DinBaby.com

jenta mi ville ikke ta puppen så lett etter å ha fått flaske en liten stund... spiste bare litt så hu ikke var døds sulten..så pumpet meg i ca to mnd..men da orket jeg ikke mer.

for hun fikk ikke til å snu hode, kunne bare amme på ene brystet. pumpet i 3 uker. da var det nok, hadde mye brystbetennelse og spreng. klarte rett og slett ikke mer.

Oh, gi deg! Dette blir spurt om, om, om og om igjen om på dette forum.
De fleste av de som ikke ammer har ikke fått nok melk. Sultne barn skal ha mat - derfor får de flaske.
Enkelt og greit!

Min ville ikke suge... slo tungen opp i ganen på sykehuset og ble forferdelig utålmodig når melken ikke kom med en gang, tok litt tid før melkeproduksjonen min kom igang. Så umulig å få han til å suge riktig. Fikk flaske på sykehuset og han ble fort VELDIG komfortabel med flaske, har prøvd å få han til å amme i ukesvis (han er nå 6 uker) men han får ikke riktig grep. Jeg har pumpet meg hele veien, men har ikke mye melk igjen nå, da det er vanskelig å få tid til å pumpe så ofte. Så du som sier at grunnen er at man ikke har nok melk er bare tull.. noen babyer får ikke til å suge riktig. Så min lille gutt har fått både morsmelk og mme på flaske hele veien, men mest mme. Jeg er selv flaskebarn og er helt normal... sjelden syk og ingen plager.... Synes jo det er fryktelig trist at ikke ammingen fungerer, men trøster meg med at jeg har mye overskudd, lite mangel på søvn fordi han sover lenge av gangen på natten og er en generelt fornøyd liten pode. Som igjen fører til at jeg takler han bedre når han først er vrang. Har vært i toppform helt siden fødselen. Hadde en veldig lett graviditet, aldri dårlig og en perfekt fødsel, så da måtte det jo være noe som ikke funket, altså ammingen. Har god samvittighet, har virkelig prøvd å få til ammingen i snart to mnd....og har pumpet meg hele veien. Men de blir fort godt vant til flasken gitt...

Tuppa ble innlagt på nyfødt avdelingen pga lavt blodsukker etter en hard fødsel. For å få opp blodsukkeret måtte hun få melk før min produksjon var i gang. Når de hadde fått opp blodsukkeret fikk hun gulsot og ble veldig sløv av det. Jeg fikk ikke ha henne inne hos meg, men måtte komme til henne for hvert måltid. Hun saug litt av meg, men langt i fra nok og etter hvert måltid måtte hun få påfyll fra kopp (Jeg pumpet meg)

Da hun var en uke måtte vi reise hjem fra sykehuset. Hun hadde enda ikke fått ut noe særlig melk fra meg, og var hysterisk når jeg la henne til. Jeg måtte pumpe meg og gi flaske da vi kom hjem slik at hun skulle få i seg melk. Etter en mnd med å prøve å få henne til å suge før hun fikk flaske gav jeg opp amminga. Nå full pumper jeg, hun er 10 uker.

halvveis avrevne brystknopper... (meget smertefullt å amme... ) - har fått kortisonsalve å smøre på..
pluss at tutta ikke hadde ordentlig sugetak.. og hun ble helt hysterisk, for hun fikk ikke suge slik hun ville for det gjorde vondt for meg.. i perioder ble hun så sinna at maten ikke kom med engang at hun bare sovna igjen..
jeg klarte ikke å amme mer etter 14 dager, måtte over på nan nå igår..
men ungen er jo helt forandra - på en positiv måte, da jeg stressa fælt med denne amminga og det smitta over på jentungen.. nå er det noe helt annet, hun er mindre klengete og mye mer fornøyd for maten kommer med en gang

