DinBaby.com

Jeg mener i utgangspunktet at dette er noe folk må få lov til og bestemme selv.
Ja pappaer kunne godt hatt fler uker permisjon, men da i tillegg til mors, (og gjerne samtidig med mor), ikke istedet for mors. For de som fullammer til barna er 6 mnd, og ikke introduserer fast føde før dette, vil det jo i utgangspunktet si at pappa må bli med mamma på jobb for og amme. Det blir jo litt feil. Kan jo ikke kalle det kvalitetstid for far og barn.

Vil jo også tro at en tredelt løsning vil by på store problemer for småfirmaer, der de kanskje ikke er fler enn 10-20 ansatte. Hva skjer med bedriften når en eller to ansatte skal plutselig være borte i 3 mnd? er ikke så lett og finne vikarer for 3 mnd, i allefall ikke utenfor storbyene......

Min mening:
Lenger permisjonstid til far, men ikke på bekostning av mors permisjonstid, og ikke lovpålagt. La folk bestemme selv!

Her MÅ jeg bare kommentere at den permisjonen vi har nå, 44 uker eller 54 uker, er IKKE mors permisjon... 6 uker er fars og 3 uker før og 6 uker etter termin er mors, resten er fritt villt;) Jeg er for lengre permisjon for far. 6 uker er jo ingen ting! Men det må finnes en løsning på både det økonomiske og hvordan i all verden dette skal gjøres for småfirmaer, som lillemor og nurket sier. Det er ikke bare å dele opp og si at fra nå av skal mor ha 1/3 og far ha 1/3 og resten kan deles. Må jo tenkes litt igjennom først...

Min mening er at dette må nesten få være opptil hver enkelt familie og bestemme selv ut ifra egne ønsker og økonomi.
Jeg syns far skal få litt mer permisjon enn det som er i dag, men syns likevel ikke dette skal gå utover mors.
Hva med å gi far 3 uker til da, som tilsvarer de tre ukene før terminen til mor? Slik at en av foreldrene uansett går hjemme til barnet fyller ett år. Ble litt rotete, men håper du forstår.

Samboeren min mener her at de to første ukene etter fødselen som far har rett på fødselspermisjon (som er ulønnet) absolutt bør være lønnet! Tenk på de som så inderlig vil være med mor og det nye barnet i den første levetiden til barnet, men som kanskje ikke har råd. Det syns vi er helt forferdelig - for det er faktisk veldig viktig at far får være med i denne viktige tiden man aldri får tilbake.

Så konklusjon:
Dette må hver familie få bestemme selv! Og JA til lønnet fødselspermisjon de 2 første ukene til far:)

jeg er enig i de over her.. er helt for likestilling, men får da være grenser er tråsalt vi som ammer og går gravide. det får ikke dere heller noen andre gjøre noe med (hvis vi kunne velge hvem som skal gå gravide så er saken en helt annen) jeg for min del hadde også noen deprisjon etter fødsel og tok ca 4-5måneder før jeg kunne nyte permisjonstiden min 100%. derfor mener jeg også at det skal være mere valgfritt. jeg føldte meg ikke klar til og jobbe før han var 7-8måneder (tok 80%perm) pga økonomi. det MÅ dere også tenke på: ØKONOMIEN til folk/firmar.

Syn alle må få velge selv. For min del er det uaktuelt med flere barn hvis jeg bare kan være hjemme så lite.

Ja til tredeling!

Ja til likelønn og likestilling i arbeidslivet. Tredeling er et av virkemiddelene.

Jeg er enig i at pappa burde få mer permisjon enn de 6 ukene de har krav på pr. dags dato. Men ikke at dette skal tvinge mor ut i jobb etter 6mnd.
Er ikke for at far skal bli tvunget ut i 3mnd permisjon når barnet er 6mnd.
Selv så har jeg en mann som ikke hadde lyst til å ta 6 uker alene, og han var iallefall ikke klar for å ta f.eks 3mnd alene når jenta vår var 6mnd gammel.
Nå når hun nærmer seg 1 år så ser jeg at han er tryggere og kunne nok tenke seg å gå hjemme med henne en stund.
Derfor så mener jeg at man heller burde gi far ekstra permisjon utover de ukene foreldrene har i dag.

Det er veldig viktig at menn får en øremerket del av permisjonen. At menn tar mer omsorgsansvar vil virke positivt på mange forhold: likestilling i hjemmet, likestilling i arbeidslivet og likelønn - i tillegg til at barna får fedre som er mer enn lekepappaer. Og en øremerking er nødvendig slik at det blir like naturlig at pappaer skal være hjemme med barna sine som mammaer, slik at alle bedrifter får innarbeidet rutiner for at foreldre kan være borte en periode i fødselspermisjon.(ellers får bedriftene kun ansette folk over 50!)

Mitt barn er snart 6 måneder og jeg skal tilbake på jobb mens mannen min skal være hjemme. Om jeg liker tanken? Ikke det minste. Jeg gruer for å gå fra gullet, og lurer på om jeg vil overleve hele dager uten goungen. Men - jeg vet at dette er en investering! Gutten vår får en far som vet å stelle hjemme, jeg får en likestilt ektemann!

Jeg skal fortsette å amme, men det vil bli noe mindre enn om jeg hadde fortsatt i permisjon. Men jeg tenker litt mindre morsmelk ved fylte 6 måneder er en liten pris å betale for å få et nærmere forhold til pappa.
Jeg synes 3-delingsforslaget er godt. Vil kvinnen ha lengst mulig permisjon får man velge 80% lønn i 12 måneder - og heller leve smalhans med grøt og fiskegrateng.
På den annen side synes jeg ikke at farsandelen nødvendigvis må være 1/3 - hva med 1/4? Poenget må være at far får mer enn dagens ordning slik at alle menn får sjansen til å være hjemme alene med barnet mens mor er på jobb.
Men selvsagt - hvis det er mulig å få flertall for et forslag hvor far får mer permisjon som et tillegg til dagens permisjonsordning - ja, gjerne!! Jeg tror fravær fra arbeid for samvær med det nye barnet er en god samfunnsinvestering. Men hvis det ikke er flertall for utvidelse av dagens permisjonstid, mener jeg at 3-delingsforslaget er bedre enn dagens ordning.

det er en god ide å ha en tredeling av fødselspermisjonen, hvis hovedmålet er å fremme likestilling i hjemme. men forslaget innebærer en sammensatt problemstilling i forhold til familieøkonomi (det er fortsatt far som tjener mest hos flertallet), amming/fullamming, arbeidsplassers mulighet for tilrettelegging i forbindelse med amming i arbeidstid, samt hva som passer best for den enkelte familie.

til spørsmål nummer 2, så svarer jeg ubetinget ja. far bør absolutt få tildelt mer enn 5 uker. minst 2 mnd bør være forbeholdt far, men han/familien kan selv velge, hvor mye han tar ut.

hvor lenge en trenger å være hjemme etter en fødsel er veldig individuelt. jeg har hatt enkle fødsler, og friske barn. derfor har jeg begynt i arbeid igjen etter forholdsvis 7,5 og 8 mnd hjemme. da har far hatt resten av permisjonen. vi (min mann og jeg) er opptatt av at begge skal bidra i hjemmet, samt at begge er like viktige voksenpersoner for barna. men dette har ikke vært uproblematisk for meg, pga. ammingen. førstemann fullammet jeg til hun var 7 mnd (pga sykdom fikk vi ikke startet med mat før). dette innebar mye pumping, samt en del stress på jobb de to første mnd. da jeg fikk problemer med arbeidsgiver i forhold til ammetid og tilretteleggingen av den. med nummer to har det hele gått lettere. men om jeg selv kunne velge, og ikke trengte ta hensyn til min mann, samt mine barn, så ville jeg gjerne hatt fødselspermisjon i minst 10 mnd. men jeg ønsker at også far skal får noen mnd sammen med sine barn, så da blir løsningen: deling.

jeg er enig med deg at far trenger aboslutt mer lovfestet permisjon, men jeg ønsker da også at den totale permisjonslengden skal utvides. det er for tidlig for de fleste mødre, babyer og fedre at mor begynner i arbeid igjen når babyen bare er 6 mnd. husk at norske helsemyndigheter fortsatt anbefaler fullamming de 6 første mnd, samt amming til barnet fyller året. FN anbefaler faktisk amming til barnet er 2 år. for de fleste familier er deling av fødselspermisjon også et økonomisk anliggende. dette er også et perspektiv som en må tenke på dersom en ønsker å lovfeste en økende andel av permisjonen til far.

