DinBaby.com

Å huff!! Stakk godt i hjertet dette ja=(
Håper for jentens del at hun får det bedre enn moren hadde det!

Samfunnet rundt må nok ta mye av ansvaret og skylda for at folk blit tråka så til de grader ned.
Du for min del virker faktisk veldig overfladisk...en ting er dette med at folk kansje er noe ressurssvake, men tenker på din fokus på utseende.... KJenner jeg blir en smule provosert.

Er vel like ille å være ressursvak å pen eller????

-og- skulle det selvsagt stå, jeg kan jo reglene ;-)

Veldig trist å lese. Men må si meg enig med Ugl@.

Visste jeg kom til å få reaksjoner på at jeg nevnte det med utseende.

Måten hun, og hele familien ser ut på er en veldig, veldig stor del av grunnen til at hun ble mobbet. Jeg dømmer ikke folk utfra hvordan de ser ut, jeg mobba heller aldri denne jenta (ingen andre heller, jeg var ikke så kul sjøl for å si det sånn) Jeg tok med utseende hennes for å få fram et poeng - datteren hennes har samme utgangspunkt som henne, og de ytre særtrekkene er ofte det som gjør at mobbingen starter. Derfor.

Uff, skjønner godt hva du mener, er så uendelig trist at slike ting som regle går i arv og at sirkelelen er så vanskelig å bryte.

Til dere som kommenterte HIs beskrivelse av utseende, så tror jeg kanskje dere missforsto litt (ellers er det jeg som missforstår). Skjønte det dithen, at hi var redd for at også barnest øyne skulle fylles av misstillit, noe som de ofte blir når man blir sviktet gang på gang.... Hadde ikke noe med skjønnhet eller ikke skjønnhet å gjøre ellers.

Det viktigste vi kan gjøre er å oppdra våre unger til å ta vare på dem som ikke har det bra...
Oppdra våre unger til å være gode og tenke på andre...

Stakk i hjerte dette gitt... Hvertfall siden jeg kjenner en som ble mye mobbet, men alltid sa til moren "det er ikke jeg som har det vondt mamma, det er jo dem som har det vondt siden de mobber..."

Så vi har lykkes om barna våres er gode uansett hvordan de andre er...

jeg lurer litt på om folk tenker sånn når de ser meg å småen jeg...

jaja det får de i tilfelle bare gjøre.


man ungår vel ikke at barn blir mobbet, man ungår at de blir mobbere ved å lære dem bedre

jeg tror det går godt for barnet jeg, for moren vil nok beskytte det mot det hun har opplevd, vil ikke at barnet skal ha det som henne.
Hun vil støtte henne og fortelle henne at hun er pen og at hun får til det hun vil her i verden.
Det er det jeg tror, man er ikke født til å være mobbeoffer selvom moren er det.

Forøvrig er jeg enig med Ugl@

Det var rett og slett et rørende innlegg! Jeg føler med den lille jenta og synes med en gang synd på henne.
Jeg vet ikke hva man gjør for å unngå mobbing, men her vi bor lærer vi barna å inkludere alle. Sevlfølgelig er ikke det svaret, men vi gjør så godt vi kan ved å prøve å være gode forbilder. Alle i klassen blir invitert i selskapene her, det blir enstemmig bestemt på foreldremøte år etter år.

Det at de ikke har så masse penger vil nok, om man vil innrømme det eller ei ha sin betydning. Det er poppis med reima i bhg, med bik bok og hva det nå er av merkeklær ungdommen går med idag. Og du er med en gang litt utfor om du ikke følger moten.

Med mobbing er vanskelig og barna får det med seg fra de er veldig små. Det er så synd!!

Vanskelig å si hva man kan gjöre for at barn ikke skal bli mobbet Det viktigste er at man som foreldre gir barna selvtillitt at man ikke lar de stikke seg ut for mye . Extreme säregenheter vil fort före til mobbing. Men i bunn og grunn 1. gi ungen selvtillit og erkjennelse ved mestring 2. lär ungen din at mobbing er feil
Har du en unge som mobber andre er det kjempe viktig at du tar å slår hardt ned på det.

