bruker blogspot jeg, og har hjemmeside for jentene så bestemor og bestefar (og andre) får fulgt utviklingen deres selv om de bor langt unna. Begrenset tilgang selvfølgelig så ikke gud og hvermansen får innpå og se.
Synes sånne andre bloggesider virker så vanskelig å lage, her var det så enkelt. Står jo ikke noe personlig da... Mener du det burde vært begrenset tilgang...?
Har enda ikke funnet lettere sider å lage :) Har ikke all verdens variasjonsmuligheter innen design, men nok til å få fram litt personlig uttrykk - og utrolig enkelt å vedlikeholde og oppdatere siden! Begrensningene på blogspot består ikke i passord, men direkte invitasjoner. Dvs du sender epost til de som du ønsker skal ha mulighet til å lese bloggen. Aldri i vrden om jeg legger ut bilder og annen sensitiv informasjon på internett om barna mine. Man har da litt nettvett :)
Hmm, har vel ikke nettvett jeg da :-) Synes ikke vekst og milepæler er så sensitivt at jeg er redd for hva folk skal gjøre med den informasjonen, hihi...
Hehe, jeg har måttet forklar dette MANGE ganger her inne... jeg bruker å nevne et konkret eksempel her fra dib:
For en stund siden (tror det var ifjor) var det en sak om ei som la ut adressen til hjemmesiden sin, med bilder av barnet osv. Alle tok det for god fisk, hun var en aktiv bruker og det var div. greier om ungen etterhvert. Men plutselig var det ei som kommenterte at det var noe kjent med barnet - og det viste seg faktisk at hele opplegget var fabrikert... hun som ante ugler i mosen fant ut at bildene var av datteren til et vennepar av henne. Dama hadde altså sakset bilder og annen info fra hjemmesiden til andre mennesker og latt som om barnet var hennes eget. Mange syns dette er uskyldig, men jeg syns faktisk det er ganske drøyt. Det handler om identitetstyveri!
Et annet aspekt ved det hele er at folk idag er alt for lite kritiske til hva de legger ut av info om seg selv. Det er så enkelt å misbruke både bilder og personlige data. En ting er å gjøre seg selv tilgjengelig for misbruk, en annen er å gjøre det med barna. Jeg velger å skjerme jentene mine fra å være fullstendig eksponert, istedet for å ta avgjørelsen om å legge livene deres åpent for allmennheten før de er store nok til selv å kunne ta avgjørelsen.
Jaja, kall meg gjerne dum, men jeg tviler på noen gidder, selv om det har skjedd en gang :-)
Og jeg som er kjent for å være paranoid, hihi...
Men takk for tips da ihvertfall.
Jeg har faktisk venner som har opplevd å bli terrorisert gjennom opplysninger funnet på internett. Jeg har også ei venninne som har opplevd at et bilde av barna hennes har kommet på avveie. Så for min del er ikke dette noe jeg finner på.
Men jeg stresser ikke med det heller :) Jeg har bare lagt meg til den vanen at jeg er generelt kritisk til å legge ut for mye personlig informasjon om meg selv på internett - og at jeg legger ut så godt som ingenting om ungene.
Jeg fordømmer ingen, men jeg må innrømme at jeg inniblandt stusser litt over alle som skriver navn, fødselsdato osv på ungene, legger ut bilder i hytt og pine osv. Nettvett er noe i alle burde tenkt mer over. Er noe først lagt online er det i praksis umulig å fjerne det. Det hjelper ikke om en sletter det fra egen pc, det blir liggende et sted der ute i cyberspace uansett.
Ok :-) Jeg skjønner fremdeles ikke hva noen kunne gjort oss og hvorfor og hvem som skulle gidde. Synes det er koselig jeg, at folk jeg ikke inviterer, men som kjenner meg, kan finne frem til den å se :-)
Så sånn er det her!
