll. Det har faktisk aldri noen gang skjedd før. Jeg var rimelig stressa og håpet det ikke tok lang tid. Når det ble vår tur, sa mannen: "Vi har ikke tid til dette, for vi skal på sykehuset og føde" Vi fikk heldigvis kjøre videre... De så vel at jeg hadde stor mage og satt på et håndkle...
Mannen min og moren min var med meg da jeg fødte. De oppdaget plutselig den skriveren hvor riene tegnes opp (etter det beltet på magen)
De fant også ut at de kunne se på hvor fort den gikk opp, og dess fortere dess vondere fikk jeg. Så de fant frem stoler og greier og satt der og ropte ut: Nå får du en sterk en altså, denne kommer til å gjøre skikkelig vondt, herregud så hard denne blir...
Trodde jeg skulle slå de begge to. Hadde riene ganske tett, så fikk ikke til å si noe før det hadde godt noen rier, men da sa jeg at de kunne pelle seg tilbake til plassene sine og holde kjeft..
Rett etter at jeg hadde fått epidural, etter en lang og slitsom natt. Så fikk endelig meg og kjæresten sovet og samlet litt krefter igjen. Etter en liten stund kom legen som satte epiduralen, inn igjen for å sjekke åssen det gikk. Da utbrøt kjæresten min i halvsøvne. "Å, jeg drømte akkurat om deg!" "ååkeeeii" svarte legen med et flir om munnen.
Det skal sies, til min kjæres forsvar, at vi hadde ventet lenge på denne epiduralen og det var en lettelse når den kom :)
Jeg våknet midt på natten av at jeg måtte tisse. Og gikk på do. Kjente at noe knapp i magen, og det sildret litt mer enn vanlig. Når jeg reiste meg opp, kom den første rien. Jeg ropte inn til mannen og ba ham komme inn på badet. Jeg sto rett opp og ned på badegulvet mens det dryppet fostervann av meg. Nå er det igang sa jeg, jeg tror vannet mitt gikk. Han titter ned mellom beinene mine og sier: Er du sikker på at du ikke bare tisser?
Da jeg skulle føde førstejenta, hadde jeg selskap av min mor og min engelskspråklige mann. Hodet var synlig og det var midt mellom to pressrier at jordmor messet, for at jeg ikke skulle trykke akkurat da: "Pust! Pust!" Min mann syntes nok det så veldig ubehagelig ut for babyen å sitte fast på den måten, så han var helt "enig" med jordmora, og stemte i med brennende iver: "Push! Push!!"
Er vel ikke sånn hysterisk morsomt, men.... da jenta vår endelig var ute etter 40 timer med slitsomme rier, var det første jeg spurte om: er det en jente? Hadde fått vite kjønn på UL, og først på slutten av svangerskapet begynte vi å tenke at det faktisk kunne være feil - så jeg var litt spent.
Ingen svarte meg, selv om det var fem, seks personer i rommet, jeg ble litt nervøs for at noe var galt. Jeg spurte igjen, litt mer innstendig, ER det en jente? Jordmora som sto og snurret henne ut av navlestrengen sa med et smil at det kunne nå pappaen få svare på - jeg titta bort på ham, men han var absolutt ikke i stand til å si et eneste ord, han hadde nok med å kjempe mot tårene :) Idet han prøvde å si noe kom det bare et hulk, så JM løfta henne opp så jeg fikk se.
Han sa senere at han prøvde desperat å "ta seg sammen", for jeg grein jo ikke i det hele tatt!! Hadde trodd jeg skulle gjøre det, men jeg var bare så letta at jeg bare gliste da hun var ute. Så det var han og jordmorstudenten som sto der og hulka i kor, hehe.
haha. Da jeg var ferdig og hadde fått ut jenta mi tenkte jeg jo ikke en gang på at morkaka skulle ut. Og i allefall ikke at det og skulle være ubehagelig. Da det siste presset alikevel kom kikket jeg på jordmor og sa " hva skjer nå da?" Og pappan kikket på meg og sa "det kommer en til" og begynte å le. Jeg syntes ikke det var så morsomt jeg. :)
samboer sa ikke no morsomt som jeg kan huske, men riene startet på natta, da vi akkurat hadde sovnet etter å ha vært på fest samme kvelden, så han var rimelig trøtt å sliten!!
da vi hadde kommet oss på sykehuset noen timer etter, begynte jeg å få rimelig vondt kan du si, da finner samboer ut at han må hjem å lufte bikkja.. stakar, han hadde tross alt vært inne hele natta!! eehh... han hadde vel ikke dæva om han måtte vært inne litt lenger...jeg hadde ikke lyst til at han skulle dra, for det var ikkeno særlig å sitte der med vonde rier aleine!! hehe... det var vel en reaksjon han fikk det da:) (hadde ikke vært no stress å fått noen andre til å lufta bikkja da :P)
Med nr 1 mente de på UL at jeg blitt gravid et dato da jeg var hjemme i Stockholm for å feire jul. Jeg sa at nei det er helt umulig, men hun var så sikker at min kjære til sist spurte om han faktisk var pappen. Vi kjente ikke hverandre så godt.
Med nr 2 måtte jeg dra til ma+pa en litt lenger periode og da tullet vi og sa at ja da får vi se om jeg er gravid igjen når jeg kommer hjem. Hehehe liksom. Dagen etter at jeg kom hjem tok jeg gravtest og VAR gravid. Min kjære trodde jeg tullet når jeg ringte ham. "ja da blir det svenskeunge igjen"....vi har lett mye åt dette.
Men det jeg syntes var jævli morsomt var nå nylig da han seint en kveld sier: "Forrige gang var det mye bedre fordi da visste vi når ungen kom" (blev satt igang på overtid) "Nå kan hun komme når som helst, kanskje midt i natten og det er sån stress. Du vet jeg ikke takler stress". Hahaha
Min var veldig flink under fødselen, men han hadde litt vondt for å forstå at det virkelig var i gang, enda vannet hadde gått og vi hadde kjørt til sykehuset i ambulanse. Han lurte på om han ikke kunne ta en tur på jobben for det var litt dumt at kundene måtte vente.... Men så ble veene kraftigere, så da skjønte han hvor han måtte være:)
Mannen min sa ikkje så mykje under fødselen men etterpå. Det skulle nemlig ikkje komma ein unge til her i huset for det var så slitsomt. "Slitsomt?" sier eg, og lurar på kva som var slitsomt. "Jo fødsel og sånn.....!" Da kikka eg rart på han og sa at hvis det var argumentet så var det ekstremt dårlig, for kven hadde spydd kvør dag før eg kom ut av senga i nesten 5mnd, og så fort eg kom ned på kjøkkenet i eit par mnd etter det?? Kven var det som hadde født denna ungen??
Og da var han enig da. Det blei ein unge til men ho kom så fort at ingen rakk å reagere så veldig. Huskar Jm sjekka og sa at hode sto langt nede og at det ikkje var store kanten igjenn. Da kikka eg på Jm og sa "er der snart full opning??" Og mannen min fikk stotra fram "kjem, kjem, kjem ungen i dag??" Trur ikkje ho har sett så store spørsmålsteiken som oss to da sida den første Jm sa at det kom til å ta laaaaang tid også kom ho under 2timer etter at ho hadde sagt det. hehe Lurte alle eg.
Jeg fikk alvorlig preeklamsi, så det ble bråbestemt et akutt ks. Jordmor sier før de trillet meg av gårde: "I kveld blir dere foreldre", hvorpå den blivende far sier:" Åh skitt, hva har vi gjort?!"
Riene mine begynte kl 6 om morgenen, og det tok ikke lang tid før det bare var 5 min. pause mellom dem. Vi gjorde oss klare til å kjøre på føden, (tar ca 1 time). Men da jeg var på vei ut døren sier han plutselig: Vent litt, jeg må nett spy! Så der står jeg og holder meg fast i dørkarmen mens han er på badet og spyr... Men det var bare begynnelsen....:) Hele veien lå han ca 10-15 km/t UNDER fartsgrensen, det var sånn at jeg måtte si flere ganger at det var greit at han ikke brøt fartsgrensen, men at han godt kunne holde den! Hele veien klagde han sånn over at han måtte sånn tisse...og da vi nesten var kommet fram sa han: Åh, jeg klarer ikke holde meg lenger! Er det greit at jeg stopper på det busstoppet der?? Jadda...enda godt at jeg er en tålmodig kone:) Ja, så stoppet vi utenfor sykehuset - da klarte han å kjøre i en mur, så noe knakk av foran på bilen...! Stakkars mann, tror han var litt stresset!
Men etter det gikk alt veldig fint og han var så flink atte! :)
Hadde planlagt ks og mannen måtte ut en tur når jeg fikk spinalbedøvelse, det ble for hardt for han.. Senere tviholdt han hånda mi og forsikret meg om at jeg aldri måtte gå gjennom det her igjen (hadde det helt ok jeg). Han pratet nervøst med ALLE legene og sykepleierne og var ganske irriterende, var så flau at jeg holdt på og dø. Han pratet om været liksom, skravla gikk i ett sett. Når de løftet ut gutten ble han helt satt ut og spurte :"Er det der ungen???" Ehhhh... ja..
Tror det er noe rart med menn og fostervann. Vi var på sykehuset når vannet mitt gikk, så jeg røska tak i gubben og ba han hente noen straks! "Skal bare sjekke om det virkelig er vannet som gikk..." var svaret jeg fikk. Hallo? Mannen min har jo INGEN forutsetning for å vite om det virkelig var vannet som gikk eller noe annet.
Med nummer to hadde jeg styrtfødsel...
Jeg sto alene nede i stuen om natten, og kjente at dette kom til å gå veldig raskt. Ropte til min mann: kom neeeeeed! (han lå og sov....)
Han: kan ikke du komme opp?
Skal love deg at jeg svarte...
Når vi satte oss i bilen begynte jeg å få trykketrang, så jeg sa at jeg ikke klarte å sette meg inn i setet.
Da kommer det fra min kjære mann: det er noe du bare må prioritere!!! Sant nok...
Den beste kommentaren kom når han i ettertid skulle fortelle venner og familie om fødselen (som tok litt over en time, og vi bor 40 minutter fra sykehus...) at det var veldig praktisk at det gikk så kjapt! He he. Da måtte jeg le......oppgitt.
Jeg kan ikke huske at noen sa noe rart under fødselen. Men da mannen min skulle komme på besøk morgenen etter (han måtte hjem og sove der da fødselen var over) kom han inn på rommet ubarbert og med bustete hår. T-skjorta var på vrangen og bak fram, og jaggu var ikke buksesmekken åpen og. Selv til han å være så den nybakte pappaen temmelig forvirret ut. Han hadde dessuten løpt rundt i byens gullsmedbutikker for å finne en gave til meg (som var veldig veldig fin!) og var ganske stresset og svett.
Jeg tror ikke det var det beste for mannen min å bli sendt hjem midt på natta, uten å kunne ringe noe for å prate..
Egentlig så syns ikkje mannen min at me behøvde å reise tilbake til føden etter å ha vert der ein gong for jm hadde jo sagt at eg kunne gå slik lenge. Så at den ungen kom den dagen var jo bare tull.
Heldigvis så nekta eg og sa at me skal tilbake for tulla kom under 2 timer seinare.