Veldig enig med de over her, om at dette må faktisk være noe man bestemmer selv !!

Her i huset har pappan fått ta ut 12 uker permisjon, men det er fordi VI bestemte oss for det..
Jeg vet om mange som det ikke passer for i det hele tatt!
Og det er jo veldig individuelt hvordan jobb man har, og man må kunne tilpasse det etter jobben sin.
Man sier seg veldig imot når man anbefaler å fullamme i 6 mnd HVERTFALL, og om det er mulig 1 år..
Det er ikke så mange som bor så nærme jobben sin at man kan dra hjem for å amme, blandt annet meg selv. En time med ammefri er jo ingenting, når reiseveien tur/retur er over en time. Ser ikke helt hvorfor man skal endre på det som er nå..
Er det noe som er negativt på det som er nå, er det jo det at mange må ta ut ekstra permisjon uten lønn fordi barna ikke får plass i barnehage innen den tiden, eller at man må ty til dagmamma..

Det første som burde bli gjort er å endre teksten i lovverket og skjemaveldet slik at det kommer bedre fram at det er 29/39 uker som er BEGGE sine. Skjemaet fra NAV er nestn UMULIG å fylle ut om man skal gjøre noe annet enn at far skal ha 6 uker på slutten. Det må da være mulig å gjøre skjemaet enklere.....

6mnd for mor er for lite. Det er i teorien fint med rett til ammefri og sånt, men ikke lett å få til i praksis, og er umulig i min jobb. Jeg har en jobb som til tider krever reising. Man kan ikke amme 4 dager i uken og ikke i 3. Og det er mange i min situasjon....

Jeg er for valgfrihet. Jeg ser egentlig ikke problemet slik det er i dag. Fedre burde være mer hjemme enn 6 uker hvorav ofte mor tar ferie i 4. Men det er ingenting i veien for det i dag heller. Forrige gang tok min samboer ut permisjon, ferie og avspassering, så han hadde fri 4mnd (hvorav 3 mnd alene), mens jeg hadde 10mnd.
Det som egentlig trengs er holdningsendringer, heller enn tvang!!! Selv om enkelte ikke tar hensyn til at far og barn trenger tid sammen uten mor tilstede, trenger ikke dette gå ut over oss andre....

100% enig med anonym 20:55 her. Holdningsendringer må til, ikke tvang - det økonomiske er jo det første som må tas tak i - realiteten er jo sånn at det er flest menn som tjener mest, og som da taper på å ta permisjon da de ikke vil få utbetalt den lønnen de vanligvis får (evt 80% av denne).

...og bare for å nevne det - jeg kunne aldri gått tilbake til jobb når min jente var 6 mnd - hun er 7 mnd nå og fremdeles helt avhengig av puppen - blir ammet til alle måltider da jeg har slitt veldig med å få i henne fast føde...lurer på hvordan i all verden det skulle gått....

Tanken er sikkert god, men ikke alle har A4 familier.

Det første man bør fokusere på er de menn som ikke får permisjon sånn som det er i dag. De med damer som er hjemmeværende, studenter ect. For at far skal få perm må mor gå ut i jobb eller fulltidsstudier. Far burde fått perm uavhengig av hva mor gjør! I tillegg bør de 2 ukene i forbindelse med fødsel være betalt.

Jeg mener at dette må hver enkelt familie klare å finne ut av på egenhånd uten at politikerene skal presse igjennom en ordning som ikke er best for alle. I mitt tilfelle var dette et tema hos oss dag jeg ble gravid igjen ( har to barn på 6 år og 3 mnd). Mannen min hadde ikke noe ønske om å være i permisjon lenger enn sine tilmålte 6 uker. Jeg ville gjerne være så mye hjemme som mulig. Det er naturlig å spørre seg selv om vårt barn ville fått det like bra hjemme med en pappa som helst vil være på jobben som hun ville fått det med meg... Dessuten ønsker jeg å fortsette å amme etter 6 måneder. Jeg vet av erfaring at det ikke er utenkelig at jeg fremdeles ammer om natten etter 6 måneder. Skulle jeg jobbet igjen etter 6 måneder ville dette muligens slitt meg helt ut. Så da sitter vår lille arving der med en utslitt mor og en far som ikke har noe voldsomt ønske om å være hjemme med henne. Dette er satt litt på spissen, men illustrerer hvorfor jeg mener at hver enkelt familie må finne ut hva som passer dem best.
Hvis mange kvinner finner ut at det å få barn er for slitsomt, kan det jo tenkes at de ikke vil velge å få like mange barn som vi gjør i dag. Den lange permisjonstiden er et gode, la det fortsatt være det!

http://www.dinbaby.com/forum/thread/136712618

Her har du mange meninger....

Jeg er ikke for mer regulering av dette, jeg mener det må være opp til den enkelte familie hvordan de legger opp permen. For vår del kan jeg si at faren er fra et annet land, slik at vi bruker fedrekvoten til opphold i hans hjemland. Dette fremmer barnets tilknytning til besteforeldrene, og lar familien bruke tiden sammen, noe som er riktig for vår familie. Med tre mnd til far vil vi ikke kunne ha den muligheten.

Jeg ønsker å amme så lenge som mulig:) Jeg nattammet fortsatt ved 10 mnd, og ville ikke kunnet det hvis jeg måtte tilbake på jobb tidligere. Jeg har dessuten en halvtimes reisevei hver vei til jobb, så det er ikke særlig praktisk at barnet kommer innom for å bli ammet. Ville derfor ikke kunnet fullamme de første 6mnd som jeg gjorde nå, pga tok så lang tid å venne han til fast føde. Helt uaktuelt da hvis jeg visste at jeg skulle tilbake ved 8mnd, måttet begynne med fast føde ved 4mnd isteden for ev neste barn. Ville opplevd dette som sårt, at jeg ikke skulle kunne amme mitt barn så lenge jeg selv ønsket og barnet ville ha.

Farens bedrift dekker ikke lønn, så han fikk under halvparten utbetalt i forhold til sin vanlige lønn. Er i tvil om vi kunne tatt ut all fedrekvoten på 3mnd med så lite utbetalt til han.

Er mye verre å skaffe en vikar for å dekke opp et fravær på 3 mnd, enn å skaffe en vikar der moren tar mest permisjon (10-12mnd).

HVIS dette går gjennom må politikerene samtidig ta vekk grensen på 6G, blir feil å lovpålegge men å dytte kostnadene over på den enkelte familie.

Veldig fint at du tar tak i dette:)

I prinsippet er jeg for at hver familie burde kunne klare å avgjøre dette selv. MEN, når en så lav prosentandel av fedrene tar permisjon utover fedrekvoten er kan det være på plass med litt "mild tvang", som du så fint uttalte i en debatt.

Det kreves en holdningsendring både hos foreldre og hos arbeidsgivere for å få fedrene til å ta en utvidet del av permisjonen, og denne endringen tror jeg (dessverre) ikke kommer av seg selv.

Er derfor for en 3-deling, men mener at man burde fått 100% kompensasjon 12 mnd slik at ingen tvinges ut i jobb etter 6 mnd hvis de fortsatt fullammer.

