DinBaby.com

Hvordan hvet du sikkert att hun ikke vill legge hånda på dem. Hun gjorde det jo med sine egene barn, hva hindrer henne å ikke gjøre det med barnebarna sine om hun skulle blitt sint. Att hun ikke vill prate om det engang synes jeg virker skremmende. Nei jeg ville ikke latt mine barn være der alene, skjønner sambon din er redd for det, å det burde du være også.

skjønner veldig godt at din samboer er skeptisk til det! som hun over sier, hun har tross alt slått sine egene barn, hva tilsier da at hun ikke skal slå barnebarna??

min svigermor gjorde det samme med min mann og hans søsken. men kvister!!! og hun har ikke det privilegiumet at hun får være alene med barnebarna.

hverkern våre barn, eller min manns søsters barn.

Jeg har dessverre liten tro på at en som har slått sine egne barn kan endre reaksjonsmønster så radikalt. Min manns stefar brukte juling og ørefiker på sine barn da de var små, men har sagt at han ALDRI kunne finne på å gjøre det mot barnebarna fordi han nå "vet bedre". Allikevel tok jeg og svigerinna mi han på fersken da et av barnebarna ikke hørte øyeblikkelig og han slo til han på rompa så det sang (bestefar og barnebarnet var bak hytta og han visste vel ikke at vi var på vei rundt hjørnet).

Jeg skjønner ikke hvordan du kan være så sikker på at moren din ikke i en stressa situasjon, f.eks med en trassen eller sutrete treåring, ikke griper til gamle handlingsmønstre igjen. Jeg hadde ikke stolt på henne. Om moren din ikke reflekterer over dette selv, så får du ta det opp med henne. At det er et "ikke tema" viser jo bare enda tydeligere at tillit og kommunikasjon mellom dere ikke er der det burde være.

Skjønner veldig godt at samboern din er bekymret. Ville ikke sendt ungen min til sambos foreldre dersom jeg viste at han ble slått som barn. Aldri!

Det eneste du kan gjøre, er vell å ta det opp med din mor. Hvorfor kan ikke du snakke med henne om julingen du fikk som barn? Det er jo en realitet!

Forgude barnebarn mer enn egne barn? Jeg hadde ikke stolt på henne om jeg var deg (selv om det er vanskelig å innrømme at ens egen mor ikke er perfekt). Jeg stoler ikke på de som slo meg som barn selv om vi i dag har et godt forhold.

Jeg syns det er rart at du ikke bekymrer deg , men samboeren din.. Hadde vært mer naturlig at han " ikke tror hun er så ille".. Du vet jo tross alt hvordan hun har vært mot sine egne barn.. Beklager, men jeg fårstår din samboer. jeg ville aldri følt med trygg på henne.. En ting er at hun en sjelden gang dasket hånda/rumpa deres (er ikke for ris heller, men...), men du sier dere ble slått og fikk juling daglig.. Rett og slett barnemishandling! Klart det er et "ikke tema" for henne, hun vet det er ulovlig, og er vel ikke akkurat stolt av seg selv? Håper du hører på din samboer, høres ut som en fornuftig mann på det punktet.

Vær så snill å ikke gjør d!!!!!
Jeg har alltid ikke likt at svigermor har vært alene med barna, ikke de 2 min det tar å hente posten engang. Har ikke visst hvorfor. Ho har jo alltid vært så snill. Men i jula fikk jeg vite hvorfor. Hun skulle hjelpe til med julemiddagen hos oss. Tulla på snart 3 gledet seg kjempe masse til besøk, pakker og nisse og klarte ikke sitte iro. merket svigermor ble mer og mer urolig. Plutselig (når svigermor tror de er alene) tar hun hardt tak i armen på datteren min, bøyer seg ned nesten nese mot nese og knurrer til henne :"Nå er det nok, gå å sett deg stille i sofaen. Unger skal ikke løpe rundt!" Stakkars tulla skjønte ingenting, hun var jo bare oppspilt pga alt som skulle skje den dagen.
Trøstet tulla, og latet ovenfor alle andre at ingenting hadde skjedd. Tenkte jeg ville ta det opp med svigermor en annen dag, det var jo tross alt julaften. en glad dag.
Svigermor reiste rett etter pakke åpning, før dessert. Tror hun merket jeg fikk det med meg.
Da ungene hadde lagt seg tok samboer noen øl, og etter en stund kommer en tøff betroelse. Mor hans slo, lugget han så hår dustene føyk, og kløp han til blods når han var barn. Han hadde begynt å huske det akkurat denne dagen. Før den dagen hadde alt vært fortrengt.
Jeg sa til han at kanskje det ikke var noen idè å la henne ha barna alene. Hun har ikke hatt dem alene til nå, og da var det vel ingen grunn å begynne med det. Jammen.... begynte svaret hans. Hun er jo så glad i barnebarna sine. Så fortalte jeg om hva som hadde skjedd tidligre på kvelden
Ikke f... om svigermor skal få ha barna et øyeblikk alene!!!!
Og takk alle øvre makter for at hun aldri har hatt dem alene før dette kom frem!!!

hadde ALDRI latt henne ha ansvaret for dem nei!
Du sier "daglig juling". Nei, vet du hva, det forbauser meg at du tar så lett på det.

Jeg har nektet min far alenetid med mine barn. Han drakk da jeg var liten. Er nå en tørrlagt alkoholiker, men en vet aldri når de evt skulle sprekke og kunne han kjøre med meg og broderen i fylla, så kan han det med barnebarna også.