Det hører med at eg har sagt datoen på når begge mine ungar skal komma, så eg viste at ungen kom den dagen, ferdig med det!!
hehe prøv å krangle med ei som har rier nesten konstant
Min samboer sa ikke noe morsomt under fødselen med nr. 2, men da gutten hadde kommet ut og sambo fikk komme inn på fødestuen, så ble han mer opptatt av å se på at de sydde meg igjen enn å se på vidunderet. Så jordmor stod der lenge med gutten i hendene før sambo fjernet blikket fra "underlivet mitt", som han syntes var mer interessant enn den nyfødte.
mannen min var ikke så morsom under fødselen. men på vei til sykehuset satt han å smilte mens jeg hadde rier, og sier... unskyld at jeg smiler, det er ikke fordi du har vondt men jeg er bare så glad for at det virkelig skjer nå. så sier han kan jeg få en nuss? mens vi kjører og jeg har rier... NEI sier jeg, det orker jeg ikke... joda, man har alltid tid til en nuss sier han, så da måtte vi nusse da, hehe!
under pressriene holdt jeg i sånne håndtak på sengen mens jeg presset, og da satt han ved siden av meg og sa : kom igjen, bare dra og riv og røsk i disse håndtakene, de holder til de, dra i de alt du kan. husker at jeg synes det var skikkelig irriterende at han maste om det, hehe!
Sambo ble plutselig veeeldig sliten under riene mine som varte i 14 timer. Han la seg på senga han: " Ja det kan ta si tid dette så jeg tar meg en liten blund". Så sovna han. Mens jeg satt i en stol på fødestua å hadde drriiiiit vondt. Gjorde meg ikke noe spes da.. for jeg klarte ikke at han var bort i meg ein gang.. for jeg var så dårlig.. ville bare være i fred. Men uten om den lille høneblunden var han snill som bare det:)
Men må le etterpå da...litt komsik da at han ligger der og sover:)
Hahahaha, genial tråd!! Ler meg ihjel her jeg sitter =D
Da jeg gikk inne på fødestua med prekestolen og stønnet til riene, satt barnefaren i en stol... Plutselig begynner han å le.. Jeg spør hva han ler av... Nei, det ville han ikke si. Jada, bare begynn å le, uten å si hvorfor..
Bjeffa til han at han måtte for f si hva han lo av! Da kom det fnisende fra han at han faktisk ble opphisset av å høre meg stønne på den måten...
*gaah*
Jeg hadde planlgt ks, og han måtte på gangen mens de satte spinalbedøvelse. Der satte han seg og spilte tetris på mobilen, og slo sin egen rekord! Stolt når han fortalte meg det dagen etterpå :))
Vannet gikk klokka 3 på natta mens vi sov, og jeg vekte han og ba ham hente håndduk så jeg fikk tørket i senga. Var redd for at det skulle renne ut enda mer hvis jeg reiste meg opp. Han kom på min side med håndduk, konstaterte at det var vått ja, og så gikk han tilbake og la seg! Jeg spurte hva han gjorde. Han skulle sove videre, svarte han. Ja det kan du jo tro svarte jeg..
Så var jeg dusjet og klar til å dra til sykehuset. Vi gikk ut og han svingte en vei, og jeg den andre, han hadde tenkt å GÅ til sykehuset, mens jeg gikk mot bilen. Jeg hadde tullet med det hele svangerskapet at vi bodde så nært sykehuset at jeg kunne bare gå dit at han trodde det var planen. Med bekkenløsning og rier var det ikke særlig aktuelt nei.
En annen ting han sa mens jeg var gravid var en oversettelsestabbe, han er fransk og vi snakker engelsk sammen, og siden ordet for vann og bein høres likt ut(på fransk), klarte han å si " when you lose your bones" til meg. Hihi, jeg skjønte ikke hva han snakket om!
Jeg syntes ikke det var særlig morsomt der og da men skjønner i ettertid at far til Lucas kanskje var noe usikker og forvirret, men når han kom inn på fødestua rett etter fødselen (jeg lå fortsatt i senga med føttene i bøyler) så satte han seg i stolen med Lucas i armene, så lenge på han og sa: kan du å si fitte??? Jeg trilla nesten ut av senga og hadde nok kvalt han om jeg hadde klart å stå, hva faen sa du? sa jeg til han, og han bare : jeg sa skal vi bygge hytte...(ro ro ro)
Nå ler vi av det men det var ikke gøy akkurat der og da:)
Etter å ha hatt regelmessige rier hele natta ga jeg beskjed til samboer da han stod opp; i dag blir det fødsel. "Nei, nei det går ikke", sier han. "Jeg skal ha telefonmøte med noen fra Oslo i dag".
Det ble ikke noe telefonmøte den dagen og jeg husker jeg fikk dårlig samvittighet. He, he. Skrullegravid med alt for mye empati.
Jeg har hørt om en annen far som klagde på stolen han satt på mens kona fødet. "Skikkelig vonde stoler her altså".
Jeg kom på en annen ting, det var ikke under fødselen men på termindagen... Prata med pappan til lucas på msn og sier ja i dag har jeg termin da, hvorpå han sier: ja drar du på sykehuset nå eller??
Haha nei jeg drar vel på sykehuset når riene starter jeg svarte jeg da og han bare åja daså.. Han trodde jeg skulle føde da han siden det var jo termin og greier hehe:)
Det var vel ikk så morsomt, men vi kom på sykehuset tidlig på morran for å bli satt igang etter 16 dager over termin, og da riene endelig begynte lurte sambo på om jeg kunne ta det litt kjapt denne gangen så han slapp å få bot i år også (han fikk ikk lov te å gå fra meg). Akkurat da va jeg ikk så veldig glad i han nei :)
Jeg hadde styrt fødsel med første og visste at det kom til å gå enda raskere med nr 2 (hadde ikke rier..). Jeg stod å byttet bleie på nr 1 kl 07.15, og da kjente jeg at nå kommer nr 2. Jeg fikk skiftet ferdig, gikk inn til mannen min og spurte: skal du stå opp snart? Nei, jeg er så trøtt så gi meg ett par timer til.. (hører til at alle hadde ekstrem omgangssyke så vi hadde hatt diare og oppkast over 1 uke og var utslitte alle sammen..) Jeg får dra på sykhuset alene da. Ringer deg når han er ute.. Da kom han seg kjapt opp!!! Han løp innom en nabo og fikk lånt ett par håndkler og teppe og fikk dyttet meg inn i bilen. Han var helt stressa for det var ikke vanskelig å se at ungen var på vei ut.. Han satt på varselblink og hylte til meg i det han rallet ut fra parkeringsplassen; søler du i bilen så får du vaske selv!!!! Der satt jeg med håndkler og tepper mellom bena og holdt igjen så godt jeg kunne...Mannen min stoppet foran hovedinngangen på sykehuset og fikk meg ut, og da kom ungen også... Han var visst så dritt lei av å vaske siden vi hadde vasket alt som var av sengetøy og puter og dyner, så han orket ikke tanken på å måtte vaske ut bilen også:-)
Kom på enda en ting jeg, som skjedde da førstemann ble født:-)
Jeg skulle på død og liv ikke la sambo se mellom bena på meg når babyen ble født, og det ble ganske naturlig begrenset ved at jeg brukte hodet hans til å holde meg fast i da jeg holdt på med pressriene.
Etter 1t og 45 minutter med pressing er endelig gutten ute. Jeg holder visst fortsatt hodet til sambo fast inntil meg, for mens jordmoren løfter opp vidunderet og slår han i rumpa for å få han til å skrike, kommer det fra sambo; PRESS, PRESS!!
Dere er utrolig vittige! Jeg ler!
Jeg våkna med rier en lørdag morgen, fortalte det til kjæresten, men tok det ganske rolig, regna med at dette ville ta litt tid. Riene var der hele tida, jeg skrev opp hvor lang tid det var mellom de og slikt. Kjæresten fant da ut at han måtte ut å kjøpe en blender. En blender!! Javel, så han gikk ut på jakt etter en god blender, da. Greit nok det, jeg var ikke stressa, men synes det var et snodig valg. Han skjønte virkelig ikke at det var baby på gang før jeg ba han om hjelp til å ta tida, da var det sånn 5 minutters pauser.
På sykehuset fant vi ut sammen med jordmor at vi skulle prøve badekar. De tappa i vann og gikk ut, så vi fant ut at vi ville hoppe opp i karet begge to. Så der satt vi og hadde kvalitetstid, men jeg måtte opp etterhvert for å få litt akupunkturhjelp da det gikk litt for sakte med åpning. Kjæresten slang et håndkle rundt livet, klar til å hoppe i karet på øyeblikks varsel. Men vi fikk beskjed om at vi ikke fikk badekarfødsel likevel, da jeg måtte ha drypphjelp for pressrier. Men kjæresten sprada fortsatt rundt i bar overs med håndkle rundt livet på fødestua. Jeg tenkte han ville få på seg fillene, men neida! Måtte tilslutt nevne at det ble ikke noe bad på han, han kunne likegodt ta på klær, han var lett forvirra da. Synes på en måte jeg kunne ta meg av avkleddheten den natta.
ei venninne av meg visste ikkje ka kjønn det var på ungen sin,men hadde hatt ein følelse av at det kom til å bli gutt. Så når fødselen er igang og ho har komt så langt at ungen var komt ut ,spør ho jordmor :Er det ein gutt?? ho vart litt forfjamsa då jordmor seier: Nei..
så ho utbryter: Jamen, ka e det då??!
Min mann tror jeg ikke sa eller gjorde noe spesielt morsomt under fødselen.Men han trodde meg ikke da jeg sa at vannet hadde gått,at jeg hadde rier ( selv om jeg sto krøket) og ble ganske sur da vi måtte inn på sykehuset tidlig på morgenen.Han var så trett..Sier han,mens jeg hadde sovet en time eller noe den natta...!Og ja,fødselen var igang =)
Men min far var ganske "fin" da den ene storebror min ble født.Eldste bror min brukte 18 timer på å komme seg ut,så han reknet med at det ville ta litt tid denne gangen også..Og siden han ikke røkte eller noe så måtte han ha en unnskyldning til å gå ut av fødestuen et øyeblikk!!Så han glemte fotografiapparatet i bilen MED VILJE!For da hadde han en grunn til å gå ut å få en liten pause!!Men det gikk ganske fort,så han fikk ikke den pausen...
Når jeg ble født trodde han IGJEN at han hadde goood tid,og da de ringte fra sykehuset og sa at nå var det igang ( moren min var innlagt pga masse rier over lang tid og seteleie) tok han seg god tid på veien inn!var innom en bensinstasjon å kjøpte seg litt mat og en avis!Han ble gratulert med piken på gangen på vei inn til min mor som IKKE var blid på han...Hun rakk ikke å få epidural en gang,og fødte meg i seteleie med bena først uten smertestillende på 45 min..!!AU,AU !Mor min sa forresten bare " ka blei det?" med morsk og sint stemme etter jeg hadde kommet ut ;-)
Utrolig morsom tråd =)
Mannen min kjørte forresten på rødt lys etter den første ultralyden!!Var litt gira ;-)
morsomt og morsomt.. men min samboer sovnet i senga der jeg skulle føde. Men jeg lå bare i en vanlig sykeseng under riene. Jeg hadde haglerier og samboeren min var såå sliten. Husker jeg kastet ting på han men ingen reaksjon for å vekke han. Endte i keisersnitt.
Han ? sliten ?? Hva med meg?
Med andre keisersnitt var det første han sa når han kom med babyen våres var at han var såå sulten. Så han stakk med en gang å spiste. Kanskje ikke morsomt...synest vel egentlig det ikke er morsomt , men en god historie om håpløse menn..
Vel ikke morsomt der og da, men FRYKTELIG dårlig timing, JEPP!!!
Vi måtte med ambulanse til sykehuset etter at vannet gikk pga seteleie. Dette var på natten. Vel inne på fødestuen og mens jeg hadde rier med 4 min. mellomrom, kommer det fra mannen min i nabosenga: -Denne madrassene er jo skikkelig dårlig og dette teppet er alt for lite. Jeg fryser noe *****...