Jeg jobber selv i det private, for et firma som formelt oppfordrer fedrene å ta utvidet permisjon. Firmaet dekker også mellomlegget mellom 6G og lønn, så her er det ikke snakk om økonomisk straff for de fedrene som ønsker å benytte seg av dette. Allikevel er det ytterst få som tar noen permisjon utover 6 uker. Hvorfor?

Tror mye henger sammen med organisasjonskulturen og de uformelle reglene som gjelder på arbeidsplassen. Selv om en bedrift ønsker å fremstå som familievennlig, er dette vanskelig hvis den samtidig har en organisasjonskultur som promoterer tradisjonell fordeling. En tvunget 3-deling vil sannsynligvis møte sterk motstand i starten, men vil forhåpentligvis på lang sikt føre til en holdningsendring både hos kvinner, menn og bedrifter.

Ser selvfølgelig problemet med at mange menn er selvstendig næringsdrivende og da vil gå betraktlig ned i lønn i permisjonstiden, men dette gjelder da vel flere kvinner også? Savner innspill fra kvinnelige selvstendige næringsdrivende på hvordan de klarer seg.

Heldigvis er det ikke jeg som skal komme opp med glupe ideer for optimal fordeling av permisjon og eventuell kompensering for bortfalte inntekter. Tror dere politikere her vil ha noe å bryne dere på en god stund fremover. Håper bare dere kommer frem til en løsning som av de aller fleste vil oppfattes som tilfredsstillende på lang sikt. Lykke til :)

Bintang skrev:

"I prinsippet er jeg for at hver familie burde kunne klare å avgjøre dette selv. MEN, når en så lav prosentandel av fedrene tar permisjon utover fedrekvoten er kan det være på plass med litt "mild tvang", som du så fint uttalte i en debatt.

Det kreves en holdningsendring både hos foreldre og hos arbeidsgivere for å få fedrene til å ta en utvidet del av permisjonen, og denne endringen tror jeg (dessverre) ikke kommer av seg selv."

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Selvfølgelig hadde det vært best om alle kunne bestemt selv på alle områder i samfunnet, men når det fører til at så få fedre tar permisjon, så må myndighetene gjøre noe!
Det er tre ting jeg mener vil komme som flotte konsekvenser av en tredelt permisjon.
Det vil være første skritt mot et mer likestilt arbeidsliv. Bedrifter vil ikke kvie seg for å ansette kvinner i frykt for "eviglange" fødselspermisjoner, og menn som ønsker å være hjemme vil slippe unna kampen for pappapermisjon på jobben. Det er mange fedre som sliter med at arbeidsgiverne ikke har forståelse for at pappa ønsker å være mye hjemme. Og sist, men ikke minst, pappa og barnet får bli enda mer kjent det første året, noe jeg ser på som udelt positivt!

Ja, ulempen blir at mødre som vil ha hele permisjonen selv, ikke får det, valgfriheten blir noe innskrenket, og ammekabalen vil være vanskeligere å få til å gå opp. Men fullammer man til barnet er seks måneder, tror jeg det er de færreste som vil slite veldig hardt med å gå tilbake i jobb da. For det andre er det mange som ikke bor så langt unna jobben, og da er det noe som heter ammepause. For det tredje er det en del som av ulike årsaker ikke ammer. Jeg tror ammeargumentet er ganske overdrevet, men det er min mening.

Stå på for tredeling av permisjon, både av hensyn til mamma, pappa, og barn!

Først og fremst bør vel far få opparbeide sin rett til permisjon gjennom eget arbeide og ikke mors, slik at flere pappaer får sine 6 uker i hvert fall. Så kan man innføre permisjon med lønn for far de 2 ukene etter fødselen som også noen andre her forslo. Folk bør bestemme resten av permisjonen selv.

Jeg hadde ikke orket å sette barn til verden hvis jeg bare skulle fått være hjemme i 6 måneder etterpå. Svangerskapet og ammingen er en hard påkjenning syns jeg og det er jo tiden etter 4-6måneder som er den koselige å gå hjemme. Før dette er det jo bare slit. Søvnmangel, amming, baby som har mageknip og skriker. Går greit så lenge man har et barn, men værre når man også skal ta seg av søsken i tillegg til en nyfødt.

Her i huset skal far få mer permisjon når han:
- Begynner å prioritere barn foran Playstation, mobil, tv, pc og bil
- Finner ut hvor kjelene gjemmer seg på kjøkkenet (les: lager mat)
- Overkommer sin ”allergi” mot bæsjebleier
- Klarer å våkne av barneskrik om natten
- Lærer seg å skille mellom rene og skitne klær, og lærer å vaske og brette dem sammen.

Hilsen ei som opplevde at far (på 29) var mest opptatt av å sende SMS med kompisene under fødselen.

Ja til mer pappaperm
Ja til lengre permisjonstid
Nei til at mamma og pappa tar den ut samtidig.

Men kjære deg anonym - det er jo spesielt i en situasjon som din at kampen for likestilling er kjempeviktig!

Akkurat slike innlegg er det som får meg ENDA mer sikker på at vi må gjøre noe med pappas del av permisjonstiden.
Kanskje pipa hadde fått en annen lyd dersom han visste han måtte være alene med barnet i tre måneder!

Det du beskriver der er jo bare tull!!!!!!!!!!! Hvilket tiår er vi i?
Jeg blir helt overrasket jeg.

Tror du virkelig det å tvinge menn som kanskje egentlig ikke vil være hjemme til det har noe for seg? (ref til typen i innlegget ovenfor) Hva slags kvalitetstid vil dette bli for barnet? Da er det vel heller bedre at mor er mest hjemme..

Tipper den rød-grønne regjeringa er historie ved neste valg om de korter ned på mors permisjon.

Kan dere ikke heller se å få gjennomført full barnehagedekning?

For oss hjelper det lite på likestillingen så lenge det ikke er full barnehagedekning. Jeg er fortsatt hjemme med en på nesten to år, uten utsikter til plass:P Og kristin er fortsatt på plass:P sry, anniken.

Er i mot en tredeling av permisjonen, synes dette er et valg som skal taes mellom mor og far. Blir helt tåpelig om det skal tvinges på familier hvordan de skal ta ut permisjonen.
Vil vurdere å ikke få flere barn om jeg vet jeg må ut i jobb når barnet er 6 måneder. For meg er ikke jobb alt, vil heller prioritere å være hjemme lengst mulig med barna. Om far vil ha mer hjemmetid med barna, så enes vi oss i mellom.
Tror ikke jeg vil være klar til å gå ut i jobb etter 6 måneder, selv om jeg er i god form. Det blir helt feil for meg. Ammer enda og gutten min er 9 måneder. Har en jobb som innbærer mye stress og ansvar og i tillegg er turnusarbeid. Vanskelig å kombinere den med amming...
Vet i allefall hvem som mister min stemme (og flere småbarnsmødre jeg kjenner) om dette blir ett forslag!!

Er ikke bare småbarnsmødre som reagerer på dette forslaget. Har diskutert det både med min mor og farmor, begge synes det er helt absurd.

Hei, hyggelig at du spør:)
Overraskende ofte vil du på disse sidene kunne finne tråder som forteller om fedre som nekter å skifte bæsjebleier, som ikke vil være alene med sitt eget barn, som ikke "hjelper til hjemme", som i det hele tatt fraskriver seg ansvar hva angår barn og hjemlige saker.
For meg er dette et klart argument for en tvungen deling av permisjon.
Mødre trenger også hjelp til å kunne gi fra seg ansvar og til å innse at permisjonen faktisk ikke er bare hennes domene.
Forhåpentligvis vil minst fire parter nyte godt av dette:
- far må lære å ta ansvar og oppdage de positive sidene ved å ha hovedansvaret for et barn
- mor må lære å slippe ansvar og vil vinne en likestilt omsorgsperson
- barnet vil få to nære omsorgspersoner med ulike egenskaper
- arbeidsgiveren "mister" ikke sine ansatte for et helt år, og som arbeidstaker vil det være enklere å komme tilbake i jobb når ikke oppholdet har blitt så langt.