Å, jeg skjønner samboeren din utrolig godt, dette må du virkelig ikke finne på å gjøre! Spesielt at dette er et "ikke-tema" forteller meg at det vil innebære en risiko. Merker jeg blir veldig veldig lei meg på deg og dine barns vegne...
Kanskje fordi jeg har egne erfaringer fra egen oppvekst. I vår familie er alkohol et slikt ikke-tema, men som har ført til mange timer hos psykolog i egen alder. Derfor er det uaktuelt for meg å la mine foreldre passe mine barn alene på kveldstid og overnatting. Mine foreldre har offisielt ikke et drikkeproblem og har heller aldri hatt det....Men de drakk.

Svigerfar julte opp hele familen sin han, mannen min mener han aldri ville ha rørt barna våre..
Tror heller ikke de ville slått barnebarna, ofte har de innerst inne dårlig samvittighet og prøver vel snarere å kompensere for det de gjorde mot sitt eget avkom.
Lykke til, jeg tror du vet best med tanke på moren din:-)!

Enig med samboeren din. Jeg ville tvilt veldig.....
Man kan ALDRI være FOR sikker, uansett hvor mye man vil, på at de ikke vil røre/skade barna på noe måte.
Bare se på min svigermor...Hun har ALDRI slått eller skadet sin sønn i oppveksten. Jeg trodde hun aldri ville lagt hånden på vår sønn og påført han smerte.
Men jeg har opplevd at hun har knipset/slått sønnen vår på hånden da han plukket på plantene. DET gjorde hun kun en gang for å si det sånn. Da sa jeg klart ifra at VI KNIPSER IKKE PÅ HANDA! VI LØFTER HAN VEKK OG SIER NEI!
Men det jeg mener da, er at en som aldri slo barna, kan knipse barnebarnet.
Og da en som julte opp egne barn, hva kan HAN/HUN finne på?? Ikke sikkert de nøyer seg med kun knipsing?!
Man er ALDRI trygg på sånne ting...
Dette tror jeg du og sambo må bli enige om. JEG personlig hadde ikke taklet og latt mitt barn være der alene...
men ønsker dere masse lykke til !!

Jeg kan ikke skjønne hvordan du kan være helt trygg på at hun ikke vil røre barnebarna sine når du fikk juling daglig gjennom hele oppveksten. Jeg fikk selv aldri juling, men de gangene min far og mor var på fest, og hadde drukket, fikk min mor alltid juling. Jeg tror nok at jeg vet med ganske sikkerhet at d har sluttet. Han gjør ikke d lenger. Selvom d er ganske uvanlig at menn slutter å slå sin kone...så vet jeg dette da han ikke lenger drikker sprit, og d bare var da han slo. Dessuten har alle symptomene på d sluttet. Men jeg ville allikevel ALDRI NOENSINNE overlate mine to små barn til mine foreldre alene. Jeg ville aldri risikere at de hadde våknet om natten og hørt noe som de kunne bli redde av. Jeg husker selv hvor redd jeg var når d foregikk. Så derfor kan jeg ikke forstå at du som faktisk ble slått kan unnskylde din mor med at hun forguder barnebarna sine. Hun burde forgudet sine egne barn like mye. Og jeg ville aldri noensinne stolt på henne. Det er ikke verdt risikoen sier nå jeg. Tenk hvis du leverer ungene dine til henne, og noe skjer. Vil du kunne tilgi deg selv for d i ettertid??

Skjønner alle veldig godt her.
Men jeg syns det var mer FØR i tiden at folk turte og røre barn. Det skjer lite sånt i dag! (håper jeg) Det kommer jo som regel i media med gang hvis det blir oppdaget.

Man merker det på ungen og da, åssen ungen reagerer når man kommer til besteforeldre og slikt, om de har rørt dem eller er en smule for brå. Går også ann og se på kroppen etter blåmerker osv.
så det går ann og observere hvordan barnet er etter det har vært hos besteforeldre. Hm håper dere skjønte dette, hehe.

Jeg ble slått av moren min opp gjennom oppveksten, og hadde håpet at moren min hadde skjerpet seg. Men i påska fikk jeg bevis på at hun ikke hadde det. Hun ropte, hylte og tok sønnen min hardt i armen ( jeg var i et annet rom, og hun visste jeg hørte henne). Hun får ikke ha ungene mine alene. Noensinne.

til anonym lengre opp her... man kan ikke alltid se det på barna, det kan være snakk om psykisk mishandling ++ som du ikke kan se utenpå et barn. vi har selv det samme dilemmaet å jeg skjønner hva første innlegger mener...dette er tøft og en vanskelig situasjon for man vil jo så gjerne ha et godt forhold og at barna skal ha det og...min mamma mishandlet oss psykisk som små og senere fysisk også jeg måtte beskytte mine små søsken mot mamma. Hun blir veldig brått sint og selv om jeg ikke kan tro at hun vil gjøre det mot barnebarne sitt kan jeg ikke være trygg! Hun skulte det så godt for omverden når det gjaldt oss så da kan hun helt sikkert greie det med han og...jeg tør i allefall ikke ta sjangsen. mamma og hennes søsken ble også mishandlet sterkt fysisk som barn. og en gang mamma og mormor passet sønnen vår sto han inne i en bod... nei tør nok ikke ta noen sjangser nei, til det er han lille vennen alt for dyrebar for oss...

jeg skjønner samboeren din veldig godt!!!!!
man slutter ikke å slå hvis man har gjort det daglig....
jeg syns faktisk du tar litt lett på det!!!!