Da jeg ymter frampå at jeg kanskje ikke har det så fortreffelig selv heller- tok han IKKE hintet, nei. Senere samme natt kommer JM og JMstudenten inn, hvorpå de må snakke HØYT fordi han snorker!!! Hun bare så rart på han og ristet på hodet, mens hun sa: -flott med så mye støtte og oppmuntring, hæ? Håper han er mer hjelpsom senere...
Vel, senere med tette, tette rier, hvor jeg er helt utmattet og står lent over sengeryggen presterer han å si.. -Just walk it off, Baby.
Gjett om noen tenkte: Føde! det bør mannen selv få oppleve!!!!
Når svigermor kommer inn etterpå spør hun MEG hvordan det går, hvorpå HAN sier, -joda, takk, men er så fryktelig dårlig i ryggen og trøtt, senga var skikkelig dårlig.
Tror det var noen da som IKKE var særlig stolt over gutten sin da,ja...
Mannen min satt med ryggen til meg under mesteparten av åpningsriene og så på TV. Det var helt greit for meg, jeg hadde ikke bruk for noen, lå bare og konsentrerte meg om meg selv. Men fra tid til annen registrerte jeg at han så på Home and Garden Television - en kanal bare om hus og hage. Episode etter episode om oppussing og planting, i noe sånt som 20 timer i strekk.
Men da jeg trengte ryggmassasje var han flink og gjorde som han ble bedt om.
Da pressriene startet, ba jeg ham om å telle for meg, og da var han nok glad for at det var bruk for ham, for han satte seg rett ved siden av meg og brølte av full hals: ONE! TWO! THREE! FOUR! .......
(Det hører egentlig med til historien at da Snups fylte ett år, kom Home and Garden Television til OSS. Svogeren og svigerinnen min har et hus som de kom for å filme, og vi feiret fødselsdagen samtidig, så vi kom på TV alle sammen!)
Samboeren min gjorde ikke noe morsomt, utenom at vi spøkte og tulla litt oss i mellom. jeg har en liten historie om pappaen min, da kona til min eldste bror skulle føde barn nr. 3.
Vannet hadde gått klokka to på natta, og dette var i januar, så derfor var det ganske kaldt ute. Mamma skulle være med på fødselen, så storebroren min banka på døra hjemme, denne januarnatta. Pappa åpna, og min bror sier da at vannet har gått!! "Åh, faen!" sier pappa da. Han trodde at det var vannrørene som hadde frosset. :P
Dette er ikke fra fødselen, men et par mnd ut i svangerskapet. Vi var så heldige å bli gravid med en gang vi begynte å prøve. Var litt kvalm i de første mnd,så sexlivet gikk jo fra mye i "prøvetiden" til ikke noe.... En kveld vi da slapper av foran tv sier min kjære tankefullt: Jeg synes det er veldig bra at du ble gravid fort og sånn altså... men jeg skulle ønske vi kunne prøvd litt mer......:p
Mannen min var aller mest opptatt av parkometeret utenfor. Vi kom til føden i 4.30 - tida på natta, og han hadde fått med seg at etter klokka 8 om morgenen kostet det penger å stå parkert. Han spurte jm stadig vekk om fødselen kom til å drøye, og da klokka nærma seg 8 var han så nervøs for at han ikke skulle rekke både fødselen OG putte på penger i tide at jeg gaula: "bare gå ut duuuuu" gjennom lystgassmaska. Gutten ble født 08:11. Resten av tida på barsel var også preget av dette parkometeret, som måtte fylles på med jevne mellomrom, og han satt stadig og telte på fingrene når han måtte ut neste gang... mhm - fokus var der det skulle være :p
Her gikk vannet kl 7 på morgenen og jeeg jublet over at det endelig var igang, men mannen var mest opptatt av at det ikke ble noen EU-kontroll på bilen kl 9.......;)hehe..
Et par dager før hadde vi kikket en komifilm hvor en mann gikk og sa "whoosaaa" for å roe seg ned(litt meditativt) og den syntes jeg var skrekkelig morsomt, men det var ikke morsomt når mannen sa det under hver rie og lo så han grein;)
Under fødselen filmet han og jeg fikk ikke med meg kommentarene før etter 3 dager når jeg kikket på filmen...."Jaja, her ligger hun, stor og flott som en stor strandet fisk;)" (Han har fått betale dyrt for den tabben:)
Vi holdt på i ca 40 timer..var en lang og hard fødsel..
Var bare meg oo pappan på sykehuset...på mårningen sa jeg at han kunne ringe å be moren sin komme,hvis han ville...tenkte at det kunne være greit at han også hadde litt støtte..vi var ganska oppgitte etter litt dårlig behandling på sykehuset.
Så når moren var kommet,gikk han å la seg på rommet for å få litt søvn..var dønnsliten etter alle disse timene med en vrang fødende kjæreste(!) :)
Han sov en times tid,så kommer han i fyr og flamme inn på rommet der jeg lå å roper: Koffer har dåkker ikke vekket meg???????? Høyt!
Ble pinlig stille på rommet,og ingen skjønte noe......
Da kommer forklaringen hans:Han var sikker på at babyen var kommet og at han hadde gått glipp av alt...men neida,der lå jeg og ingenting hadde forandret seg siden han gikk....
Tre timer etter dette kom snuppa! :)
Jeg har ikke noen mann jeg da, så min besteveninne skulle være med på fødselen. Vannet gikk 10 dager før termin, og jeg ringte henne kl 6 om morgenen. Jeg ringte og ringte, men det er jo typisk at hun ikke tar telefonen!!! Typen hennes våknet imidlertid da jeg ringte på nytt, og hoppet opp av sengen: "Det er Matja!! Det er Matja!!" mens han hoppet opp og ned på gulvet. Han har to barn fra før av, og skjønte vel at et var noe på gang. Bestis spratt opp av sengen, og jeg fikk fortalt henne at vannet hadde gått og at jeg skulle reise på sykhuset og at hun kunne komme dit.
Før jeg reiste stod jeg tannkosten i hånden og tenkte at jeg kunne ha brukt for den. En tannkost?? Jeg hadde ikke pakket noen bag, for jeg skulle jo føde på overtid jeg.... Hehe:)
Bestis løp inn i dusjen, sminket seg (Det kunne jo hende at hun fikk tid å reise innom jobben i løpet av dagen!), og tok med en deodorant! Skjønner fremdeles ikke hva hun tenkte på med den deoen, men men:)
Ellers skjedde det ikke så mye den dagen. Vi ble sendt hjem igjen fra sykehuset og satt hjemme hos meg og så på gullrekka på nrk 1 og 2 venninner satt med mobilen og tok tiden på riene! Hehe:)
Jeg sa visst noe veldig morsomt; "Gu, så vondt det gjør! Jeg håper virkelig ikke det blir vondere enn dette, for DET gidder jeg ikke!"
Jeg sa det på spøk, men hele gjengen ler av meg og lurer på om det ble vondere? ;-)
"Samboer sa: "Luke, I am your father"
Mens jeg lå å pusta inn i lystgassmaska.....haha...:D
hjalp veldig, fordi jeg begynte å le slik at jeg glemte helt riene :D
Sistah
"
AKKURAT det sa samboeren min og når jeg lå og pustet inn lystgassen! hehe...
På vei til sykehuset: "Nå får du ikke la vannet gå i bilen assa! Det er Recaro-seter!"
I parkeringshuset:
Jeg fikk en skikkelig ri og måtte holde meg fast i bilen og det ble svettemerker på den der jeg hadde holdt. Han: " Åååå neiii! Se hva du har gjort med bilen da!" Og polerte for harde livet for å tørke det vekk!
Jeg ler så tårene triller. Det morsomste jeg har lest på lenge! OG nå venter jeg spent på om mannen min kommer til å si noe morsomt under fødselen vår, som er om kun kort tid. har gitt ham et par tips om hva han IKKE bør si etter at jeg har lest denne tråden :) F.eks. at jeg ligner hun i Exorcisten!! Håper det kommer flere godbiter her!
Mye artig her, min bedre halvdel sa vel ikke så mye festlig, men på noe tidspunkt da det begynte å gå litt hardt for seg, registrerte jeg at han kommuniserte med lege og jordmor over hodet på meg om hva som skjedde, var fristet til å si "hei, dette handler om MEG, jeg vil involveres". Men var litt for langt inne i begivenhetene, så det ble med tanken.
Da jeg hadde lagt med pressrier i 25 min og var ganske stressa. sa jordmor "nei, nå må du få han ut"........ jeg pressa SÅ hard at min mann så "nei nå må hun få slappe av litt, hun er jo helt rød i ansiktet, ser ut til at det sprikker snart"...................
hihhi litt herlig da...
Dette var jo ikke noe han sa, men noe han (vi) gjorde.
Jeg stod på badet med rier og skulle pusse tennene før vi reiste til føden, var nervøs og hadde ganske vondt, så jeg begynte å kaste opp i vasken. Mannen var på kjøkkenet og gjorde ett eller annet. Plutselig hørte jeg at han også begynte å spy. :O)
Han hørte lydene fra meg, og var vel passe overnervøs selv stakkar.
Under fødslene sa han ikke stort. Han vet av bitter erfaring at jeg blir ganske agressiv når jeg har vondt, så han holdt klokelig kjeft.
Men, 9 måneder i forveien så tok jeg jo en test. Den tok jeg ganske sent på kvelden. Han lå og sov. Jeg hadde knapt tatt buksa på meg før et blått kryss lyste ut. Jeg ble helt skjelven når jeg så det. Tok med meg testen inn på soverommet og hvisket med sprukken stemme:
"Gubbe... gubbe... du må våkne"
"Øhffffzzzznnnnnnggggghhhh"
Litt høyere:
"Du må våkne. Det er viktig."
"Mmmmzzzzsckalschovenåååmmmzzz"
Hysterisk i stemmen:
"Stå opp! NÅÅÅ!"
Irritert fra senga:
"Hva er det du maser om?zzzzz"
Jeg går i fistel:
"Jeg er GRAVID!!!!!!!!"
"HÆ?!"
Og der spratt han opp av senga. Har aldri sett noen våkne så fort, hehe:P
Litt intærn da, naboene våre har innekatter som de er ute i bakgården og lufter nå og da. Og noen dager før fødsel sa mannen min"Fatter ikke poenget med de kattene der, kan like gjerne kalle de marsvin". Noe jeg begynte å le noe så sinnsykt av, fordi han altid kommer med sånne rariteter. Så under fødselen mumler jeg noe om at "faen er vitsen med å sende så jævlig mange folk inn her heletiden da" Hvorpå han sier "Ja, de kunne vel sendt inn et marsvin", hvorpå jeg da lo i en time (ganske høy på endorfiner" -JM så bare rart på meg og rista på hodet)
Og så
Jeg sitter oppe i tre timer på natten, tror jeg har kynnere, innser det er fødsel, går for å vekke mannen min. Skriker og brøler, rister, slår og biter, uten at han våkner. Får tilslutt liv i ham.
Meg- Du må våkne det er noe på gang
Han- *mumler* noen på gangen?
Meg- Nei, då må VÅKNE jeg skal FØDE
Han *hiver seg opp av sengen* HÆÆÆÆÆÆ, JAMEN DA MÅ DU STÅ OPP DA!!!
doh!
Så kjører vi da noe sinnsykt feil når vi skal til sykehuset. Stakkars mannen min har null retningssans og hadde planer om å kjøre frem og tilbake fra sykehuset noen ganger på kvelden så han lærte seg veien. Men det rakk han altså aldri. Vi skal fra Olso til ahus, jeg registrerer så vidt at vi kjørerforbi tusenfryd, og spør "eh er ikke dette feil vei" neida sier han, og jeg driter i det, mest opptatt av å puste. Tilslutt innser han at han har kjørt veldig feil, springer på en bensinstasjon for å finne ut hvor vi er og høre om de vet veien, noe de ikke gjør. Kommer tilbake i bilen, ringer 1881 kartopplysning og nermest skriker. "VI SKAL FØDE OG ER I VESTBY HVOR SKAL VI KJØRE" ehm, nei si det. Stakkar mannen min han var LITT stressa:p
da jeg skulle hen når fødselen var igang gadd han ikke være med. kunne jo være vi ble sendt hjem igjen. så han jobbet heller på taket.
da vi kom (og han endelig var med) (var der borte 3 ganger) bort begynte han å diskutere med jordmora hvordan han hadde vært "jordmor" da katten vår fikk kattunge.........