Som motargument har jeg egen erfaring:
her deler vi 7 til meg 5 til far (ganske nært tredelingsidealet vil jeg tro). Jeg kjenner veldig på det nå at jeg ikke føler meg klar for ut i arbeid igjen, og det føles en smule urettferdig: her har jeg først gått gravid i 9 måneder med alt det innebærer, jeg har født, jeg har ammet, jeg har vært hjemme med en baby som har trengt meg natt og dag. Det har vært fantastisk og det har vært slitsomt. Nå som alt er lettere - og morsommere - tar pappa'n over. Helt rett og selvfølgelig riktig for far og for barn. Jeg kommer til å gå på jobben litt småsur og misunnerlig!

Så jeg er for en tredeling, eller aller helst selvfølgelig lengre permisjon - mye vil ha mer (i Italia har fedrene en - 1 - dag fri i forbindelse med fødsel). Vi vet jo også alle hvordan det står til med barnehagedekningen.

Lykke til!

Jeg ville aldri latt mitt barn være prøveklut for at faren skal lære seg å ta ansvar.

Barn er ikke prøveklut for faren, barnet er barnet til faren, slik du er moren til barnet, og du måtte jaggu lære deg stellet selv da barnet kom....... hva med å slippe ttil far litt tidliogere neste gang, så han slipper den tonen der.

Man reparerer da ikke noe som ikke er i stykker?

Hva er egentlig grunnen til at 1/3-delingen skal innføres? Om det er fordi at far og barn skal bli bedre kjent, må det jo være noe fundamentalt galt når man må ha fri fra jobben for å bli kjent med sitt eget barn!

For øvrig nevnes det jo aldri at denne 1/3 delingen faktisk også binder opp mor. Det finnes jo de familier der far er mest hjemme. Jeg kjenner en familie der mor er selvstendig næringsdrivende revisor med årslønn ca 1.500.000 og far er lærer og tjener ca 350.000. Her er det far som har tatt mest av permisjonen av både praktiske og økonomiske grunner. I dette tilfellet måtte altså mor ”stengt butikken” i 3 mnd i stedet for 6 uker! Dessuten ville hun tjent betydelig mindre, (eller skal staten dekke inntekten hennes på 1,5 mill pr år?) Er dette likestilling??? (Mistenker at løsningen i denne familien ville blitt tidligere barnehage)

Overstyring av folks frie valg har ingenting med likestilling å gjøre!

Det finnes så mange forskjellige familiekonstellasjoner her i landet, at å tvinge på alle familier en slik løsning vil være galskap, og ikke minst veldig urettferdig i familie vs. familie. Hos noen passer noe bedre enn hos andre. Det MÅ være opptil hver enkelt familie å bestemme hva som er best for deres familie og for hovedpersonen: BARNET!

Dessuten mener jeg at innføring av en slik tvungen 1/3-deling dessverre vil føre til reduksjon i antall fødsler. Hvorvidt hun ønsker å gå 9 måneder gravid, så fødsel, renselse, amming osv. er fortsatt kvinnens valg. Personlig ville jeg iaf. tenkt meg om en ekstra gang om jeg fikk mindre enn 10 måneder permisjon til disposisjon…

Det er andre saker som må være viktigere:
- Gi far rett til å opparbeide permisjon selv, uavhengig av mor
- Full barnehagedekning
- Far får lønnet permisjon de 2 første ukene (kanskje tom flere). Dette vil gjøre at far lettere engasjerer seg også i ettertid, da mor og far får de første 2 klønete ukene til å komme inn i foreldrerollen sammen, uten at mor blir babyeksperten mens far er på jobb.
- Tilrettelegg for at far får være på barsel 24t ved alle sykehus, gratis

Det første dere bør fokusere på er selvstendig inntjeningsrett til fedrekvoten. Hos oss vil gjerne pappa'n ha permisjon, men siden jeg har jobbet 47% (og ikke 50!) i tillegg til å være student, har han ikke krav på fedrekvote. Disse ukene har dermed blitt overført til meg. Helt bakvent at jeg skal ha "fordelen" av at jeg ikke har arbeidet nok til at han kan få fedrekvoten.. Vi synes likevel at det er viktig at kan være hjemme litt, så derfor må han ta ut permisjon noen uker med 47% av 80% av sin lønn. Så får vi heller leve på posesuppe disse ukene...

Skal det bli slik, må vi selge hus og bil. Her går det akkurat rundt, og jeg har ingen jobb.

Så min mening er at dette må hver familie i høyeste grad få bestemme selv. Det er jo en bra system i dag, hvorfor endre noe som fungerer...typisk norsk det, nei, bruk heller tid på saker som virkelig trenger det - som sykehusbemanning, alle eldre som ikke får hjelp o.l.

De som vil at far skal være mer hjemme, søker jo bare om dette selv! Og det er antageligvis de familiene som har 2 bra jobber som gjør dette, slik at det ikke har noe å si for økonomien om det er mor eller far som jobber.

Vi har to barn. Ønsker oss tre. Men blir det bare 6 mnd permisjon på mor , blir det nok med de to.
Her går det i ett døgnet rundt. Jeg kan ikke gå på jobb i den tilstanden jeg er nå, trøtt og fæl. Kommer til å ta livet av pasientene mine.
Dessuten har jeg fullammet til nå som det anbefales (hun er 6 mnd). Hun spiser tre ganger hver natt. Hun vil ikke ha flaske, samme hvem som prøver og hvor ofte vi prøver Skulle jeg ha gått på jobb nå ville det ha vært barnemishandling.
Skulle jeg ha gått i jobb nå hadde vi heller ikke hatt mulighet til å betale lånet vårt.

La oss bestemme selv! Det var jeg som var hjemme med eldste mann også, men faren er da alikevel nummer en for han.

Slutt å tukle med naturen!
Det er en grunn til at det er forskjell på kvinner og menn, slik har det alltid vært. Hadde det vært meningen at far skulle vært hjemme fra 6 mnd hadde han vært utstyrt med bryster!!!

hoho..enig! :P Litt mye syt om likestilling, kan ikke likestille alt! Det ER forskjell på menn og kvinner. Kvinner føder bl.a barn!

Signerer den Mayflower:)

Helt greit med 3-deling -> SÅ LENGE DET ER FRIVILLIG!!!!!

Er ikke alltid det er det beste for en familie!! Ikke her iallefall!!!!!

Jeg synes det er posiivt hvis far kan få bedre muligheter til å ta større deler av permisjonen. Derimot er jeg svært bekymret for hvordan en slik ordning vil innvirke på vår økonomi dersom dette tvangsinnføres. Sønnen vår er snart 6 mnd, og etter denne ordningen vil jeg måtte ut i arbeid nå, mens far måtte være hjemme de neste tre mnd. Han er selvstendig næringsdrivende (fisker m/ egen båt/gjeld), og tjener 2/3 av årsinntekten i denne perioden. Vi har heller ikke råd til at jeg tar ulønnet permisjon.Eneste alternativ er da å sende gutten til dagmamma. Synes det er altfor tidlig. Om denne ordningen innføres tviler jeg på at vi får flere barn.Det vil være ønskelig at det kunne være unntak eller alternative løsninger for de som er i samme ellerl lignende situasjoner som oss. Helst bør permisjonens lengde utvides

Jeg er egentlig positiv men det er jo en del praktiske utfordringer for folk dette. For mange av oss har menn som tjener betraktelig bedre enn oss, dermed så er det jo ikke økonomisk lønnsomt at pappan er hjemme mer i permisjon. Og mange av oss er avhengig av den inntekten for å klare de økonomiske utfordringene vi har.
Og så er det jo det med amming da. Amme-politiet vil at barn skal fullammes til de er 6 mnd og at de skal ammes til de er 12 mnd. Det er jo da veldig lite praktisk hvis man skal ut i jobb, spesielt hvis man jobber turnus som jeg gjør. Og det er ikke alle som kan pumpe fryseren full av melk heller.
Jeg vil gjerne at mannen min skal være hjemme mer enn de 6 ukene pappadelen er nå. Og lar det seg gjøre så er planen vår at jeg nå skal tilbake på jobb etter 8-9 mnd og så skal han ta resten. Jeg tror det beste er vi bestemmer fordelingen selv ut i fra vår hverdag. Å bruke dette for å få likelønn tror jeg er helt bak mål. Det må andre virkemidler for å få det til!