Jeg ble selv mobbet i barndommen for jeg elsket rosa, hadde smale öyne, tynn som en sild og for at jeg var bestevenn med skolens tjukkeste jente. Så fryktelige kan unger väre ...........
Men hevnen var söt - Jeg og min tjukke veninne har begge jobbet som modeller da vi var i ten og tyve årene i inn og utland.
Jeg har lärt min datter å si "stopp det er ikke lov " og gå vekk fra situasjonen om noen erter henne eller hennes venner. I dattern min sin bhg så erter 4- 5 åringene de som ikke har Reima dress så det sier jo litt om hvor GAL verden har blitt

Jeg ble også selv mobbet på barneskolen. Men jeg tok alltid igjen og husker at jeg fikk respekt etter hvert og ble "godtatt"...
Derfor lærer jeg mine unger å "ta igjen" om de skulle bli mobbet, selv om jeg lærer dem å inkludere andre.
Jeg syns det han jeg kjenner sa var bra utgangspunkt i å lære ungene, det er jo mobberene som har det vondt... Så det å lære barna det gir dem vel litt forståelse...

Dette var et meget rørende innlegg... Virkelig.
Og for min del rører det vel igrunn ved følelser jeg ikke har lyst til å hverken ta eller føle på, som mobbeoffer gjennom hele barneskolen.

Må jo si som mortilgunnar; tenker folk sånn når de treffer meg også?
Jeg regner egentlig med at de ikke gjør det. Jeg har en del ting denne stakkars jenta tydeligvis ikke har eller har hatt. Men likevel. Usikkerheten for et mobbeoffer ligger gjerne i lag utenpå, selv om kanskje ikke alle ser det.

Denne jenta og hennes herlige datter har min fulle sympati. Jeg ønsker dem virkelig et bedre liv enn hva forutsetningene skulle tilsi:(

Mannen min er lærer, han sier det, i allefall er omkring, er lite mobbing, fordi skole tar sånn tak i det, skal skal ikke være mobbing i det heletatt! De "svake" blit tatt hånd om. Husker også mobbing fra skolen, ikke meg selv, men de har klart seg veldig bra, heldigvis :) Det er heller de innadvendte som ikke sa noe som nesten var usynlige som er problemet...

Skulle tro jeg kjente de to der.....
Kanskje, eller kanksje det bare finnes enda flere.

I klassen min gjekk også ei jente som falt utenfor.
Grunnet dårlig økonomi, dårlige valg hos foreldrene. Hun hadde eldre søsken, som tok dårlige valg da de ble voksne. En ble bankraner, en mistet barna sine, en flyttet utenlands -vet ikke hvordan det endte, men føler nesten jeg kan tenke meg til det.
Den ene tror jeg det går ganske greit med. Fikk seg utdannelse og omsider en jobb.

Foreldrene var ikke dumme, bare lite smarte.
Når vi var sammen med denne jenta stod han gjerne ute å plystrer på oss. (Barn tidlig i tenårene er vell sensitive for slikt, vi syntes hvertfall det var ekkelt. Til slutt endte det med at vi ikke turte å gå dit mer)
Fra foreldrene våre hørte vi tisking om denne broren som endte som bankraner, ikke bare en men to ganger.....

Jeg tror vi som voksne og foreldre kan ta mye av skylden for mobbingen.
Hvis vi er forsiktige med våre ord og handlinger!!

Nå har jeg en datter på 8år. Og vi har en gutt av "samme slaget" i nabolaget. Sønn av en familie som nok ikke er de skarpeste knivene.
Ikke snakker han skikkelig, ikke vasker han seg, ikke hører han etter eller følger vanlig folkeskikk. Rett og slett fordi han ikke har fått den gode starten i livet. (Jeg "kjenner" moren, så jeg har sett, hørt og skjønt hvordan og hvem)
Men jeg føler ikke at jeg kan nekte henne å gå bort der. Eller si noe negativt om dem så hun får det med seg. Da går det så lett rundt til de andre.
Jeg håper av hele mitt hjerte at ting bare kan ordne seg ut av det blå! At det blir litt skikk på denne moren og sønnen, slik at samfunnet kan se på de som likeverdige.

Slutter å tenke som du gjør, forhåndsdømme, kjenner du disse menneskene egentlig? du kan gi henne en hjelpende hånd kansje, invitere henne med på trille tur eller baby treff eller noe? Hjelp henne inni et nett verk, kansje vet d om noen hun kan arve tøy fra, eller kansje har du noe selv. Du er en del av samfunnet og du kan hjelpe henne på vei.