Kanskje ikke sååå morsomt,men..:) Og heller ikke fra føden, men litt før:)
Jeg hadde hatt smerter i ryggen i et par døgn, og ligget våken om natta. Hadde selvfølgelig også holdt han våken da, for det var j... vondt. Jeg ville ikke ringe sykehuset, for det var smerter i ryggen, og jeg mente rier skulle kjennes på magen;) Den tredje natta jeg lå våken og stønnet av smerter (og nå var det ganske så ofte, hehe) så sa han: "Nå ringer jeg sykehuset. Og hvis ikke det er babyen som er på vei nå, så får du være stille, for jeg klarer ikke å gå på jobb en dag til uten å få sove!!!" Da begynte jeg og le, og sa at han kunne få lov å ringe hvis han absolutt trodde jeg skulle føde... (tenkte at han må bare dumme seg ut for min del,hihi) Han fortalte dama på føden situasjonen, og vi fikk beskjed om å komme dit. Vi dro dit, og det viste seg at jeg hadde 7cm åpning, og JA, det var rier jeg hadde:P "Puh, da kan jeg ringe og si at jeg ikke kommer på jobb..." , og så satte han seg ned i en stol inne på fødestua og der sov han i maaange timer... Spørs om han var sliten av å sitte våken med meg i 3 netter, hihi:P
nå har jeg sittet her og skrattet av alle de fantastiske historiene deres. Har også blitt litt lettet over å høre at det ikke bare var min man som satt stille i ett hjørne og bare betraktet....
Jeg hadde rier i 2 1/2 døgn før småen kom...den siste kvelden var det jo helt ekstremt,og jeg la meg i sengen og sa til min elskede at han måtte ta tiden på riene....javel,det kunne han gjøre,men det skulle skje på følgende måte;bare skrik du sa han,så kan jeg sitte i stuen og se tv.....-.jeg skreik til jeg var blå gjennom hele riene og gubben satt i stuen og tok tiden...da riene var laaaaaaaaaaaange og tiden mellom var kort og jeg sa at nå må vi reise fikk jeg til svar;må vi reise nå???jeg har akkurat begynt å se en film,og den virker dritbra!!!!
I tiden før hadde han fantasert veldig om hvordan det var når vannet gikk..han hadde nemlig sett på at det plasket voldsomt rett i golvet..jeg trodde ikke det,og selvfølgelig ble det en liten diskusjon av det...etter 4,5 timer på sykehuset skulle han hjelpe meg opp,og PLASK,der gikk vannet...gubben kikket på meg med store øyne og sa;der ser du!!!det var akkurat som på film!
Jordmoren kikket rart på han,og selv om jeg hadde det vondt som....måtte jeg le..det var helt ubetalelig...
da fødselen med nr 2 hadde startet,var fremdeles hjemme...
var gubben os et vennepar og hjalp til med å sette opp et dukkehus...
hvor er _____ spurte veninna mi,nei hu ligger hjemme med veer....
hææ sier hun da,du må da komme deg hjem...
men han ble han...
var greit for meg,likte meg alene jeg...
da vi skulle dra på sykehuset mange timer senere satte pressriene inn for fullt da jeg reiste meg opp..jeg la meg ned på sofan igjen og skrek høyt til gubben,ring ambulanse,ungen kommer...
hadde på meg skjørt,han løfta opp skjørtet og dro trusa bort og titta inn...
ut på badet sa han,her kommer det masse gørr...hehe...
han stressa fælt da ja,lett å forte seg ut på badet med pressrier,not...
ble en hjemmefødsel gitt...
han holdt hodet kaldt ja:-)
Da riene mine starta 5:30 på morran, vekte jeg samboeren min å sa: Nå har jeg begynt å få rier (9 dager på overtid), og da sa han bare "hvordan skal dette gå, da?" åsså sovna han igjen !! :D
Når jeg vekte han rundt 9:30 å fikk han opp, så syns jeg han var så veldig rolig....han hadde nemlig glemt at fødselen hadde starta!!! :D utroli! snakk om å være trøtt....:)
Jeg kan ikke huske så mye han sa men jeg husker noe han gjorde....
Min kjære jobber inne helse og er veldig glad i sånne dispenere med desinfisering middel på. Av en grunn klarte jeg ikke lukten da jeg endelig havnet i en fødeseng. Men jeg holdt på å klikke for han klarte ikke la være å ta seg en dusj på hendene hver gang han tok turen til vasken. (Siden rommet må ha vært det minste på Ullevål, så sier det seg selv at han var innom temmelig mange ganger....)
Jeg gjentok gang på gang at jeg ikke klarte lukten og han ble like lei seg hver gang for han gjorde det uten å tenke seg om. Men jeg har mine tvil om at han ikke var ved bevissthet i gjerningsøyeblikket for han sluttet å gå til vasken men luktet mistenkelig mye sprit på hendene da han kom ut fra toalettet og han var der temmelig hyppig.....Synes jeg ser han på do med håndspriten hehe
Dritgøy tråd:))))
Mannen min overvar alt til ungen var ute, og så kom morkaka, hvor han da skrøt høyt og tydelig: Næææh se så fin den er!!!!!!!!!!!!!
Jeg trodde han var blitt koko, men han mente det....
så morsom lesning for meg som sitter her alene på natta;) Får noe å le av ;)
Sambo her sa ikke så mye.. rakk egentlig ikke å si noe annet enn "Oi, det er ikke noe rart at du hatt litt vondt"... da fikk vi vite at det var fødsel på gang.. noe vi ikke viste.. ( trodde det var kynnere.. men neida.. 9 cm åpning hadde vist jeg).. Kan ikke huske noe annet iallefall.. ;)
Men.. håper noen flere kommer med noe morsomt.. for det var moro å lese..
Ja.. nå skrev jeg mye rart her.. litt trøtt..
Min mann måtte også på gangen under setting av epidural. Siden jeg hadde doble og triple rier, og de ville bedøve imellom dem, tok det sin tid. Samtidig bomma de flere ganger, og måtte lokalbedøve flere ganger. Mannen stakk hodet inn og lurte på om ikke de var ferdige snart:p
Fikk også lystgass, som mannen ble overtalt til å prøve. Første gangen fikk han det ikke til, og sa bare at det ikke virka. Andre gangen han prøvde, kom det "den virka ikke nå heller... OJ, der virka den!"
Min kjære var litt satt ut under fødselen, så han gjentok stort sett bare det jordmor sa, men etter at snuppa var født og jordmor hadde sydd de nødvendige sting skulle jeg opp å stå og ta en dusj. Blodet bare rant....selvfølgelig, og sambo ropte ut, "herregud, hun må ha sydd feil, se som du blør!!!!" Haha, måtte spørre han om han virkelig ikke hadde fått med seg at det nettopp kom en 4 kg baby ut derifra:-)
første fødsel:
da vi kjørte på vei til sykehuser. og jeg beklageligvis presterte å sutre et øyeblikk fordi jeg plutelig kom på at dette skulle bli noe inni helvete vondere. presterte min mann å si: "jammen du må ikke gråte nå det er jo nå det spennende begynner" og han var virkelig begeistret i stemmen og blikket. kunne selvfølgelig ha kverket han der å da men han kjørte bilen.
da det var som verst på sykehuset og jeg sto i bue, klarte han og spørre meg om han skulle ringe min far, så han kunne sitte litt hos meg. noe jeg ikke var serlig interesert i.
da pressveene hadde begynt begynte han og jordmor å å snakke om snuppa hadde sjans til å rekke barne tv. ooooooooh da blei jeg sint. i ettertid er dette ting jeg flirer av og snuppa rakk litt over halve barnetv. hihi
andre mann.
mannen min er liverpool fan. og da jordmor tilfeldigvis hadde samme etternavn som en av spillerne på liverpool. og snakket gebrokkent var det vist noe han følte for å spørre om. jo da hun var vist tanten til denne spilleren og min man helt i ekstase.
da jeg fikk epidural fordi jeg var så utmattet, og fikk beskjed om å hvile, fant min mann ut at siden han var så fryktelig sulten og det var minutter unna at bensinstasjonen åpnet kunne han stikke ned dit å kjøpe seg en pølse. og det gjorde han jeg sovnet en liten stund og han var tilbake 15 min etterpå. men cola, og vg. pølsen var spist opp. haha.
den mannen har noen glipper men resten var han fantastisk.
Vi dro inn tidlig til sykehuset fordi vi bor et stykke unna, og ting hadde ikke kommet helt i gang. Vi forberedte oss på en langt opphold og jeg ba mannen min kjøpe et blad til meg nede i kiosken. Jeg nevnte visst KK. Joda, han kjøpte KK til meg han, men det var KK-Kropp: Og på forsiden med store bokstaver stod det ; SLIK BLIR DU SLANK ETTER FØDSELEN!!!!!
Han ble passe flau, og jeg og jordmora lo godt av ham... ;)
(og jeg gikk jo ned noen kilo den kvelden....)
oh glemte helt den beste kommentaren. den kom fra legen kort tid etter fødselen.jeg ble spurt om jeg ville ha flere barn. ja svarte jeg mens mannen min ristet på hodet. han ville ikke ha flere(jeg hadde komplikkasjoner i sv. og dette hadde skremt gubben) da svarte legen: " hvis ikke han vil ha fler så får du bytte han ut, og så flira han godt"
høer med til historen at dette var legen som hadde hatt oppfølginen med mit sv. og viste at dette bare ville bli flira av.
Noen dager før fødselen tvingte jeg kjæresten til å lese litt om fødsel og sånn, for at han skulle være litt forberedt på ting og tang. Han som bare er 18 år vet jo ikke akkurat mest om fødsler. Han hadde lest at noen ganger bæsjer de fødene, og mens jeg låg der med heftige rier spurte han; Har du bæsja eller klarer du å holde igjen? Jeg såg ikke bort på han en gang..!!
dagen før jeg fødte hadde jeg klaget over ryggen i 2 dager, og plutselig gikk det opp for meg at det var rier siden slimproppen gikk. Jeg ringte kjæresten, men jeg kunne jo ikke forstyrre han midt i fotballkampen, så han skulle ringe igjen etter den.. Det gikk forsåvidt bare 2 sekunder før han ringte og var helt hysterisk og var så og si på vei rett til sykehuset. Men han kom bort til meg og vi var fortsatt hjemme 5-6 timer.
..og fortsatt viser han et arr i øret jeg uheldigvis lagde midt i en ri.. stakkars, det øret slutter visst aldri å ha vondt:P
...Og, når Isac endelig var ute, og pappan hadde fått holdt han i hånden og sånn, skulle bare pappan bort å vaske av seg på hendene mens jm sydde meg... da måtte han på andre siden av sengen vår. Han gikk bort, vasket hendene og skulle gå tilbake. DER hoppet han høyt! Han såg jo rett ned, noe han kanskje ikke skulle gjort..:P
Under min første fødsel:
Dette skjedde rett etter fødsel da. Hadde holdt på i 18 timer, så var nok ganske trett begge to. Men da jeg skulle i dusjen rett etterpå regnet jeg med at sambo var rett bak meg, men ingen sambo å se. Mistet mye blod, så jeg var ganske svimmel og holdt på å besvime. Ropte og ropte, og endelig kom JM inn og fikk holdt meg oppe mens jeg dusjet. Når jeg da var ferdig kom endelig sambo valsende i gangen med en kaffekopp i hånden. Spurte sint hvor han hadde vært. Joda, han hadde gått og fått seg litt kaffe og en brødskive, for han var så utrolig trett og sulten. Hadde jo vært så utrolig slitsom og tøff denne fødselen...for ham...!!