Jeg er helt klart for at far bør få lengre permisjon, og jeg tror dessverre at dette ikke kan være valgfritt. Mange mødre oppfører seg som om det er "deres surt fortjente permisjon etter et slitsomt svangerskap". Har faktisk hørt flere damer jeg kjenner si at mannen hadde lyst til å være hjemme mer en de 6 ukene "men det får han ikke lov til".

Samtidig har jeg gjort meg noen erfaringer med det å starte tidlig i jobb. Jeg begynte i jobb etter 5 mnd (4,5 mnd etter fødsel). Det gikk helt fint mtp. amming fordi jeg har tarifffesta rett på inntil 2 timer lønna ammefri pr. dag. Jge amma like lenge som med nr 1, 11 mnd. Men det ble for mye for kroppen min, jeg ble fryktelig sliten fordi jeg ikke var helt restituert etter et tøft svangerskap. Samtidig kjenner jeg at jeg gikk glipp av det å kose meg med babyen. De første 3 mnd er ofte temmelig slitsomme pga. hyppig amming og nattesøvnen blir dårlig pga. dette.

Så 6 mnd er helt klart for lite når det ikke er en valgmulighet.

Jeg har tenkt litt på hva som skal til for at en tredeling kanskje kan bli levelig.

At en utvider permisjonsordningen så en har krav på 54 uker med 100% lønn (og ytterligere hvis en går ned til 80%) vil jo løse en del av problemet. Men det koster jo endel...

Hvis en skal beholde dagens ordning syns jeg de 3 ukene mor må ta ut før fødselen + de 6 første ukene etterpå må holdes utenfor regnskapet. De 3 ukene før mister du jo hele eller deler av dersom du føder før termin. De 6 første ukene er jo på en måte en slags "sykemeldingsperiode", denne har jo alle rett på uavhengig av opptjening. De som ikke får fødselspenger får jo engangsstønad for å dekke livsopphold denne tiden.

I så fall vil en stå igjen med 35 eller 45 uker som skal fordeles mellom mor og far. Mor vil da max kunne være hjemme i ca 22 + 9 eller 30 + 9 uker mens far da får minimum ca 13 eller 15 uker. Da vil barnet være ca 7,5 mnd eller 9,5 når mor må ut i jobb. Mange vil dessuten kunne strekke det med ytterligere 4 uker pga. ferie. (hvis jeg ikke har regnet feil..)

Dessuten må betalt rett til ammefri lovfestes hvis dette innføres. Noe annet ville være å slå bein under det arbeidet som er gjort for å få norske kvinner til å amme lengst mulig...

De andre argumentene mtp. dette med at mange menn tjener mer enn 4G og sånt tipper jeg vil ordne seg av seg sjøl. Tviler på at mannfolka kommer til å godta at de ikke får lønna si - men det må jo bli opp til partene i arbeidslivet å ordne opp i...

Ja, pappa trenger mer permisjon, UTEN at mamman har ferie samtidig. Far og barn bør være alene hjemme i flere mnd. Dette er kanskje det viktigeste likestillingsspm i vår tid. (Pauker og fanfare)
Hvorfor?
- Vil minske risikoen for at kvinner i fertil alder diskrimineres ved tilsettinger
- Minsker lønnsgapet ml kvinner og menn
- Gjør at menn blir eksperter hjemme, ikke bare assistenter
- Gjør at mor kan konsentrere seg om jobb, for hjemme er det også en som kan jobben sin
- Bedrer forholdet ml mor og far fordi man vet hvilke fordeler og ulemper som ligger i de ulike rollene. Dette vil virke preventivt mot skilsmisser.

Dette bør ikke være valgfritt, for da går utviklingen altfor sent. Vi kan godt lokke med mye gulrøtter her, men jeg er redd for at en del par må ha pisk i tillegg. Problemet ligger både hos mor (jeg vet best, det er min permisjon..) og hos far (min jobb er så viktig, jeg kan umulig være borte så lenge, hva vil de andre si...)

Jeg har fem barn, har fullammet alle til 6 mnd. Ammingen er det eneste problemet jeg ser ved en tredeling. Ammefri og 80% uttak kan imidlertid kompensere noe. Dessuten har man jo ofte ferie tilgode. Det ideelle for meg ville være følgende: Mor 6mnd, far og mor 1 mnd ferie sammen, far 5 mnd. Evt den islandske ordningen 4 - 4 - 4

Ja, pappaen kan godt få mer permisjon, men IKKE på bekostning av mammas permisjon! Vi har alle ulike livssituasjoner, og ingen kan fortelle meg at babyen har godt av å bli nektet puppen og mammaen sin i en alder av 6 mnd.

Ammefri er ikke en reell løsning på dette. Man er da avhengig av å jobbe i nærheten av hjemmet og ha bil, og det er det ikke alle som har!! Og selv om man har begge disse tingene tilrettelagt, så er alle babyer forskjellige. F.eks. min baby tar ikke flaske, og jeg nærmet fullammet han da han var 6 mnd. Skulle da pappan sittet hjemme med en frustrert og sulten baby hele dagen fordi Staten har sagt at dette er bra???

Hvorfor hersker en slik overformynderisk holdning her i landet? Vi er da voksne mennesker.
Vi bor i et rikt land og er heldige som har slike velferdsordninger, men la oss for guds skyld få bestemme selv hvordan vi vil fordele foreldrerollen og permisjonen!

Håper de som bestemmer ser fornuft.

Dette er noe en hver familie må få lov til å bestemme selv ut i fra deres hverdag. Personlig er jeg totalt i mot at permisjonen skal skrenkes inn,både på lengde og varighet. Som nybakt mor ser jeg at denne tiden er viktig. Synes at far skal ha mulighet til å tilbringe mer tid med barnet,men ikke på bekostning av mors permisjon. I bunn og grunn så er det vel toppers slik det er nå. Synes det begynner å bli drøyt når det skal bli likestilling mellom kvinner og menn når det gjelder fødselspermisjon også. Det ligger i kvinnenes gener at vi skal føde,mate,ta vare på barnet vårt,og da sier det vel seg selv at barnet trenger mor mer enn far den første tiden,hva med ammende mødre som ammer så lenge det er mulighet?Skal varigheten av ammingen bestemmes av stortinget ?, Uansett hvor mye likestilling dere vil ha så får dere ikke gjort om på dette.. Kjenner jeg blir provesert!!!!

Tror faktisk her at endel av "hard-core" fedrene som ikke vil ta i en bæsjebleie, ikke tar ansvar hjemme, ikke vil mate barnet etc, heller vil at familien mister de 3mnd enn å være hjemme. De kommer ikke til å ta sin del uansett.

Jeg kjenner til familier hvor faren ikke er komfortabel med å være hjemme med så lite barn. Man kan mene hva man vil om det, men sånn er det bare, og for damene som velger å leve med sånne menn vil altså permisjonen bli kraftig avkortet.

