Overfor meg selv først og fremst, og så har jeg turt å fortelle det til mannen min. I snart 13 år har jeg slitt med periodevis følelses-/overspising/bulimi... vet ikke navnet på det jeg gjør, men en spiseforstyrrelse er det, og nå er det nok. Jeg kan greie meg fint i lange perioder, men så tar det av igjen. Nå er jeg inne i en dårlig, og jeg gidder ikke mer!. Dette vil jeg få kontroll på, skal. Nå vet mannen min det, og jeg angrer egentlig veldig på at jeg sa det (selv om han taklet det fantastisk bra) samtidig som jeg er glad. Nå vet noen det... nå kommer jeg til å tenke meg om en ekstra gang før jeg lar meg rive med. Nå er jeg KLAR for å ta fighten! Det blir nok tøft, men det ER tøft også. For jeg har jo ikke kontroll....
Rotete skrevet, men godt å få det ut!
Tobarnsmamma |