Under min andre fødsel..som gikk betraktelig raskere..:
Riene begynte akkurat når jeg skulle legge meg, og vannet kom rett etterpå. Denne gangen fikk mannen sove til rett før vi skulle reise til sykehuset. Måtte levere eldste av hos foreldrene hans. Listet oss fint inn, og mannen stakk inn hodet på soverommet deres og sa hva som var i gang. Da var det en litt stresset svigerfar som spratt opp. Løp rundt på kjøkkenet der og begynte å stelle i stand frokost, og pakke ned masse håndklær til oss?? Stakkar, var nok litt for gammel til dette.
Må bare nevne at jenta mi kom 3,5 time etter vannet gikk og 1 time etter at vi kom på sykehuset. Så frokost hadde vi nok ikke tid til.
Han sa i grunn ikke så mye som var artig,men husker første gang da jordmor skulle kjenne på meg nedentil,så grep samboer det første og beste bladet som lå på bordet og gjemte seg godt bak det,ville IKKE se på det nei :=) (syntes det så så vondt ut)
Og når jeg skulle prøve lystgassen,tok han masken og tok en sup selv,hehe.Han var veeeldig nysgjerrig på om det var noe tak i lystgassen;)
Jeg har jo ingen mann men hadde med mamma og ei venninnde:)
Det var ikke så morsomt det mamma sa men mer reaksjonen min på det for midt i pressriene sier hun at nå kommer snart den store gutten din(han var estimert til å bli rundt 4 og en halv kilo) og da begynte jeg å hylgråte mens jeg ropte at: jeg vil ikke at han skal være stoooooooooooooooooooor :)
Det er visst ikke bare pappaer som blir litt" forstyrra" når det fødes.
Da jeg skulle ha nr.2, ringte jeg mormor som skulle passe storesøster. Hun bor en times kjøring unna. Jeg sa jeg lurte på om det var noe på gang. Vi pratet litt frem og tilbake og ble enige om jeg skulle ringe senere hvis det skjedde noe mer..... hun har født en haug med barn selv og burde vel bare satt seg i bilen og kommet. Jeg måtte jo ringe igjen.ganske snart.. trodde jeg skulle føde på trappa..vi rakk det til slutt.
Da jeg fikk førstemann var min sambo så trøtt, at han la seg i en seng ved siden av badekaret på føden. han var så trøtt.. han sovnet på gulvet på fødestua etter at gullet var født.
Veene tiltok ved leggetid i 24-tiden på natta. Da vi hadde lagt oss sa jeg:" uff, nå gjør det så vondt at jeg ikke får sove" hvorpå mannen svarer "det er jo ikke noen grunn til at jeg ikke skal få sove..."
Ja så da gikk jeg ut i stua - tenkte at dette kom sikkert til å ta lang tid.
På morgenkvisten når gubben står opp og det gjør VIRKELIG vondt, og jeg sier at gurimalla, nå er det sååå voooondt - mannen svarer med at "det skal gjøre litt vondt vettu jenta mi",så går han og henter Aftenposten, koker seg egg, drikker kaffe og koser seg med avisen inne på kjøkkenet. Han får først fart på seg når vannet går og vi må haste avgårde på sykehuset.
Utenfor Ullevål er det såvidt han vil parkere utenfor kvinneklinikken, for han er så redd for å få bot,"slipp meg av her, jeg har ikke tid til å lete etter parkeringsplass ??#?#¤" gauler jeg.
Vi får tildelt en fødestue med en visstnok helt ny fødeseng. Da jeg kommer inn og får "lagt meg til", ser han det som sin oppgave å niskravle med jordmoren om vær og vind, mens jeg sliter som bare det. Kongekommentaren er når han ser seg rundt i rommet og blid og fornøyd sier til jordmoren :"jammen du, så fint det var her da, ja nå føler jeg virkelig at jeg får igjen for alle skattepengene mine!"
Jeg trodde jeg skulle dø av flauhet!!!!!
Midt under pressriene mine, så begynner han å slite og dra i klærne mine." I all verden hva er det du driver med ??"sier jeg. "Øh...hm...det ser så varmt ut." Følte det mest som en irriterende flue akkurat da som halte og dro i genseren min mens jeg sleit livet av meg for å føde ungen.
Kjempemorsomt lesestoff dette her :) Menn er noen rare dyr!!
Dette skjedde da min mor og far var på sykehuset for å få meg. Pressriene var godt i gang, jordmor hadde i over 20 min oppfordret min mor til å presse. " Å press, press nå..." Min far satt på en stol ved siden og holdt min mor i handa. Plutselig utbryter han, med sammenbitte tenner og knallrød i ansiktet: "Hvis den ungen ikke kommer ut snart så driter jeg i buksene!!" Snakk om å leve seg inn i andres situasjon!! :)
Dette sa mannen min rett etter første mann såg dagens lys: Skal han sjå sånn ut???? Gutten hadde fått conehead etter å stått å stanga ei stund i åpningen, jordmoren forsikret han om at hodeformen ville bli normal igjen. Husker eg tenkte herre gud, går det ann. Her hadde eg akkurat pressa ut verdens nydeligst gutt, og så er det det første han kommer på å si...
Jeg skulle på død og liv IKKE ha epidural, da jeg syntes det hørtes altfor skummelt ut. Sprøyteskrekk som jeg har. Og den er jo ikke akkurat liten, heller.
Jeg hadde veldig hyppige rier, så det var knapt en pause på mange timer. Jordmoren anbefalte meg på det sterkeste å ta epidural, for jeg trengte virkelig å hvile. Men jeg nektet plent. Den skiten skulle ikke jeg ha.
En god stund etterpå ser samboeren meg inn i øynene med et bedende blikk og sier: Kan du være så snill å ta den epiduralen? Jeg orker ikke mer.
Haha... søte mannen!! Han orket ikke se meg ha det vondt noe mer.
Det var midt under fødselen og jeg synes det var deilig at samboern strøk en kald klut over panna mi. Problemet var bare at samboern fant ikke klut så han brukte et badehåndkle...hehe..Skal si jeg ble ganske irritert når han begynte å gni det rundt i ansiktet mitt....haha....Han ble jo såååå forfjamsa stakkars, ville jo bare hjelpe meg så godt han kunne...hehe
Og mot slutten av fødselen når han hadde stått trofast ved min side hele veien, gikk han og hentet seg en stol og et fotballblad...Nå skulle det leses....haha...Det kan du bare drite i husker jeg at jeg ropte...KOM HIT!!!!!
Ganske komisk å tenke tilbake på egentlig.....Han er fantastisk far:)
På tremindatoen med nr 2 begynte jeg å kjenne noen murringer og lurte kanskje på om fødselen var igang. Men nei, det gav seg etter en times tid. Våknet derimot om natten med rier. Vekket mannen min som mente det ikke var noe stress, for de var jo ikke så vonde mente han... Jeg stod hvertfall opp og lot mannen min få sove. Utpå morgenkvisten ringte jeg moren min som skulle passe storebror. Litt senere stod både mannen min og storebror opp, og mannen min kunne proklamere til moren min om at han IKKE hadde sovet noen særlig!!
Når riene kom tette som haggel, ringte vi føden som sa vi skulle komme med en gang, man da måtte jo mannen min dusje først...
Etter MYE om og men skulle han hente bilen i garasjen, og jeg synes det tok utrolig lang tid. Grunnen: Han hadde dekt til passasjersetet med kladder, håndklær og 2 stk laken. Følte jeg satt en halv meter over setet.. Skulle ikke ha noe fostervann i denne bilen nei....
Det hører med til historien at jeg fødte 1 1/2 time etter ankomst sykehuset
På veg til sykehuset hadde jeg nokså bra med rier og vannet hadde gått, og av en eller annen grunn følte visst gubben for enda mer action.
Midt under en ri fikk jeg spørsmålet "Kan jeg få kjøre over fartsgrensa nå?"
Som dere skjønner er jeg vanligvis mer enn normalt opptatt av å holde fartsgrensa :-) Han fikk lov til å kjøre nokså fort for riene gjorde himla vondt, men med streng beskjed om ikke å kjøre så fort at lappen røyk i en ev. kontroll.
Fra første fødselen husker jeg ikke han sa noe. Men denne gangen er ganske fersk i minne da det skjedde for 5 dager siden. Ringte etter han om morgenen da jeg begynnte å få veldig vondt. Var lagt inn på grunn av lite liv og lite fostervann. Han mente han hadde tid til å reise på jobb først. Et par timer senere kom riene tett som hagel, ringte igjen og da skulle han komme. Han kom ca 1,5 time før ungen var ute. På slutten av riene begynnte han å bekymre seg for parkeringen, han måtte jo ut med parkeringslapp. Jordmora sa til han at ungen kom til å være ute i god tid før parkeringa gikk ut. Hun fikk heldt rett. 4 timer etter jeg begynnte å få sikkelige rier var lillegutt ute.
Ble sittende å vente da vi kom inn for de trodde det ville ta lengre tid. De fulgte boken over det normale etter en vannavgang...
Det var kjedelig for oss å sitte å vente så typen spør om det gjorde noe at han spilte litt på mobilen, helt klart at han kunne spille dette kunne jo ta opptil tre døgn. Ikke før sagt ja, så kommer det ennå en ri. Han ser på meg å legger mobilen bort. Og kommer bort til meg. En time senere er lillebror født.
Vannet mitt gikk hjemme i senga rett etter vi hadde lagt oss. Jeg vaska meg å hev på meg ei ny bukse. Rett før vi skulle sette oss inn i bilen kom en ny strøm med vann og jeg måtte inn å skifte igjen. Ganske stressa begge to. Kommanderte mannen å springe å hente den røde joggebuksa mi. Han kom opp igjen å når jeg skulle ta den på meg så jeg at han hadde tatt feil å at det var nattbuksa mi. Jeg sa at den kunne jeg jo ikke ha på meg. Han skikkelig stressa: jooo, drit i det!! med et skremt ansiktsutrykk. Hørest sikkert ikke så morsomt ut, men må le litt når jeg tenker tilbake på hele situasjonen:) stressa førstegangsforeldre:)
Mest av alt ville jeg dytte denne opp.
Opplevde ikke noe morsomt unna fødselen.
Men jeg gikk endel dager over termin og skulle inn til akupuntur på sykehuset for å se om de klarte å sette igang noe.
Jeg vet jo at sånnt tar tid og at fødselen mest annsynlig ikke statet der og da... Men sambo var visst av en annen oppfatning..
Han satte meg av, så kom han dinglendes MED sykehusbaggen!!
Jeg spurte hav han drev med?
Jo svarte han..Nå skulle vi jo inn og føde!
Jeg ble temmelig forbanna, noe han ikke skjønnte, jeg syns jo det var flaut å komme dinglende inn til kontroll MED baggen, skal legges til at han skjønte det etterpå, når vi ble sendt hjem.
Det var så innmari vondt, men ikke så vondt som jeg hadde tenkt meg. Jeg lå i sykehussengen min og konsentrerte meg om å puste, etter å først ha vært litt hysterisk. Lå helt rolig, pustet jevnt.. og da mannen nok syntes at det hadde gått litt tid uten oppmerksomhet, så sa han "sover du?"
Særlig, ingen som sovner med 7 cm åpning og ingen smertestillende!
Andre fødsel: (hadde hatt en adopsjon 4 år etter første fødsel)
Hvorfor adopterte vi ikke denne gangen også? Jeg liker ikke sykehus, altså.