En ting som betimelig nok ikke kommer fram når man sammenligner med island, er at der hadde de før kun 6mnd perm. Den ble utvidet med 3mnd, og det er disse mnd far har "fått". Vil gjerne at fedrene skal få mer tid, men det bør skje ved en utvidelse av perm, ikke ved å innføre en mal som alle presses inn i uavhengig av hva den enkelte familie mener.

Tror det rød-grønne alternativet, som allerede sliter litt med at de ikke klarte barnehageløftet 100% kommer til å tape noen flere stemmer på dette.

Ut i arbeid etter 6 mnd. blir for tidlig for meg, og de fleste andre jeg kjenner. Særlig når de offisielle anbefalingene fra norske myndigheter sier at vi bør fullamme så lenge. (Husk også på at 3 uker av perm må tas før fødselen, og går man et par uker over tida, så er barnet knapt 5 mnd. når mor må ut i arbeid.) Det blir et krysspress på kvinner for å få til begge deler, i praksis vil det være vanskelig for veldig mange.

Klart pappa kan bringe barnet til mors jobb for amming, så fremt jobb og hjem er i nærheten av hverandre og det er lett å komme seg rundt. Men slik er jo ikke virkeligheten. Mange har lang reisevei, ubekvemme arbeidstider, vanskeligheter med transport osv. Det vil i mange tilfeller bli veldig tungvint, og ikke kvalitetstid for noen.

Undersøkelser viser også at bare 50% av barn på 6 mnd sover hele natten. Har de ikke kommet godt i gang med fast føde ennå, vil de sannsynligvis trenge nattmåltid(er). Arbeidslivet kan da fort bli slitsomt for mor...

Konsekvenser av en tvungen tredeling vil kunne bli:
- slitne mammaer (som føler seg misslykka enten på ammefronten eller på jobbfronten)
- flere mødre i ubetalt permisjon, eller i små stillingsprosenter (fordi det blir vanskelig og upraktisk å jobbe fullt).
- tidligere introduksjon av fast føde (i strid med offisielle anbefalinger)
- tidligere ammestopp (i strid med offisielle anbefalinger)
- flere bittesmå barn i barnehager og dagmammer, fordi en del fedre ikke vil ta ut permisjonen sin uansett.

Så jeg er i mot en slik tvungen deling. Jeg synes at det representerer et tilbakeskritt for kvinner, og at den lange permisjonen vi har rett på i dag er et kvinnegode som feminister og kvinnepolitikere har kjempet fram.

Valgfrihet, derimot, er helt glimrende, og jeg har ingen problemer med at noen VELGER å la far ta mye permisjon.
Jeg vil heller ikke "disse" de som ikke ammer, poenget mitt er at det blir vanskelig å både følge anbefalingene fra helsemyndighetene og begynne i arbeid etter et halvt år.

Det er rart vettu,at en haug innelåste "bedrevitere" Skal bestemme hvordan vi skal oppdra barna våre,dette får vi da bestemme selv. Bruk tiden dere har til de syke og svake,så skal vi ordne opp i hjemmene våre...

Mamma'n til Emil er inne på noe viktig. Alt for mange tror at permisjonen tilhører mor.

Jeg synes dagens ordning - hvor folk får velge selv - er det absolutt beste. Dersom problemet er at mange menn tar for kort permisjon, bør det heller oppfordres og informeres gjennom kampanjer, i stedet for å lage enda flere regler rundt dette.

6 mnd er alt for kort tid. Mine er 5,5 mnd og jeg er i ammetåke fremdeles... For ikke snakk om at jeg nattamer 2 stykker minst 1, som regel 2 ganger om natta - hadde ikke klart å være særlig våken på jobb da, nei.
Synd hvis sånt skal gå ut over ammingen!!

Å gå tilbake i full jobb så tidlig er i tillegg med på å skape et ytterligere press på unge kvinner på arbeidsplassen. Allerede er det tøft nok å være gravid når man er i full jobb (man skal være så "flink" og helst ikke sykemeldes), og det er vanskelig å være småbarnsmor (såvidt jeg har forstått - har jo ennå ikke forsøkt det selv!). Dersom man i tillegg skal svime rundt, søvnløs og i ammetåke, med baby hjemme, men stå på og gjøre en skikkelig jobb... jeg kan tenke meg at det blir vanskelig for mange - og en grunn til at flere arbeidsgivere kanskje ikke vil ansette unge kvinner. (Dette er bare spekulasjon fra min side.)

Det er mange grunner til at folk velger som de gjør. For oss er det i høyeste grad en økonomisk avveiing. Mannen min tjener en god del mer enn jeg gjør (typisk... han er eldre enn meg, har mer erfaring og jobber i en mer "lukrativ" bransje), og for oss er det grunn nok til at jeg tar permisjonen.

Og en annen grunn til at jeg tar lengst permisjon, noe jeg hadde gjort dersmo vi hadde lik lønn også: Fordi jeg vil, og han faktisk ikke har så lyst!! Noe som faktisk også bør være lov!!

Samtidig er det nok mange mødre som "nekter" mennene sine å ta permisjon, men såvidt jeg kan se, er jo det en privatsak og noe de parene bør ta opp seg imellom...

Informasjon, kampanjer, oppfordringer osv til pappaperm - bring it on. Men la det til syvende og sist være opp til hver enkelt familie å bestemme!!!

Jeg er for en tredeling nettopp på grunn av måten du stiller spørsmålet på: "skal fars kvote være mer enn fem uker"? Hvis kvinner fortsetter å se foreldrepermisjonen som sin eiendom oppnår vi aldri likestilling på dette området (og heller ikke på andre områder). Jeg har venninner som har delt permisjonen 50-50, og det har gått kjempefint. Det var i sin tid radikalt å si at far måtte være hjemme minst 5 uker (nå er det vel seks?), men nå er det utenkelig å ikke ta ut denne permisjonen. Det handler om en holdningsendring som jeg synes Arbeiderpartiet (som jeg stemmer på) bør være pådriver for.

Jeg har selv valgt 54 uker permisjon med 80% lønn, og har tatt et års omsorgspermisjon uten lønn i tillegg. Jeg synes det høres lite ute å være hjemme i bare 6 mnd, og vil ikke ha det slik selv.
Jeg synes heller ikke at permisjonen skal deles i tre! Mange menn vil ikke ta ut sin tredel, og hva skjer da? forsvinner den? Og hva med den "hellige loven" om 6 mnd fullamming og at man aller helst skal amme til barnet blir 1 år? Det blir jo ikke akkurat enklere hvis far skal ha 1/3 av permisjonen når barnet er under 1 år.

Jeg tror barnet har det best med mor det første leveåret, så kan heller far få et helt år/6 mnd permisjon etter mors permisjon. Barnet er da blitt større, og "fungerer" på en mer forståelig og artig måte. Da tror jeg at både far og barn har mye mer glede av permisjonen og flere vil nok ta ut en slik permisjon.

Dessuten så er det ingenting som hindrer mannen i å ta ut mer permisjon slik som ordningen er idag. Jeg vet om flere som har delt permisjonen annerledes seg imellom. Det som er dumt er at fars lønn følger mors dekningsgrad... Dermed er det mange menn, og altså familien, som taper mye hvis de bare skal få utbetalt 80% av sin lønn! For ofte er det slik at mannen i husholdningen har en bedre lønn.
Hus- og billån betaler seg ikke selv!