Veldig godt innlegg! Håper du kanskje kan ta i et tak for å hjelpe denne lille familien?
Kanskje invitere dem hjem til dere eller inkludere henne i noe..? Forstår det ikke er lett, men vi må begynne med oss selv.

Og til dere som ikke forstår hva HI mener med beskrivelse av utseende så har dere nok vikke truffet "sånne familier".

Jeg har som lærer vært borti flere sånne tilfeller, og det er veldig vanskelig å gripe fatt i for foreldrene skjønnerofte ikke selv problemene. Blir veldig vanskelig å si noe til dem/ gi råd fordi de selv er del av problemet.
Husker f eks to tvillingsøster med veldig spesielle familietrekk og svært sparsomme rutiner for hygiene... :-S
Ikke lett!

Spetakkel: Du formulerte akkurat hva jeg mente! Foreldrene er en del av problemet!

Denne jenta har ikke kapasitet til å skjønne hva det er hun gjør "galt", hvorfor folk oppfatter henne som dum og rar - den dag i dag, selv om hun ikke blir mobbet lenger. Hun som mor vil ikke være i stand til å gi datteren sin det fundamentet som trengs for å slå tilbake mot en mobbeklan på skolen. Det er derfor jeg tror dette går i arv som noen sier her. ikke fordi de skiller seg ut utseendemessig, men fordi hele pakka er litt utenom det som vanligvis blir ansett som spesielt kult i en bestemt periode i livet.

les innlegget mitt lenger oppe da, du kan hjelpe henne. ikke bare tnek, ogg hva skjer med denne jenten osv.. hjelp henne.

Det er jo veldig mye opp til oss foreldre og involvere slike barn da...Føler at noen ofte helst ser at barna ikke involverer seg med barn av slike skjebner..... Noen av de kan jo bli veldig "klengete" til voksenpersoner som viser litt omtanke for dem, eller bare er der.... Min søster har opplevd en slik gutt. Ringer sønnen hennes hele tiden om å komme på besøk, overnatte, bli med hjem etter skolen etc.etc..De lekr godt ilag, men sønnen har også andre kamerater, det har ikke den nevnte gutten.... Hun synes det er for mye å være mor for en ekstra gutt, da hun har tre selv...Jeg synes det er"forferdelig" at hun ikke lar denne gutten få komme litt oftere enn andre venner, men skjønner henne litt igjen på andre måter...Det blir hele tiden, hver dag i perioder....

Om dine barn hadde fått venner som ville komme hele tiden, og du VISSTE at det var et barn hvis bakgrunn er som til denne jenta,- vil du da ta henne inn i ditt hus og prøve å skape et pusterom for henne i hverdagen????
Mange vil nok ikke det, og slik indirekte være med på å "lage" et mobbeoffer. VI har nok med vårt eget liv og egne barn, istedet for å være "mor" for et barn som har andre foreldre... Jeg vet at om mine barn blir venner med et slikt barm, er h*n velkommen inn hos oss, og jeg vil prøve å innvolvere det litt i det sosiale liv, ikke bli mor, men gjøre "litt" ekstra...Få det med på organisert idrett e.l.... (om man forklarer situasjonen for laget så slipper manå betale for dette barnet..) Håper det er flere av dere her inne som er villig til å stille opp litt ekstra for de vi vet trenger det...Det er så lett å synes synd på det søte barnet som smiler så uvitende i vogna, en "slitsom" 6 åring er ikke fullt så sjarmerende, og verre blir det jo eldre de blir og mindre av sin barnslige uskyld de har igjen..... Om du HI har barn på samme alder som denne jenta, kan du jo allerede nå prøve å organisere "play-date" og involvere henne i et "normalt" liv, kanskje har hun det ikke så verst som du frykter. Kanskje får hun en "normal oppvekst", men da vet du iallefall....

venterpåringopfingeren, jeg blir så glad når jeg leser dette innlegget ditt. om flere tenkte som deg.
Om en måned flytter vi, eldstejenta begynner på skolekn til høsten, vi skal bo nært skolen, og en ting er sikkert, hos oss skal de få komme å vær eog leke og å bli sett, de som trenger det, slik kan man også få kontakt med foreldre osv. Jeg gleder meg. Vi må bry oss om hverandre, da slipper vi historier om mobbing

Det du gjør er å oppdra dine egne unger bedre enn dine foreldre tydligvis oppdro deg. Du har et ansvar for at dine barn ikke blir mobbere.