Jeg hadde 8 cm åpning, og hadde bestemt meg for å ikke ha smertestillende. Mannen tørket svette og jeg nektet å legge meg på ryggen. Jordmor ville veldig gjerne det, men det er IKKE naturlig for meg å legge meg på ryggen og føde. Hun maste noen ganger om at jeg skulle legge meg, men jeg nektet. Mannen begynte å bli litt flau over meg, for jeg sa ikke nei på en veldig diplomatisk måte.
-Kjære, kan du ikke bare høre på de som har greie på det?
-De kan bestemme sine fødsler, jeg bestemmer når jeg føder!!!
(Han, rimelig desperat)-Men det er jo litt min fødsel også, da. Kan vi ikke bare følge reglene. Du skal få diamanter!!!!
Da fikk han en skyllebøtte, og ble bedt om å putte diamantene sine et visst sted.
- Du behøver ikke å være så slem! sa han da..
Stakkar, liksom..
Kort tid etterpå satte pressriene inn, og jeg presset halvannen gang før lille Julie var født. Jeg fødte stående, og tror at tyngdekraften hjalp henne ut. Hadde fødselen holdt på veldig mye lenger hadde det kanskje blitt skilsmisse! ;))))
Mannen min ble så lykkelig etter at anestesilegen hadde vært inne og gitt meg epidural at han ropte etter han. " Jeg skal aldri glemme navnet ditt"............... Flaut etterpå :o)
Min mann sa ikke noe morsomt men da broren min og sambo skulle ha sin første, (vannet hadde gått og de var kommet fram på sykehuset) sa han så kjekt foran resepsjonen at sambo måtte holde igjen han måtte på do og bæsje først. Det ble mye latter fra resepsjonen og samboeren sto igjen med et litt forvirret utrykk i fjeset mens broren min gikk på do.
Han hadde ihvertfall god tid.
hehehehe, gøy!
Jeg stod for det meste av snakkinga under fødselen, men mens jeg gikk gravid var mannen min veldig søt synes jeg. Jeg snakket om at vi måtte skaffe oss myggnetting til vogna, gubben lurer fælt på hvorfor vi trenger det. Jeg forklarer det er for å holde innsekt, katter osv ute av vogna når lille gutten sover ute. Gubben ser på meg med store øyne og utbryter: "Sove ute? Hvis han skal sove ute så skal jeg også sove ute!" Hahahaha, han trodde jeg mente bebien skulle sove ute på natta :)
Samboern min sa vel ikke noe morsomt, var vist litt sinna på slutten.
Etter det var overstått sa han at han hadde hatt lyst til å slå jordmødrene fordi han syns de var så harhendte med meg.
Får komme med min manns bidrag også da, selv om de ikke er like hysteriske som mange andre oppover her ;o)
Hadde hatt falsk alarm 2 ganger (hvorav gubben ble hjemme fra jobb den ene gangen) så da jeg vekket gubben midt på natta etter jeg hadde dusjet og kledd meg og det var 5min mellom riene sier han "er du nå sikker på dette?"
Kommer på sykehuset og blir innlosjert på fødsestue med både badekar og saccosekk. Han peker på saccoen og sier "er den til meg?" legger seg ned i den og sover videre :o)
...og så fattet han ikke hvorfor jm måtte stikke fingrene inn for å sjekke åpning for "kan de ikke bare se det da?" (trodde det var åpningen mellom kjønnsleppene det var snakk om)...
Vel, han sa vel ikke så mye morsomt. Når jeg tenker tilbake så kan jeg ikke huske at han åpnet kjeften en eneste gang i løpet av hele fødselen, selv om jeg antar at han faktisk gjorde det. Fokuset mitt var ikke på ham, for å si det mildt.
Men da vannet gikk med de to første var det tiiidlig om morgenen, og jeg kjente et knepp i magen og så pøste det ut. Begge fosterhinnene må ha gått samtidig, for det rant noe så innmari så jeg vraltet avgårde inn i dusjen for å la det renne av meg. Vekket mannen og fortalte at vannet var gått, javel sa han og sto opp og lagde seg deilig frokost med stekt egg på skiven og gudvetikkehva. I mellomtiden løp JEG rundt, med vannstrålen etter meg, og samlet sammen ting som skulle i bagen, ringte føden for å gi beskjed om at vi kom og ringte mamma som skulle være med. I mellomtiden spiste han frokost og leste avisen. Han ville jo bare være fornuftig og få i seg litt mat, han hadde hørt at dette kunne ta tid, men mat var det SISTE jeg tenkte på der og da altså!
Ellers husker jeg bare såvidt, kan faktisk ikke huske fra hvilken fødsel lenger men det var nok det samme for begge. Jeg ligger med rier, puster meg gjennom dem og stønner av smerte. Plutselig er rien over, og jeg åpner øynene (fødte nesten med lukkede øyne, liker best å ha øynene igjen under fødsel) og ser bort på ham. Der sitter en ung mann, gråblek i ansiktet, med hodet i hendene med et godt grep rundt det tykke håret og ansiktet over et bosspann, mens han puster forsiktig. Hvem kan bli sinna på noe sånt, selv om han ikke akkurat bidro så mye, så hadde han det i hvert fall ganske fælt selv også.
Første fødsel var mildt sagt lang, vannet gikk natt til torsdag og guttungen kom natt til mandag etter igangsettingsdrypp og utrolig mye om og men. I tillegg fikk vi en jordmor jeg hadde skikkelig dårlig kjemi med, og var ikke spesielt happy, for å si det mildt... Men ungen kom nå til slutt, etter en laaang dag. Min kjære tilbragte nesten hele dagen i en krok med boken sin (etter mitt ønske), hans beste kommentar den dagen var vel i grunn da jeg uttrykte at jeg foretrakk om han holdt seg i hodeenden - han svarte bare "eh, du vet at jeg har jobbet på gård?" Det hjalp veldig for meg som allerede kjente meg rimelig som ei ku der jeg lå... Vel, i etterkant mente han at jeg hadde vært litt i overkant krass mot jordmora, var ikke særlig fornøyd med den etter 4 døgn med rier!
Så var det tid for nummer to, og da trakk det også i langdrag fordi minsten tydeligvis ikke ville ut! En uke over tiden var jeg til kontroll, og siden jeg var totalt kake ville de tilby igangsetting, men det ble jo ikke den første dagen eller dagen etter pga fullt på føden. Gikk med sm rier og tok paracet, men ventet jo på denne igangsettingen... Noen timer etter kontroll nummer tre sluttet paraceten å virke, syntes jeg, og mammaen min prøvde å ymte om at det kanskje var ordentlige rier og fødselen som var i gang? Men det øret hørte jeg i alle fall ikke på! Utpå ettermiddagen ga min kjære beskjed om at siden jeg tydeligvis hadde vondere og vondere SKULLE vi til sykehuset, han ringte barnevakten og kommanderte meg inn i bilen. Men jeg nektet plent å ta med bag eller noe - var sikker på å bli sendt hjem igjen selv om jeg hadde så vondt at jeg satt en halvmeter over setet!
Da vi omsider kom fram hadde jeg 7 cm åpning og vi ble sendt rett inn på fødestua, hvor JM begynte å skru på varmeseng osv. Da kom det fra min (britiske) mann "Oh, these Norwegians just waste electricity all the time, don't they?" Han ventet at det skulle ta like lenge som forrige gang:) Og da minsten var ute, halvannen time etter at vi først løste parkeringslapp, kom det tørt fra mannen i mitt liv at "that was way too fast, I hardly got any reading done at all"!
Hehe,morsom tråd.
Sambo kom med noen "gullkorn" han også.
Bla da jeg lå og ropte som verst både "au" og "f*n" og en lang "jeeeesus".
Da kom de fra sambo "Bland nå ikke han også inn i dette her".
Og da jeg endelig var ferdig etter 5 timer sier han ivrig "Dette her gikk jo fort..Og det var jo ikke såå vondt så dette gjør vi kjapt en gang til"
Andremann ble født med øyebetennelse så øyne var hovne og hun så ikke akkurat pen ut.Sambo tar en titt på henne og konstaterer "hun ligner jo på en jeg jobber sammen med.Sikker på at jeg er faren?"
Hehe,la meg tenke....Ja jeg er sikker på at du er faren. :p
Min var overraskende LITE morsom under fødselen (vanligvis er han kongen av upassende kommentarer, men han var nok litt grepet av stundens alvor - og mangelen på søvn), men et par uforglemmelige ble det da. Vannet mitt gikk på fredag ettermiddag - rett etter at vi kom inn døra etter en shoppingtur. Jeg kommer inn på stua og sier at vannet har gått. "Nå igjen?" (uka før hadde vi fontene på badet fordi en pakning på slangen til vaskemaskina røyk). Jeg forklarte at det ikke var vaskemaskina denne gangen. "åja. Da lager jeg middag!" og så spretter han opp og hiver seg rundt på kjøkkenet. I ettertid er jeg takknemlig for den, for snuppa kom ikke til før 30 timer senere, og den middagen var vel - med unntak av en halv brødskive formiddagen etter - det siste jeg spiste.
Og mens jeg hang over kanten på badekaret og kastet opp magesyre og vred meg i smerte under ulidelig lange rier med kanskje et halvminutt pause i mellom, forsøkte å holde igjen selv om jeg hadde trykketrang, sier han forsiktig "du er kjempetøff! Tøffere enn Batman!" Haha, jeg reflekterte ikke stort over det der og da, men når han minnet meg på det etter at snuppa var ute måtte jeg le godt :)
Hehe...morsom tråd.
Hadde ikke med sambo på fødselen, men han kjørte meg ned til fødestua, som igjen fraktet meg til sykehuset.
Men dog, dette sa han da iallefall hjemme, da jeg vekte han kl. 3 på natta med at vannet hadde gått : Snudde seg imot meg og sa: slapp av! for så snu seg igjen for å sove. Men han spratt plutselig opp da, når han forsto hva jeg egentli sto å sa til han....hehe!!
Så skulle han ringe tanta mi, som skulle være med til sykehuset. Til henne sier han: Jeg ringer bare for å høre om du våkner,. Så legger han på. Litt paff tanta mi da ja.
Skjedde ikke så mye morro med meg, men ei jeg kjenner fortalte at mannen hennes skulle hjem å pakke til henne etter at babyen var kommet (de rakk det ikke på forhånd) og da han kom tilbake med bagen hadde han pakket;
Vannet mitt gikk 11 på formiddagen, men hadde ingen rier så fikk beskjed på føden om å komme inn klokka ett for sjekk. Ringte sambo og sa han kunne spise lunsjen sin på jobb og ta seg god tid hjem, skjedde jo ikke noe her med det første uansett.
Etter 20 min kom riene tett som hagl, så ringte sambo på nytt og ba han komme hjem fort som f.
Da han kom hjem stod jeg på alle fire i sofaen og prøvde å ikke dævve, synes i grunnen dette var noe inni helvetes vondt, og da spurte sambo: "Vi skal ikke bare gå for en sånn derre hjemmefødsel a?"
Ha..ha... ha.. NEI!
Moroklumpen :-P Synes egentlig det var litt morsomt, men greide ikke helt å le der jeg stod og skøyt rygg..
etter å ha spydd utover hele kjøkkengulvet fikk jeg tak i gubben på tlf.
møtte han i oppkjørslen og vi kjørte. men ikke den korteste veien nei ! gjennom alle sidegatene og gud så mange hull det var i dem, måtte jo kjøre rolig da siden han snakket med fetteren sin på tlf (fetern ringte i det vi dro hjemmefra ) (vi bodde 10 min unna sykehuset men det tok 20 min.) han nevnte i forbifarten til fettern at vi var på vei til sykehuset da vi var på parkeringsplassen.
vel oppe på føden var han heller mere opptatt med å finne ut hvor kaffen var og sende meldinger til alle om hvor vi var.
tror han drakk 3 kanner kaffe ! mellom 2 rier er han på vei ut igjen hvor jeg komenterer dette og han svarer : ja men det er mere kaffe der ....
han fikk foresten jobben med å tørke spy hjemme på kjøkkengulvet .....