Jeg er prinsipielt uenig med de som sier at staten ikke har noe med hvordan det enkelte par ordner seg. Staten betaler, altså har staten rett til, ja plikt til å legge føringer. Alle kan forsåvidet bestemme selv, men man kan ikke forvente at samfunnet skal betale for alle valgene man tar. Statens jobb er å vurdere hvilke mål man har med foreldrepermisjonen, og så legge føringene deretter. Viktige verdier må være:
- Høy fødselsrate
- Sikre barn god kontakt med begge foreldre
- Fremme likestilling i hjemmene og i arbeidslivet
- Fremme amming

Og hvordan mener du at amming skal fremmes, hvis mor må ut i arbeid etter 6 mnd, jollycola?
I mitt tilfelle ville jeg måtte bare kuttet ut fullamming (jada, har introdusert fast føde, men baby er ikke glad i det) ved 6 mnd, og latt en sulten og misfornøyd baby være hjemme med en far som prøver å gi flaske uten hell. Og jeg bor altfor langt unna jobben til å kunne ta ammefri. Gi meg løsningen på det, jollycola??

La oss få bestemme selv! Vi er alle i ulike situasjoner i livet, og Staten kan ikke lage retningslinjer for hvordan vi skal styre livet vårt med små barn.

Staten betaler permisjonen, men vi betaler jaggu skatt så monner vi også!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg synes det er bra at pappaen får mer permisjon. Men, mitt barn er 6 måneder og tar fremdeles ikke flaske. Han fullammes og jeg ser for meg at han må fullammes ganske lenge. Han må ha pupp mange ganger om natten. Da hadde jeg aldri klart å jobbe i tillegg med så mye søvnmangel. Pappaen kan ikke være alene sammen med han i flere enn 3-4 timer (og da er gutten misfornøyd på slutten!). Det hadde aldri gått for meg å begynne å jobbe nå eller om 2 måneder. Det hadde vært helt krise måtte jeg begynne å jobbe nå. Hva med å tenke på det svenske systemet med totalt 15 måneders permisjon?? Da beholder mammaen sin permisjon og pappaen får permisjon i tillegg. Det hørtes mye mer fornuftig ut. Det spørs hvor viktig politikerne synes at pappaen får mer permisjon OG at barnet fullammes/ammes i 12 måneder, fordi da trenger vi 15 måneder permisjon totalt og det koster mer penger. Men spør du meg er det veien å gå.

Nei, det med amming er jo motargumentet, da.
Samtidig har jeg vel en følelse av at det blir brukt for alt det er verdt. Av debatten her får jeg inntrykk av at alle mødre fullammer til 6 mnd, og det er jo langt fra tilfelle.
Ammefri kan forøvrig avvikles i begynnelsen eller slutten av arbeidsdagen, slik at man f.eks får pumpet om morgenen. Kanskje det kan hjelpe for de som bor langt unna arbplass?
Selvsagt må staten lage retningslinjer. Vi stemmer fram politikere som f.eks jobber for full barnehage dekning. Det er da en gedigen føring på valgfriheten vår.
Jeg gjentar; alle bestemmer selv, men ikke alt vi bestemmer skal ha statelig finansiering

Til jollycola 23:03, vet ikke om svaret her kommer under ditt innlegg. Men det med ammefri i begynnelsen eller slutten av arbeidsdagen er jo ikke problemfritt da, spes i "kvinneyrker" som sykepleier etc. Er du satt opp på vakt fra feks 07-15 kan du ikke bare komme slentrende en time senere pga ammefrien. Da blir de jo en mindre på vakten, og de er nok ikke for mange fra før for å si det sånn.

Mange forslag som fungerer godt for en A4-familie, med god økonomi, to biler, ordnet arbeidstid etc (reglene laget av og for byråkrater i staten, hehe). Hvordan skal dette praktiseres feks for de som deler omsorgen/foreldreansvaret men som ikke bor sammen?

Sant nok. Er lærer selv, og der passer det bedre. Vi får t.o.m. to timer per dag, og da går det absolutt an.
Har ikke inntrykk av at det er vanlig at far tar noe permisjon når foreldrene ikke bor sammen. Man anbefaler ikke delt bosted når barnet er under to-tre, i alle fall ikke hvis de aldri har bodd sammen.
Problemet er at dette er en reform som mange vil ha nytte av, samtidig som det selvsagt er noen som vil tape på det. Jeg ser det, helt klart.
Jeg tror at dersom man skal innføre noe slikt, må man sukre pillen ved å ordne opp i en del mangler som finnes i dag, f.eks for selvstandig næringsdrivende, studenter etc

jollycola: Jeg er enig i de verdiene du nevner, og kommer her med noen komentarer til dem:

- Høy fødselsrate - å frata mor muligheten til lang permisjon vil medføre lavere fødselstall. Gi mor intensiver for å gå gravid, føde, amme osv., ikke ta fra henne goder.

- Sikre barn god kontakt med begge foreldre - gi gjerne far lengre permisjon, men la det ikke gå utover mor. Start med at far får minst de 2 første ukene etter fødsel betalt.

- Fremme likestilling i hjemmene og i arbeidslivet - å surre rundt på en arbedsplass trøtt og i ammetåka fremmer nok neppe kvinnesaken iaf., ei heller flere timer fri hver dag for å amme.

- Fremme amming - For å amme trenger man en pupp, og den bør helst befinne seg i nærheten av baby.

Og dette med at staten betaler så staten får bestemme: Hvem tror du staten er? Hvem er det som betaler? Jo, det er du og jeg det, skattebetalerne. Og hvem er det som er fremtidens skattebetalere? Jo, det er de barna vi setter til verden i dag . Så gi oss mødre gode ordninger og intensiver for å lage barn - jo flere barn blir det - og jo flere skattebetalere i fremtiden!

Jeg kunne IKKE ha gått ut i arbeid etter 6 mnd!! Jeg hadde en råtøff fødsel..Gikk inn i kramper,slet på mange vis i LANG tid etter fødselen. Og hva med ammingen...Er ikke så greit å kombinere fullamming med jobb. Mange har så mye stress angående jobb at noen vil miste den lille melken de har. Vi kvinner har jo tross alt bært på de små i 9 mnd og i tillegg arbeidet (iaf de fleste),er ikke så ille om vi da kan få hvile ut de stakkars mnd vi har fått tildelt. D å være gravid og ammende er ikke akkurat lett for kroppen.Skal vi ikke ha litt igjen for d?? Har vi ikke rett til å komme oss etter fødselen? Synes iaf d kan få være valgfritt! At noe sånt må være opp til hvert enkelt par.. I mitt tilfelle kunne jeg ikke ha jobbet etter 6 mnd.

I min familie er dette ofte diskutert. Vi har 2 barn 1 og 3 år.
Her er pappa veldig involvert og engasjert, og vi mener at dette må familiene få bestemme selv.
Det blir feil å pålegge far 3 eller 4 måneder permisjonstid dersom ikke det økonomiske kompenseres. I vår familie tjener mor ca 350 000 men far tjener 750 000 - vi har tilsvarende utgifter (høyt lån, barnehagekostnader, t-banekort, osv) og vil tape mye økonomisk på at far hadde tatt ut mer permisjon.
Dessuten føler vi at det er naturlig for folk å selv avgjøre hvordan permisjonen skal deles - man må jo gi folk tillitt til det??!
Til slutt har det i mitt tilfelle vært en del komplikasjoner etter den ene fødselen, samt en del helseproblemer med barnet som har gjort at det ville være veldig vanskelig å begynne å jobbe alt etter 6 måneder. Jeg hadde fått psykiske problemer og vært svært ulykkelig - garantert. Det er først etter 6-7 måneder ting begynte å gå seg til med kropp og sjel.

Håper du får med deg dine kolleger på å hindre et tvangspålagt permisjonsopplegg som gir mindre til mor og mer til far - men gjerne mer til far i tillegg til dagens ordning!