Hvordan går man det da? Syns det blir tåpelig og lite konstruktiv å svare på den måten der...
Man kan ikke tvinge barn sammen heller. Jeg har mange ganger forsøkt å appellere til andre ungdommer for å inkludere noen som skiller seg ut, men det er ikke lett. De er i en alder der det er alfa og omega å passe inn.

de må få det inn fra barndommen, da får man tolerante ungdomem rog voksne. her vi bor nå er det noen nedenfor som min datter vil leke med. jeg er skeptisk ja, men jeg har sagt dem er velkommen hjem til oss å leke utenfor hos oss, så kan jeg holde et øye med dem. i stede for å si til datteren min; nei dem får du ikke leke med.

Jeg vil si at du forenkler veldig.
Selvsagt har de et bedre utgangspunkt når de får det inn fra barndommen, men det er ingen garanti.
De færreste tror i dag at barn er som en "tom beholder" du kan fylle med gode eller dårlige egenskaper.

Man kan gi dem et grunnlag for å ta egne valg den dagen de er store nok. de eer i grunn en tom beholder man kan fylle med det man vil. Barn er fargeblinde, skilleblinde,fattig og lurvete-blinde, det er vi som voksne som skaper de andre holdningene, som gir dem briller om du skjønner hva jeg mener

Okei...
Det er fint du er engasjert, men jeg syns fremdeles du er rimelig naiv på dette området. Les gjerne litt om emnet :-)

Jeg har lest. det jeg prater om er å danne et verdi grunnlag hos de små, som kan vær emed å hjelpe mot mobbing. Mange sitter og snakker om hvor følt det er i verden, mobbing, rasisme, fattigdom osv, hadde alle begynt med seg selv og gjort det lille man kunne, så hadde man sett store forskjeller.

Ja, det er jeg enig i, men det virker som om du tror at det er en slags mirakeloppskrift... Er jo ikke for ingenting at verden ser ut som den gjør.

Ungene må ville det selv også. Som sagt: flott engasjement, men ganske naivt.

Ja, hadde det bare vært så enkelt Mummimammo

Begynn med deg selv da,Blue lady, hva kan du gjøre for et varmere og mer inkludernede samfunn?

Det er en selvfølge å oppdra barna våre til inkluderende mennesker, og VISE de at man selv er åpen for ulike mennesker og levemåter gjennom egne handlinger og ting man sier.
Men jeg tror ikke det er nok, men en god start er det jo.

Jeg har selv vært og er venner med folk som ble mobbet, jeg vek ikke fra dem pga det, jeg ble respektert av mobberne fordi jeg ikke lot meg kue av de, og de skjønte at de ikke hadde makt over meg. Så jeg har gjort mye jeg, men jeg er en sterk person noe alle rett og slett ikke er. I ungdomstiden sliter mange med å finne seg selv og finne sin plass i samfunnet og miljøet på skolen og fritiden. Da er det samtidig ikke så lett å være sterk og sloss for de som ligger nede.

Så fint du skrev her, Tribal! En liten forfatter i magen, kanskje?



Tror du kan gjøre noe ved å ta tak i holdningene dine, fordommene dine.Gi henne en sjanse, først da kan du gjøre en endring. Ikke overlat det til andre, men gjør noe aktivt selv. Ikke for å være snill, men finn det gode i jenta, kanskje hun kan bli ei venninne. Hvis du protesterer inne i deg nå; tenk på hvorfor. Hva skjer?