Samboer var superstressa fordi han følte at han ikke hadde kontroll på noe som helst. Så han gikk rundt og spurte hele tiden om jeg, jordmor og barnepleier var nervøse. Vi svarte enstemming "nei" alle tre hver gang han spurte og han konkluderte stille med at "nei, da er det bare meg som holder på å pisse i buksa....". stakkars mann ;-) Også begynte han å bable i vei om at han hadde skrudd opp senga og alt stod klart hjemme så alt var jo i orden. Ikke noe å være nervøs for dette. Da hodet var født, spurte jordmor om han ville forløse han selv. forfjamset svarte han "jammen, kommer'n ikke bare av seg selv nå da?"
Da junior var født, måtte han løpe ned og legge mer penger på bilen og da han kom ut av heisen i lobbyen på sykehuset, ropte han kjempe høyt "jeg har fått en sønn!!" også løp han ut til bilen. Stolt pappa da :-)
Hehe... Nå har jeg noen rykende ferske historier ja :o)
Er jo bare 5 dager siden nr to kom, men da riene startet om natta, veldig vonde og intense, vekket jeg mannen og sa at jeg trodde det var i gang. Hans svar var "kan du ikke bare ta en varm dusj og holde ut til i morgen?" hehe... to timer senere var han ute.. :)
Men denne gutten var helt hvit av talg, og når vi var kommet på rommet etterpå, sitter mannen og holder gutten sin, ser på talget som er igjen etter vask og tenker nok noe som dette: "hm, det må jo være susen for tørre lepper!" og smører like godt litt på leppene og på noen små psoriasis-sår han har på hendene....
Han har virkelig ingen hemninger! :o)
Hehe! Artig dette!
Min spurte i fire tiden om natten om det var muligheter for om jenta kom ut før seks, for da begynte det en sportssending som han hadde så lyst å se! Babyen kom 06.04, og ca en halv time senere var mannen vekk. Jormødrene kunne ikke finne han noen steder. Jeg ble flyttet på barsel, og til slutt kom han dinglende, han hadde sovnet bak døren på tv stuen, og når han kom tilbake så var jo ikke vi der lenger. Visste ikke helt om jeg skulle le eller grine:-)
Under siste svangerskap var jeg lagt inn for å bli satt i gang. Min daværende mann var ikke spesielt kjapp til enkelte ting, og tok livet veldig med ro.
Hadde vært innlagt et par dager med drypp og annet, vannet var tatt og mannen visste at han kom til å bli oppringt i løpet av dagen med beskjed om å komme til sykehuset.
Riene mine kom brått og brutalt, og jeg fikk ringt ham. Han mistet røret og vi ble avbrutt. Deretter tok han ikke telefonen for han hadde SOVNET igjen. Dette var midt på dagen.
Fra 4 cm til 10 cm åpning gikk det kun 20 minutter, så jordmoren ringte ham flere ganger. Til slutt tok han telefonen og jordmor sa han måtte skynde seg om han skulle få med seg fødselen og at jeg hadde full åpning. Hvorpå han svarte: Kan jeg ta t-banen eller haster det veldig? Hun svarte selvfølgelig at han fikk bare hive seg i en taxi.
10 minutter etterpå kom han slentrende inn døra, det var under siste pressrie. Da kom det: Du kunne ha holdt litt igjen.
Joda - selvfølgelig skulle jeg holdt igjen pga en treg mann.
Vi hadde en skikkelig lang og treig fødsel. Ble satt i gang 12 dager over, men fikk ikke rier før kvelden etter, og da lå jeg 20 timer med rier før jeg endelig fikk full åpning (takket være at JM stappa hele hånda inn å tøyde så mye hun klarte). Men selvfølgelig måtte det lille trollet sette seg fast, og legen måtte komme med sugekoppen... Veldig behagelig alt sammen... NOT!!! Uansett; Ungen ville ikke ut, og det endte med hastesnitt.. og på vei til operasjonsstua gikk det fort, JM ropte til sambo at nå måtte han holde følge, men da fikk hun til svar; "Jammen! Jeg har så vondt i beina!!". Han hadde ikke klippet tåneglenesine på 2 uker og de fine operasjons-treskoene han hadde fått låne var for små :P Eneste jeg tenkte da var; "kom hit du så skal jeg vise deg hva vondt virkelig er!!"
Der og da ble jeg ganske irritert, men nå må jeg bare le :P
han sa vel ikke så mye morsomt, men når jeg skulle presse så sa han hele tiden at jeg måtte puste som bare det når jeg pressa..eh..ja, prøv det du. prøvde å forklare han at han ikke skulle si at jeg skulle presse når jeg hadde pressrie, men det skjønte han ikke..dette sa jeg mellom pressriene og han sa liksom "ok, da har jeg tatt feil", men trur du ikke han fortsatte når neste pressrie kom...hehe...også sa han etterpå at han trudde jeg skulle bite i stykker tenna når jeg pressa, han var så redd for det han da...
Den fødselen som avstedkom den morsomste kommentaren var min aller første, jeg hadde akkurat fylt 19 år og hadde ikke helt klart for meg hvor krevende det er å føde. Min mor var med og hun var ordentlig hønemor. Fødselen gikk veldig fort, og da pressriene kom var de så vonde at jeg tilslutt sa " dette orker jeg ikke mer, skjær meg opp og få han ut !! " Hvorpå min mor svarte " nei jenta mi, du må presse en gang til, han er så langt ute at jeg kan se hodet !" , jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dette så ut, tenket kanskje mest på hårfarge og hvor langt ute hodet var, så jeg spurte da ; " hvordan ser det ut ?" Mamma var ganske opphisset for hun gledet seg så veldig til gutten kom at hun svarte " det er , det er ... trekanta !!"
Jepp, da hadde jeg skiukkelig lyst til å avslutte kan du tro = O )
Dette skjedde mens jeg var på en av de siste kontrollene hos jormor før fødselen, sambo var med for første gang.
Jordmor: Gruver du deg til fødselen far, ettersom d kan bli en del blod?
Sambo: Nei da, jeg jakter jeg og vommer dyr, så det går nok bra!
Hallooo? Det er kanskje litt annerledes når samboer'n din ligger å føder, enn å vomme et dyr!
jeg skulle ha keisersnitt fødsel, flere mndr før selve datoen satt jeg å leste meg fram til hvordan dette var, søkte mye på nett å slikt.
jeg nevnte til barnefar att noen hadde beskrevet det som att man føler seg som ei veske, legene roterer inne i magen. (dere med ks-fødsel, vet hva jeg mener)
så kom selve dagen da, fikk sprøyta i ryggen og ble umiddelbart lam i halve kroppen.
barnefar satt ved hodet mitt og jeg fortalte han underveis hva jeg kjente og hva jeg følte.
så sa jordmor att "nå skal di hente ut ungen",
å jeg sa til BF akkurat den følelsen med at jeg følte meg som ei veske di rotet inni.
så sa BF "er det ikke vont å hente ut ungen da?"
hahahahhaha han trodde di hentet ut unden fra underlivet, ikke att di snittet magen....
mannen min er vant til mye siden han jobber på sykehus, så kom ikke med noen rare kommentarer.
Han er IKKE husmo, rørlegger, snekker etc. han vet ikke opp ned på en hammer og greier ikke kople oppvaskmaskinen selv.
Da veen startet satte han i gang å ta oppvasken, tydde, lage mat, og støvsuge, re opp sengen etc...
Han ble satt til å reparere badekaret inne på fødestua etter 5 timer med veer hvert 5 minutt. Jeg husker, i lystgassrusen, at han drev og flyttet og herjet på dt badekaret sammen med JM, med verktøy og greier)
DET skulle jeg gjerne hatt bilde av!
Da riene startet klokken 05 om morgenen dyttet jeg litt på min kjære som lå og sov, og sa "jeg tror jeg har rier jeg". "Så bra da", svarer han og snur seg og snorker videre. Jeg hadde de 4 siste månedene sagt at jeg var skråsikker på at jeg kom til å gå på overtid, og det trodde tydeligvis min kjære også siden jeg fikk den reaksjonen fire dager før termin ;-)
Også var han så søøt den dagen vi skulle hjem fra sykehuset. Da vi kom hjem og skulle inn i leiligheten stod døren ulåst, så det er tydelig at han var i sine egne tanker da han dro hjemmefra den morgenen :-)
Mange morsomme historia her... tenkte å fortelle om min...
eg hadde ligget 14 timer før eg ga meg te epudural å lyst gass...
2 timer varte den før den gikk ut... da ga di meg drypp å det gikk kjempe fort 2 timer etter på 17.30 kjente eg at nå måtte eg begynne presse... Barnelegen sa eg eg måtte prøve tisse å tok et kateter under meg.. "eg ska faen kje pissa, ongen komme sa eg". jordmora fjernet det å eg begynte presse... da kom det fra min samboer:
" HAN HAR MASSE HÅR" eg brøøøøølte tebake te an...
mista jo helt konsentrasjonen.. hehe... det var eneste gongen eg laget lyd i løpet min 19 timers fødsel... ganske morsomt å tenke tebake på.
Her er hva mannen min klarte å prestere:
Vannet gikk mens jeg lå og sov , jeg spratt ut av senga, det rant selvfølgelig endel så jeg spurte om han kunne hente et håndkle til meg...han tuslet på badet, hentet håndklet, slang det bort til meg og la seg til å sove igjen...eh litt forvirra? Skal sies at det da var 3-4 min mellom hver ri og en halv time å kjøre til sykehuset!!
Da vi var på fødestua, klarte han å prestere å si følgende:
" dette her går helt etter boka ", han fikk denne igjen: " åssen faen veit du det a! Du har vel ikke lest noe bok!!! " He he han ble litt paff da ja...
Da vi skulle ha nr 2 skjedde det noe som for oss ble hysterisk morsomt.
Vi er åpne om det meste, men promping og bæsjing foran hverandre er fy fy.. flaut og ikke noe vi deler frivillig. Så når riene var ganske heftige og jeg hadde ca 4/5 cm skulle jeg ta klyster før jeg skulle i vannet for lindring og fødsel.. Fikk klyster mens jeg lå på siden i senga, mannen lå ved siden av meg og likte ikke lydene han hørte da jordmor kjørte et par liter med grønnsåpevann opp i rattatatten.. Så lå jeg i senga og holdt igjen,, måtte sjuuuukt drite ja!! Måtte flytte meg over på en stol etter et par minutter for å klare å holde igjen.. mens jeg jamra og gråt, for jeg ville egentlig ikke sitte mens jeg hadde rier.. Så tilslutt klarte jeg ikke holde det inne og løp på do.. mannen satt seg i sittegruppa på føderommet, nynna og sang for å ikke høre noe.. og jeg var på badet.. Så hører mannen et brak, splasj, promp osv uten like!! Han stopper tvert og nynne og blir helt stille.. Jeg driter og gråter mens jeg har sterke rier.. og roper! Se til helvete å syng for faen svarte!! Mannen bryter ut i latterkrampe/gråt mens jeg driter som en gud.. FORTSATT! Jeg gråter og ler og jamrer om hverandre.. og prøver forgjeves og be mannen slutte å le, for det gjør så vondt!! Når verste dritinga var over.. og jeg får en pause fra riene så kjenenr jeg at jeg blir kjempeflau.. og tør ikke gå ut.. Men blir tvunget tilbake av lysten på å være i vannet i neste rie..Da jeg kommer ut sier mannen bare.. Fyfaen,du driter som en mann mens han ler og gir meg en klem.. Flaut ja!