Begynte med pupp rett etter fødsel og hadde en konstant skrikende baby i 2 uker.Vi trodde hun hadde stort suttebehov,men det viste seg at hun bare mistet mer og mer vekt.Barselpoliklinikken reagerte ikke spesielt på dette og ga beskjed om at det var bare å presse på med puppen. Da vi nevnte MME og flaske var det som å banne i kirken under gudstjeneste på søndag.Har fått helt sjokk av ammepresset og hvor vanskelig det er å finne info om flaskemelk! Takk og lov for Flaskeposten.no!!!! Etter ca.2 uker var vekten hennes 600 gram under fødselsvekten,2200g,og først da kontaktet jordmor på BP en barnelege på nyfødtintensiven som kom sporentreks for å sjekke tulla vår.Legen ba oss slutte med "puppetullet",gi ungen flaske hver 2.time,minimum 50 ml, inntil hun var over 3 kg, for så å begynne med pupp igjen. Disse ukene pumpet jeg meg hver 2.time døgnet rundt for så å blande MM med MME på flaske og ga til tulla mi.Dessverre tok det nesten 4 uker før hun var 3 kg....,og da vi prøvde pupp igjen hadde jeg ikke nok selv om jeg hadde pumpet meg hele tiden,og hun hadde "glemt" puppen. Det vil si at hun hadde problemer med å finne tilbake til sugeteknikken.
Vi ga opp,og nå er jeg en lykkelig mor med en fornøyd baby på 3 mnd. og 1 uke...!
Kan legge til at jeg synes det er opp til enhver kvinne å selv bestemme om hun ammer eller gir flaske.Er litt lei av presset fra helsevesen,samfunnet generelt og andre kvinners evne til å fordømme flaskemating...............

Rett og slett for at jenta må ha mat!! Var ikke nok i puppen, og med pumping ble det bare styr. Det viktigste med amminga er kosen, så når den ikke er der er poenget borte

jenta mi hadde gullsot, så var så sløv hele tiden, hun orket rett å slett ikka suge.. så måtte tvinge i ho mat via flaske å kopp... mistet melka etter en liten måned, så sluttet å pumpe da..

jeg var så sliten av koikk,eksem ,ekstreme magesmerter og uro i hele den lille kroppen.etter x antall turer til legen uten å få noe hjelp ,bestemte jeg meg for å pumpe meg i 3 dager og kun gi ho mme.ett døgn senere fikk jeg nesten jenta mi tilbake.ho har nå atopisk eksem men det kan vi leve med.helt utrolig å se hvor bra ho ble,nå er hun 4 mnd og en stor blid sol.det er jo litt trist å ikke få den kose tiden som amminge er, men her var valget enkelt.

Enig med deg Meks. Synes det er så mosomt når folk hardnakket påstår at det ikke er noe ammepress, fordi de selv ikke opplevde det slik. Nei, selvfølgelig opplever man ikke det hvis man får til å amme! Hva er vitsen med å drive ammepress på en som ammer?!

Enig dær! Det er absolutt press fra alle kanter når det gjelder amming.

Jeg forsto ikke i begynnelsen at babyen bare lå å sov mens ho sutta på puppen. Det var ei som sa "ikke la ho bruke deg som smukk, da blir du sår".. men jeg skjønte rett og slett ikke at jeg ble brukt som smukk, så jeg ble suuuupersår.. Fikk så store sårskorper at baby til slutt ikke ville ta puppen, jeg gav opp den dagen jeg brukte 40 minutt på å få baby til å ta.


Fikk likevell beskjed på sykehuset om å bare presse puppen på.. det var bare å amme og amme og amme.. og erstatning burde jeg ikke kjøpe, for da var det så lett å ty til det..

herregud, jeg satt i flere dager i min egen lille verden å grua meg til hver gang babyen våkna.. blei sur på alle rundt meg og ikkeminst babyen.. det var jo så vondt å amme at jeg holdt på å daue..

begynte med pumping og mme

heldigvis har jeg en baby som suger på alt hun får i munnen, derfor har vi begynt med ammingen (med ammeskjold) igjen med mulighet for flaskemelk i tilfelle hun trenger det..

Motivasjonen for å amme da vår lille prinsesse kom til verden for ti mnd siden, var på topp. Hun var meget sugevillig, og med kyndig veiledning lærte vi raskt den riktige teknikken. Nå skulle jeg klare det hverken mor, søster eller tante hadde klart, nemmelig å fø barnet mitt på morsmelk!!

De første fjorten dagene lå hun til puppen nesten kontinuerlig fra klokka to om ettermiddagen til klokka to på natta, ellers på døgnet var det mer normale intervaller. Men hun ble på ingen måte fornøyd, og jeg ble sliten. Og vekta gikk alt for sakte oppover...Men jeg var så oppsatt på å greie det, og den beskjeden som fulgte oss hjem fra føden, var at det var bare å puppe når hun krevde det! Men så fikk vi besøk av ei helsesøster som så dette kveldssenarioet, og som forsiktig spurte om vi ikke skulle prøve henne på litt tillegg om kvelden, for å se om hun roa seg. Og etter et par like slitsomme dager ble vi enige om å prøve.... Hun styrta i seg 60ml, kasta opp att, men sovna fornøyd, etter å ha kjent noe som ligna på metthetsfølelse for første gang, vil jeg tro...

