DinBaby.com

Hei du,
Slapp av, du er ikke alene:) Men jeg visste allerede før jeg gikk ut i permisjon at jeg kom til å føle det sånn -så hjemme hos oss sørget vi for å dele permisjonen slik at det ikke ble et helt år på meg. Det ville blitt for lenge - så far tok 4 mnd- kanskje dere også kan finne på noe sånt?
I tillegg holdt jeg hele tiden kontakten med jobben, stakk innom til lunsj og sånn, og kanskje det er noen små oppgaver du kan gjøre innimellom som gjør at du føler du kan "bruke hodet litt"? Det gjorde i alle fall meg i godt humør:)

I tillegg så jeg raskt at min lille sønn synes det var fint å være med ut på ting (sov bl.a veldig lite), så jeg sørget for en fast aktivitet ut av huset i alle fall 3-4 dager i uken hvor jeg traff andre med litt like interesser som meg - i tillegg til at vi hadde små babyer. Vi var på kino, babyyoga, trening på sats, - for å nevne noe. Særlig fikk jeg input ved babykinoen - har alltid vært glad i kino:) og følte jeg bare kunne sitte og nyte (og amme:))

Jeg ville gjerne si til deg at du for all del ikke må ha dårlig samvittighet - min personlige mening er at rammene for hva som er en god mor er altfor trange- du er da en minst like god mor fordi om du trives med et liv utenfor babyen!

SÅ: Om jeg var deg ville jeg tatt en real vurdering av hvordan du ønsker å forme din rolle som mor og deretter akseptere den. Enten det nå betyr at du går tilbake i jobb tidligere enn du kanskje hadde tenkt - eller om du bestemmer deg for at denne tiden får du aldri igjen og koser deg på ditt vis, kanskje med en god bok i solskinnet på en benk i vårsolen mens lille jenta sover i vogna ved siden av? Du er lektor og skrivefør- hva med å skrive ned noe av det du tenker og føler og gjør et prosjekt ut av det?

Bare noen løse tanker, men for øvrig er jeg også skapt til å jobbe - men det er heldigvis lov for oss også å ha barn:) Min gutt er nå 16 mnd og stortrives i barnehagen, og vi får tilbakemeldinger om at han er en spesielt glad og kosete liten fyr, så noe bra gjør nok også vi mammaer som også elsker jobben vår.:)

Og jeg lover deg; det er bare en så fantastisk følelse å mestre begge deler; føle seg som en god mamma OG ha en meningsfull jobb:) Men litt mer stress i hverdagene blir det jo - så kanskje kan det hjelpe for deg nå å tenke på at de dagene kommer tidsnok..??

Uansett:Masse lykke til - bare skriv mer hvis du føler for det om hvordan det går!

Det som slo meg når jeg leste begge disse innleggene var : så heldige dere er! Det må være fantastisk å ha jobber dere liker så godt og gleder dere til å komme tilbake til. Jeg har det nemlig IKKE sånn, skulle ønske jeg hadde en jobb jeg trivdes like godt med som dere høres ut til å gjøre. Men håper du nyter permisjonen for det om, HI :) Tida går så fort og plutselig er permisjonen over, slik er det for meg nå. Barna blir så altfor fort store. Ble hvert fall litt oppmuntret av innleggene deres til å stå på og skaffe en jobb jeg kommer til å like godt jeg også.

Jeg skjønte aldri hva som var så interessant med bleiemerker, smokker osv. I begge permisjonene gjorde jeg andre ting slik at jeg ikke bare hadde babyen å være opptatt av. Jeg meldte meg ikke ut av samfunnet bare fordi jeg var blitt mor.

Les fagbøker, skaff oversikt over noe som er relevant innenfor yrket ditt, engasjer deg i lokalpolitikken, les fagartikler osv. Det er mange ting du kan gjøre selv om du er hjemme med barnet ditt. Du kan også overføre resten av permen til far, men da må du kontakte skolen slik at du har en jobb å komme tilbake til tidligere enn opprinnelig avtalt.

Selv synes jeg foreldrepermisjonen er oppskrytt. At man ønsker å jobbe betyr IKKE at man ikke er glad i ungen sin, at man er egoistisk eller en dårlig mor!!

Jeg har ikke fått mitt barn enda, men tenker veldig mye på hva om hvordan jeg vil trives i permisjon. Hjemme hos oss tror jeg faktisk mannen min er utstyrt med mer "omsorgsgener" enn meg... Har vært sykmeldt noen uker nå, og jeg holdt på å gå i veggen. Blir jo ikke det samme som å være i permisjon, men jeg vet med meg selv at jobben betyr enormt mye for min trivsel i dag.

Sjefen min har ymtet frempå om at jeg jo kan ha noen småoppgaver underveis i permisjonen, og det tror jeg selv er kjempelurt. Men alle andre, som f.eks. mamma, søsken, venninner osv. blir helt skrekkslagne når jeg nevner det... Skal jeg ikke ta meg fra DA heller, liksom... Heldigvis skjønner mannen min hvordan jeg tenker. Så det blir nok litt jobb på meg. Men det føles ikke sosialt akseptert! Det er akkurat som alle rundt deg forventer at du skal forvandels til en heltids, vaffelstekende og varm mamma som triller turer og snakker om bleier med sine nye trillevenniner i barselgruppa... Og etter permisjon skal du aller helst få deg en litt mindre viktig jobb - kanskje i 50% stilling. Slik at du kan ta deg ordentlig av barnet og hjemmet ditt. Er liksom ikke helt meg.... Jeg kommer til å savne strategiprosesser, markedsplaner og kollegaer som stadig har noe nytt og spennende å prate om....Hmmm

Hei til deg sistemann:
Prøv å gi f...i hva andre mener og kjenn etter hva som gjør deg fornøyd og lykkelig! Det høres kjempelikt ut som det var hjemme hos oss, og jeg var glad for kontakt med jobben min da jeg hadde permisjon. ...Men jeg var også fornøyd da mannen tok over, for han er en mann som også har "utstragte omsorgsgener " og som gledet seg utrolig til å være hjemme - og de to gutta hadde det så fint sammen!

Men samtidig ble det mye mindre jobbrelatert enn jeg hadde tenkt: for jeg fikk altså en baby som alldeles ikke sov hele tiden, verken natt eller dag...(rastløs som sin mor, hehe- han sov kun 30 min i strekk på dagtid fra han ble født) så det ble i realiteten vanskelig å gjøre så mye jobb som jeg hadde planlagt..så kanskje du kan inngå en avtale med sjefen som er sånn passe halvforpliktende...og som kan justeres etterhvert? Det funket for meg i alle fall, og jeg hadde en kjempefin permisjonstid- på min måte.
Vi fartet rundt og gjorde mange hyggelige ting sammen; jeg trente masse, gikk på kino, babysang, lange skogsturer og yoga. Nå husker jeg den tiden som veldig fin...og den gikk fort!

På forhånd syntes jeg det virket som en evighet...:)

...sukk, blir helt nostalgisk her jeg sitter på jobb, merker jeg; det er så mye mer travelt nå!! Men veldig fint også da - å kjenne at vi fikser det fint; to gode fine jobber og en liten mini som stortives i barnehagen:)