En direkte spinoff-tråd:

http://www.dinbaby.com/forum/thread/136851824

For vår del så fungerer det allerede dårlig, mannen min er selvstendig næringsdrivende og eneste ansatt i sitt firma, dermed kunne ikke han ta ut sine 6 uker uten å tape både inntekt og kunder på sikt. Vi søkte om å overføre de 6 ukene til meg, men fikk nei, så vi "mistet" 6 uker. Hadde dette nye forslaget blitt vedtatt så hadde vi tapt enda mer permisjon, og det er ikke rettferdig. Mulig det funker for A4 familien, men det gjør dessverre ikke det for oss. Jeg skjønner likestillingen i det, men det er nå engang slik at barnet trenger mamma mer en det trenger pappa de første månedene. Ingen liker tvang, og spesielt ikke på et så viktig felt som dette. Jeg hadde selvfølgelig latt mannen min ta ut så mye permisjon han ville ha om forholdene lå til rette for det, men det gjør det dessverre ikke denne gangen. Kanskje ved neste gang, men jeg synes uansett det skal være valgfritt hva man gjør. La folk velge selv!

Jollycola,
"Staten" er meg og deg... folka på stortinget er folkevalgte. Det er VI som skal si hva som passer oss, gjennom dem.
Og pengene, ja, de kommer jo også fra oss...

Exactly my point.
Vi velger våre politikere utfra hva de mener om tema som er viktige for oss. Samtidig mener jeg at vi kan forvente at de leder an i debatter, ikke bare dilter etter folkemeningen.
Pengene kommer nå fra flere kilder, og skal gå til mange gode formål. Velferdsstaten fungerer vel ikke akkurat slik at vi betaler inn på en konto og forventer å få nøyaktig like mye ut igjen. Da er jeg rimelig mye i minus, kan du si, etter mange års skolegang, fødselspermisjon på fødselspermisjon, barn i barnehage og på skole....

Jeg vil aller først se på målsetningene jeg. Slik jeg ser det bør målet være at mor og far får bruke tid til å lære barnet og kjenne og vice versa, samt ta ansvar for hjemmet. Et annet mål er at kvinner og menn stiller likt på arbeidsmarkedet - at det ikke er noe "handicap" å være kvinne fordi vi føder barn - men at det også blir vanlig at menn tar lengre permisjoner og dermed blir "risiko" for arbeidsgivere. Målet bør også være at kvinner og menns arbeidsinnsats likestilles (dvs at når menn sier at de har så viktige jobber at de ikke kan ta fri - så er det bullshit - kvinner har også viktige jobber! Mitt prosjekt er like viktig som mannen min sitt prosjekt!).

Så får man heller diskutere virkemidler.

Leser jo om menn som ikke har badet barna sine, om menn som ikke skifter bleier osv osv - og jeg vil tro at dette ikke hadde vært sånn hvis det var slik at far visste at om så så mange mndr var det han som skulle til pers. Og så må vi ikke glemme hva dette EGENTLIG handler om: barnets beste. Og jeg er hellig overbevist om at barnets beste er å få god tid sammen med sine foreldre - og da også alenetid med far.

Å spørre oss som er i permisjon nå om vi vil "gi fra oss" deler av permisjonen til far blir litt som å spørre en kommune om den vil slå seg sammen med nabokommunen. Svaret er selvsagt nei. Med mindre man spør de som allerede har belaget seg på å dele.

Når man på forhånd vet at man skal begynne å jobbe igjen når barnet eksempelvis er 7 - 8 mndr så blir man jo innstilt på det. Det vil alltid være eksempler hvor dette ikke går - det finnes også eksempler hvor far tar hele permisjonen bortsett fra de første 3+6 ukene (kjenner personlig til 2 slike tilfeller).

Jeg har liten sans for lovpålegg - så jeg håper at diskusjonen heller kan dreie over til hva målsetningen skal være - og hvilke virkemidler man har for å oppnå dem.
Få full barnehagedekning (og ikke bare full for de som er født før 1.august!!!) og ta kontantstøtten og lag gode ordninger som oppfordrer mor og far til å dele mer. Være seg betalt ammefri for alle - høyning av refusjonsbeløpet (dvs mer enn 6G) etc. Og så må også helsevesenet tilpasse seg til at barn har både mor og far - helsestasjonen er veldig rettet inn mot mor, og ikke far. Barselgrupper med fedre osv.

Hvis du er den du gir deg ut for å være så håper jeg dere ikke bare bruker grupper som denne for å få synspunkter - spør også menn som har barn hva de kunne tenkt seg.

Husk at ved en 1/3-deling blir også mor tvunget til å ta mer permisjon enn 3+6 uker (som disse 2 parene)... Ikke nødevendigvis det beste overalt det heller...

Det er ikke lett å finne en ideal løsning på dette :)

Først til de som mener at staten ikke skal blande seg inn: det gjør de allerede ved at vi har en permisjonsordning, som er stemt og forhandlet frem over tid. Dagens ordning har blitt utviklet over tid og det er logisk at etterhvert soms amfunnet endre seg videre så blir også denne ordningen debattert. Jeg er glad vi har en velferdsstat og statlige ordninger er en del av den.

Jeg er enig i de som mener at fars permisjon i forbindelse med fødsel burde være lovfestet lønnet, ikke bare tariffestet som mange har i dag. Denne permisjonen burde helst utvides, gjerne til 4 uker. Da kommer far mer på banen tidlig, og mor får lengre tid til å komme inn i rutiner og komme seg litt ovenpå etter fødselen.

Jeg er og en av de som er for litt mild tvang, for uten går likestillingen fryktelig sent framover. Far bør få lengre lovpålagt permisjon, minst to måneder, helst tre - den samlede permisjone kan gjerne utvides . En forutsetning for å lykkes i målet med å få fedre til å ta større del av permisjonen er at de tjener opp sin del selvstendig, og at foreldrepengene i fars del av permisjonen er avhengig av hans lønn, ikke mors lønn (med en øvre grense i begge tilfellene) Jeg tror barn har godt av et nært forhold til både mor og far, bortsett fra ammingen ser jeg ingen forskjell her. Jeg er og enig med de som mener at innlegg om fedre som ikke kan vaske klær, ikke vil bytte bleier eller være hjemme er mer argument for tvang enn mot.

Så ja til mer lovpålagt pappaperm - men med ordninger som gjør det mulig å få unntak,, ja til lønnet permisjon i forbindelse med fødsel for far.

For det første: Jatakk til tre mnd forbeholdt far av dagens kvote!

For det andre: Gi alle rett til to timers lønnet ammeperm gjennom arbeidsmiljøloven, så blir det praktisk greit å fortsette med amming. Gjør det selv nå, fungerer utmerket!

For det tredje: heller 6-timersdag for småbarnsforeldre enn lengre fødselsperm.

Så siden ammefri fungerer greit for deg, så fungerer det dermed for alle, ramløsa?
Ammefri er ikke et reelt alternativ til permisjon. Mange jobber langt fra hjemmet, mange har ikke bil, osv.

6-timersdagen er urealistisk. Småbarnsforeldre blir lite attraktive på arbeidsmarkedet da, og det er praktisk ugjennomførbart på mange arbeidsplasser.

La foreldre bestemme ut i fra sin unike situasjon! Tvang er ikke veien å gå i en sak der likestilling aldri blir fullverdig uansett. Fordi vi kvinner MÅ faktisk være gravide og føde og amme, og fortjener å få velge selv om vi vil være hjemme eller la far ta mer av ansvaret.

Hei Korsika!

Det er vel neppe noen ordninger som fungerer hundre prosent for alle, dagens ordning gjør det for eksempel ikke i og med at permisjonen deles i så liten grad. Mitt poeng er å vise til noe som ganske enkelt kan bedres- og et eksempel er ammefri til alle. Var selv usikker på hvordan det ville gå, og er positivt overrasket. Ser at mange er usikre på det, da er det greit å kunne dele gode erfaringer.

Ser også at det må tenkes gjennom endel praksiske spørsmål, og at reisevei trekkes frem av mange, dette må man se nærmere på.

Om sekstimersdagen er urealistisk er vel heller ikke så nøye utredet, mye tyder på at behovet for arbeidskraft blir meget sterkt fremover, så problemet er kans