Jeg tror forresten at nå til dags er ting litt annerledes enn hva de var da vi var unge 15-20 år siden... Ikke nødvendig at barna av slike "tapere" blir mobbet og har en fæl barndom, men når de kommer dit hen at de skal ta valg som har store innvirkninger på fremtiden så slår genene inn og de velger det samme som foreldrene gjorde....og ender opp likedann... Skolen ER blitt flinkere til å innvolvere alle, og mobbing er ikke nødvendigvis besemt ette utseende/klær, men temperament.... Men som sagt, når barna blir eldre og når valg om skoler, studier og jobb skal bli tatt så kommer foreldrenes holdninger frem og barna velger samme "vei "som Dem og spiralen fortsetter, selv om de i utgangspunktet har samme muligheter som barn fra "normale" hjem, så kommer foreldrenes holdninger og oppdragelse inn og de ender opp likedann..... For den lille jenta sin del håper jeg dette er tilfelle, men at hun som tenåring bryter sirkelen og "blir noe"....

Klart jeg kunne gjort noe. Jeg kunne bedt henne på kaffe. Jeg kunne bedt om telefonnummeret hennes. Jeg kunne ringt henne i morgen. Det fins ikke noen unnskyldnig for å ikke ta tak i det, særlig ikke når jeg får vondt i magen av å vite at ingen andre ringer henne heller. Det ville krevd mye å ha henne som venn, det vet jeg, men det hadde kanskje vært verdt det mot å føle seg som en dritt...

Mummimammo, jeg tror du lever i en nokså naiv og enkel verden....

Truibal, javel hva mener du med at jeg lever i nokså naiv og enkel verden?
Du skirver også at det vill ekrevd mye å ha henne som venn, ja men tenk om du kan hjelpe dem da. er det ikke cerdt det, og det kan hende hun er et veldig koslig menneske, en kjempegod samtale partner feks. Elelr kansje hun kan lære deg noe, kansje hun kan en hobby du alltid har hatt lyst til å lære deg?

Jeg er enig med Spetakkel i forhold til hvor gode mennesker man lære barna sine å bli. De får "påfyll" og holdninger fra andre enn foreldre også, helt fra de er små. De har dessuten sitt individuelle utgangspunkt, som er medfødt og ikke nødvendigvis lar seg enkelt påvirke av foreldrene. MEN du har selvfølgelig rett i at man selv har et enormt ansvar i forhold til hva slag føringer man videresender til neste generasjon.

Jeg har lett henne opp på Facebook og sendt henne en melding, det er i alle fall en begynnelse.

Kjempebra Tribal:) Nå ble jeg glad:)

Det hadde jo vært fantastisk hvis du nå tok tak i dette! Kanskje dette innlegget inspirerer noen andre til å gjøre det samme... Vi har vel alle en "sånn" i våre omgivelser.

Du er ikke nødt til å være stygg og ressurssvak for å bli mobbet, jeg så helt normal ut og har aldri vært ressurssvak men jeg ble mobbet. Ei som var populær derimot var slettes ikke pen og heller ikke så smart at det gjorde noe, likevel var hun kjempepopulær... Så den jenta du nevnte trenger ikke å vokse opp til å bli noe mobbeoffer, det er ikke arvelig liksom..

Enig i det Tigern her skriver...
Det er IKKE arvelig, selv om en mor er blitt mobbet så trenger ikke barnet bli mobbet selv om det kansje har større risiko for det...
Det handler ikke om utseende, men om personlighet!
Hvem vet, kansje denne lille jenta vokser opp og er skikkelig tøff i trynet, kansje hun er typen som kan svare igjen og ikke la seg knekke!!

Mobbere er de store taperne her i livet, ikke mobbeofrene..og det har ingen betydning om du vokser opp i en ressursksvak familie eller ei.

!!!!

Tigeren og Nydelige Christina:
Søk opp info om emnet... Mobbing er selvsagt ikke alltid arvelig, men det kan være det. Noen er absolutt mer utsatt enn andre.

Spetakkel!!!

Jeg trenger ikke "søke" dette opp på nettet!
Jeg har erfaring uten at jeg vil gå innpå dette.

Men har aldri sagt at det ikke kan være arvelig, jeg mener at risikoen kan være større hvis du har foreldre som har blitt mobbet selv ja...men i de fleste tilfeller er det faktisk personligheten det går ut på.
Foreldre og barn trenger ikke være like selv om det blir oppdratt nokså likt.

Det at selv har blitt mobbet gjør deg ikke akkurat til noen objektiv ekspert på området...

Og den kommentaren gjør deg ikke til den mest sympatiske i denne tråden heller, hun kan da vel være objektiv innenfor temaet fordi om hun er blitt mobbet, folk har så innmari ovenfra og ned holdning her inne!