Det gikk fort over til at hun drakk fra begge brysta til hvert måltid, også fyllte vi på med en liten sup morsmelkserstatning etterpå. Vi hadde plutselig ei veldig glad, rolig og fornøyd lita snelle:-) På denne tida drev jeg en ekstra pumping på natta for å prøve å få opp produksjonen, men dog uten annet særlig resultat enn at jeg ble sliten. Slik drev vi det i 3 mnd, hun fikk det jeg hadde, og drakk seg mett på tillegg. Så ville hun ikke ha puppen mer. Da pumpa jeg meg en mnd til, før vi avslutta hele prosjektet - det kosta mer enn det ga å drive det slik.

Så - det er bare en kjennsgjerning; noen er melkekyr, og selvsagt ammer de aller aller fleste da, men noen av oss er absolutt ikke det. Og kanskje leverer de bare skummet melk, som jeg gjorde. Var ikke så mye fett å spore der gitt. Og når nederlagsfølelsen hadde gitt seg, og jeg innfunnet meg med situasjonen, har jeg heldigvis klart å fokusere på den positive siden med å ha et flaskebarn; nemlig mye mer frihet på mor, og mye større delaktighet for far. Og vi har kosa oss med flaska og:-)

Jeg går på blodfortynnende medisiner som er farlig for babyen.

Forstår jo veldig godt at de som pga sykdom og helsemessige årsaker ikke kan amme. Men jeg vet også veldig godt av erfaring, og av å lese her også at mange gir opp, for di giddr rett og slett ikke mer. Au, au, jeg har vondt i puppen.. Det hadde jeg også i begynnelsen. Men jeg beit det i meg... Alle vet jo at amming er det Absolutt beste for barnet hvis det er mulig da. Og jeg hadde mulighet til og gi h*n det, derfor ga jeg ikke opp. Vi ammet til h*n var 13 mnd, da h*n slutta av egen vilje...

Det at morsmelk er det absolutt beste for babyen og vil skal på død og liv gi morsmelk til det ytterste ekstreme av depresjon og fysisk mulighet er bare tull. Flaskebarn blir folk de også, har aldri møtt en flaskeunge som har hatt det vondt. Nå får dere jaggu gi dere med å gi jenter mer dårlig samvittighet enn de allerede har. Det er utrolig slitsomt å gi opp utallige forsøk på amming og så bli møtt av dømmende mennesker som dere når man endelig kaster inn håndkleet. Jeg er forlengst ferdig med samvittigheten, men sånne som anonym over som kommer her og dømmer har jeg skikkelig lite til oversfor. Du gjør hva som passer for deg, så skal andre gjøre det som passer for de. Det får da være måte på å blande seg!

Ikke ser jeg noen grunn til å være anonym heller.
Hilsen tidligere Stolt Flaskemamma som håper ingen nybakte flaskemødre tar seg nær av idiotiske kommentarer som dette.

Jeg må innrømme at jeg tar meg litt nær av innlegg som dømmer oss som har flaskebarn. De fleste vil jo gjerne amme barnet sitt, enn å holde på med det flaskestyret. Jeg synes det er så trist at vi ikke fikk til ammingen, føler meg ofte ubrukelig fordi alle rundt meg får til ammingen, lurer jo på om det er noe galt med meg. Selv om jeg vet det var lille gull som ikke ville. Jeg hadde god samvittighet helt til jeg begynte å lese inne på DIB. Så kom den dårlige følelsen, og følelsen at jeg ikke prøvde nok. Vi prøvde i nesten 1,5 mnd, mens folk her mener at så lenge du ikke har sliti deg ut i ett halvt år, så har man gitt opp for lett. Jeg vet at mm er det beste for barnet, men hva er egentlig forskjellen på et menneske som fikk mm og en som fikk mme?? Broren og meg er begge flaskebarn, min bror er over normalt intelligent, jeg er mer normal:-)

Da kan du vel bare stikke inn på ammeforumet og snakke om din skinnhellighet der da! Å komme hit og være anonym moralist er det ingen vits i:) Det er flott at du ammet leeenge, men la andre gjøre egne valg! Du aner ikke hva du snakker om, du er bare opptatt av din egen perfekthet virker det som, og det er ganske farlig. farligere enn flaskemelk!