Samma mannen skulle IKKE se tufsa da barnet kom ut.. han er ganske sart når der gjelder blod osv.. Når pressriene kom, jeg satt på huk i badekaret og pressa ungen ut ser jeg opp, og der står mannen på orkesterplass! Jeg blir livredd for at han skal svime av, og sier.. Går det bra??? Mannen ler og sier at han går det seff bra med.. Jeg: Men nå kommer ungen, du vil ikke se.. Mannen: Jo da. fød du!!!
Press, press, plopp så kom barnet, uten blod og gørr, mannen svima ikke av!! :D
Dere skulle sett trynet hans når jordmor ba han kle av seg !!
Jeg skulle føde morkaka og han skulle få lillenurk på brystet.. Hun mente på overkroppen, men pappan var ikke helt med:P
hehe samboen min ble spurt om han ville se da huet var på vei ut.... ærsj det er skikkelig svart og ruglete sa han... skal huet være sånn.... måtte stoppe opp og le litt da ja... og da endelig snuppa hadder kommet ble han rar har vi fått en sånn ape baby sa han... hun hadde hår på ryggen, mørke vel og merke... ble letta da jordmor sa det var vanlig og det kom til og dette .av... sett itt
Vannet mitt gikk 2 om natta, en time etter vi la oss. Fikk vonde rier med en gang og prøvde forsiktig å vekke samboeren og si at nå var vi i gang. Da fikk jeg til svar at, ja vel så legg deg ned å sov. Han våknet fort etter neste rie heldigvis :o)
ha ha og da vi kjørte innover til riksen fra Drammen klokka 3 om natta en lørdag presterte mamman min å sette på nødblinken, ligge i høyre felt og 110 i 100-sonen. da satt både jeg og samboer og skjulte oss når vi ble sett rart på av de 2 andre bilene på veien. Hun følte nemlig at nødblinken var til sin rett siden hun kjørte over fartsgrensen. Og hun nekter å kjøre tunnel så da dro vi gjennom drammen sentrum midt i stengetiden på byen natt til lørdag... smart...
Pappaen sa ikke så mye under fødselen, men bestemor var med. Bestemor er noe spesiell og etter 20 timer bikket det litt over for henne. Etter 12 timer med 8 cm åpning og nada fremgang er det vel egentlig et faktum at ungen ikke er spesielt gira på å komme den veien. Legene har ikke lyst å ta et ks på meg fordi jeg er så mye operert. Ender opp med drypp og petidin og lystgass et par timer til, men da var det nok for meg. Bestemor forsøker så godt hun kan å trumfe gjennom at dette ikke går. Hun presterte dermed å ha en håndsopprekning på hvem som stemte for ks. he he he samboeren min ble en smule lang i maska da ja.
ha ha og da vi kjørte innover til riksen fra Drammen klokka 3 om natta en lørdag presterte hun å sette på nødblinken, ligge i høyre felt og 110 i 100-sonen. da satt både jeg og samboer og skjulte oss når vi ble sett rart på av de 2 andre bilene på veien. Hun følte nemlig at nødblinken var til sin rett siden hun kjørte over fartsgrensen.
5 sekunder etter Emilie ble født så sa sambo... "NESTE gang så ska du IKKE settes igang med sånn gel assa, for det var slitsomt"!!! ......øøøøøhhhhh..... Har du tenkt på neste unge allerede?????? la meg få slappe av litt først da sa jeg til sambo! ;)
Så skulle morkaka komme ut.... "å dæ**n, det var den største kvalbiffen æ nån sinne har sett"!!!
Greitt nok at morkaka var jo 800 gram men å tenke på hvalbiff der og da???
Mannen min var i forkant veeeldig bekymret for fødsel, jeg hadde nok svartmalt det hele kan du si.
I overgangsfasen som jeg synes er det verste ulte jeg som ei ku i bjørnefelle og da strøk kjekken meg på håret og sa "hysj, hysj". "ikke hysj på meg" fikk jeg frest tilbake.
Etter at fødselen var over synes han det hele hadde gått så fort og greit: "jeg er jo ikke sliten engang" og "jeg fikk rett": (vi hadde diskutert lengde på fødselen i forkant, han trodde de varte i 2 timer , mens jeg prøvde å si at det kunne ta opptil12 timer).
Vekket samboer'n min kl 05 om natten å sier: Jeg tror vannet er gått assa. Han skrur på lyset å sier.. hva gjør vi nå a?? hihi beste er at ingen av oss husket hva vi hadde fått vite på fødselsforberedende kurset så vi lå i sengen å fniste og lo å ringte sykehuset for å få videre instrukser :)
Når vi hadde fått tildelt fødestue kikket han på apparatene som var der. Husker at jeg absolutt ikke satt pris på at han fulgte med på det apparatet som viste måling på riene. Nå kommer det en skikkelig vond en assa... Mye vondere enn de du har hatt før! Takk skal du ha liksom :P
Mennen min vet at jeg haaaater "pjusking" når jeg har vondt, da vil jeg helst være i fred. En velmenende jordmorstudent ville trøste meg litt mellom riene og klapper meg på hånden, hvorpå mannen brøler: IKKE RØR HENNE!!!! Jordmordtudentan skvatt unna faderlig fort :)
Reaksjonen til samboeren min da jeg vekket han i halv fire-tiden på natten var å skru på tekst-tv og sjekke sportsnyheter... Kjempeviktig å oppdatere seg før man skal på sykehuset :-)
Han skulle også være snill og finne en klut og ta kaldt vann på da vi kom inn på fødestuen. Rotet litt i skapene, fant en klut og var kjempefornøyd. Jordmora holdt på å dø på seg av latter da det viste seg at det ikke var en klut, men en diger nettingtruse (som man har på seg etter fødsel...)
Fikk litt å le av der ja :-)
Han sa ikke så mye stakkar han er veldig sjenert:) men etter fødselen klarte han å si noe:) Lillegutt var just kommet ut og JM drev å stelte med han:) så sier han:
"når kommer de med kake til oss?"
JM: "hvilken kake"?
han: "jeg vet ikke hvilken, om det er bløtkake, eller sjokoladekake jeg..."
JM lo høylytt: du mener morkaka...
Den kommer nå den, ta ungen:)
haha... ler meg skakk:) Han ble jo såå flau... jeg har ikke snakket så inngående om dette for han skjønner dere, for han er så redd for sykehus:) hihi----
hihihi jeg ler så tårene triller.
Har ingen fødselskommentar i den forstand, men jeg tok keisersnitt første gang og venter nr. 2 nå.
Også presterer han å si til meg at: "Kan ikke du prøve å få keisersnitt neste gang også, for det er så slitsomt å vente så lenge....."
Han er ikke den mest tålmodige typen for å si det sånn....
He he men han skal jo faktisk bare være der, det er jeg som skal FØDE denne ungen og ligge der med smerter. Da får han tåle å vente litt og bli trøtt.
Dårlig med gullkorn her. Jeg hadde lang fødsel og midtveis forsvant gubben for å kjøpe noe på Narvesen. Han kom tilbake med dundersalt og et blad. Det eneste jeg hørte vedsiden av meg mens jeg presset var hans nevrotiske tygging...
Har egentlig ikke noe mannen sa under fødsel men kan si noe han gjorde et par dager før termin. Vi var ute å gikk en lang tur når jeg plutselig stopper opp og sier "vent" (stoppet opp pga en modningsrie) og da kom han mot meg igjen, bøyer seg ned og ser mellom beina mine. Jeg begynte å le og spurte han hva han dreiv med, da fikk jeg til svar: jeg skulle bare se om vannet gikk. hehe, ler fortsatt av den. Skulle visst sjekke for meg han. Søte mannen:)
Jeg stod på badet, nettopp snakket med føden. Første rie hadde kommet som lyn fra klar himmel og var vonde og regelmessige fra første stund. Jeg ropte til mannen at han måtte se å komme seg opp av senga, for dette var sinnsykt vondt og føden hadde bedt meg komme inn med en gang. "Jeg hører ikke hva du sier, kan du komme inn hit... Jeg sover..." Jeg klarte jo ikke bevege meg en gang, og jeg hadde vekket han 4 ganger tidligere i løpet av 45 minutter...
"Det gjør litt vondt at du holder meg i hånda, kan du bruke det håndtaket i steden...?"
Jeg er sikker på at han kjørte på alle dumpene i veien med vilje...
Og da det hele var over (2 timer 20 minutter) var han så sliten at han sovnet...
Men jeg synes egentlig at jm var enda morsommere når jeg ringte... Var så heldig at det var hun som hadde fulgt meg hele sv.skapet som tok telefonen, og i løpet av samtaen hadde jeg vel 3 rier eller noe. Midt i den verste ria begynte hun å spørre hvordan eksamen hadde gått og litt annet småprat... hun kunne ventet til jeg kom inn iallefall... hehe :o)
Skjedde ikke så mye morsomt under min egen fødsel, men har en historie om en venninne.
Det var hennes andre barn, men første ble tatt med ks. Jeg var tilfeldigvis hos henne da vannet gikk og riene begynte. Vi ringte mannen hennes som var på jobb 1 time unna, men han var ikke interessert i å komme hjem for han måtte bli ferdig med jobben. Dessuten var det midt i rushtiden og da kunne han jo likevel bli noen timer til for å slippe køen. Så jeg tok henne med på sykehuset for å sjekke vannavgang og holdt henne med selskap hjemme de neste 4-5 timene. Vi telte rier og da det var rundt minuttet mellom de og hun klaget over at hun måtte på do, ble jeg litt stressa. Endelig kom mannen hjem, men han skulle ikke på sykehuset! Han skulle spise, slappe av, se litt på tv og skravle med meg. For det var jo uhøffelig å bare stikke av fra besøket sitt... tilslutt gikk han med på å reise til sykehuset og under 5 minutter etter ankomst, kom vesla fykende ut. Det var rett før det ble hjemmefødsel....Kommentaren fra far da var: "Jammen dette var jo lett. Jeg er jo ikke sliten engang!"
Mannfolk har det av og til veldig enkelt, men jeg er jo superfornøyd med å få være med så lenge på en fødsel som ikke er min egen. Venninna mi gjorden en kjempeinnsats selv uten mannen tilstedet:)
med hasteks rakk han ikke å si stort, men han filmet hele tiden også før han gikk inn på stua. Det var søtt med stolen det sto "denne er for pappaer" utenfor operasjonssalen!
Filmingen da snuppa endelig kom var litt kaotisk.. men det tror jeg var fordi en av de ansatte tok over.....
jeg kastet opp rett før pressriene startet, og mannen sto med et slikt pussbekken under haka på meg, hvorpå han roper fortvilt:"Stopp, stopp det er fullt........."
akkurat som det går å stoppe å kaste opp på kommando mens han bytter pussbekken he he
Jeg beklaget så masse og advarte sambo godt og grundig på forhånd om at når jeg har det vondt pleier jeg å ville være i fred og kan bli utålmodig og litt småilter. Bare så han skulle være forberedt på det og ikke ta det personlig liksom.
Enden på visa var at da fødselen var i gang og vi var kommet oss på sykehuset, turde han ikke å si et ORD på mange timer og tok ikke på meg uten å bli bedt om det! Vi er ganske uhøytidelige mennesker så vi fleiper og lager moro i de fleste situasjoner, derfor var det litt pussig det der at han var helt stille. Jeg prøvde til og med å dra en fleip selv idet jeg skulle legge meg ned i badekaret og sa "en strawberry daquiry nå så...!" Han leet ikke på smilebåndet engang!
Men timer senere etter at lille snuppa hadde stanget og stanget og stanget var det vaktskifte. Jordmoren som kom inn undersøkte meg og spurte om jeg ville ha epidural ettersom jeg var så sliten. Da tror jeg sambo ropte "JA!!!!" like høyt som jeg ;oP