Nei, det er ikke arvelig, men som du ser lenger oppe i tråden, ofte er foreldrene en del av problemet - derfor blir barn av mobbeofre lettere å hakke på. Men som du dessverre erfarte, er mobbing helt tilfeldig - for at noen skal være "kule" er noen nødt til å være "ukule". Om ingen skiller seg spesielt mye ut på en negativ måte, må man finne på noe å mobbe for. Dessverre.

Enig i den at mobbere mobber uansett. Barn er jævlige, om du så bare har en føflekk eller feil bukse på deg så kan du risikere og bli mobbet, og dette kan skjer om du uavhengig om du har rike/fattige foreldre osv osv...
Det er jo mobberne det handler om, det er de som sliter med seg selv, og igjen så finner de ett "offer" gjerne ett rolig sjenert menneske som de vet de kan hakke på...:-(
Foreldre kan selvfølgelig spille en stor rolle, men jeg mener barnets personlighet teller så mye mer...

Jeg kjenner ei godt voksen dame som ble mye mobbet som ung, moren er fremdeles den dag i dag rolig og litt "utenfor", mens datteren hennes derimot hun er en skikkelig hard nøtt, står for sine egne meninger, kler seg akkurat som hun vil ,veier vel 20kg for mye men driter i det og er ikke redd for og åpne kjeften hvis noen prøver og være frekke mot henne..dette reddet henne på skolen, mobberne forsto fort at henne kunne de ikke knekke..så hun er i dag 19år, og har masse venner og ble pga henens personlighet ikke mobbet.

Ikke for å være frekk, men..
reagerer litt på overskifta i tråden din.
Hvorfor skriver du at du møtte henne med barnevogn?
For at du synes det er rart at hun i det hele tatt har fått et barn?
At noen har laget et barn med henne?
Eller for å stakkarsliggjøre barnet?
Kan jo tenkes at jenta ikke er så "borte" som du tror. Kanskje hun til og med er verdens beste mor, og mer i stand til å i vareta barnet enn flere av de som mobbet henne.

mamsen utrolig bra sagt!:-)
Enig.

Fordi det passer med resten av innlegget.
Dersom overskriften hadde vært uten barnevogndelen ville man kunne tro at det feks var et barn som blir mobbet etc dersom man ikke har lest selve innlegget.

Ser ingenting galt med valget av overskrift, sett i sammenheng med det følgende innlegget.

Nå var det ikke overskrifen ejeg reagerte mest på..men faktisk det HI var "overasket" over at denne damen har fått ett barn..akkurat som om alle mobbeofre blir tapere, er nok heller motsatt :-)

Jeg kan ikke se at HI er overrasket over at hun har fått barn?

Jeg har den infoen jeg trenger om emnet. Jeg vet at noen er mer utsatt enn andre. Men hva vet HI om det mennesket damen er i dag? Hun er tydeligvis sterk nok til å være alenemor, kanskje er det mer i henne enn HI tror, kanskje har hun en styrke HI ikke ser? Hun har kommet seg gjennom år med mobbing og likevel fungerer hun nok til å være mor.

Kanskje kunne denne damen lært HI noe om livet, kanskje ville HI sett om hun tok kontakt at det er mer på innsiden enn det ser ut til på utsiden??
Kanskje har denne damen evnen til å sørge for at datteren får en bedre oppvekst enn henne, kanskje har årene preget henne og hun selv vokst som menneske? Det er ikke gitt at hun er svak og udugelig fordi om et uttsende og en væremåte får deg til å tro at hun er tom på innsiden..

altissima quaeque flumina minimo sono labi... Still water runs deep damer..!!

Hvis du hadde lest litt mer enn overskrifta, så hadde du kanskje skjønt litt mer. Jeg kjente henne i 10 år. Tantebarna hennes er i min perifere families omsorg, så jeg vet en del om hvordan livet hennes har vært, og hvordan det er i dag.

Det sjokkerer meg ikke at hun har fått barn. Men det gjør meg trist at hun kanskje ikke er i stand til å gi dem den ballasten de trenger her i verden.

OG jeg håper at alle mine dystre framtidsutsikter for nevnte barn er helt på jordet.

Om du sikter til meg så har jeg lest alle innleggene i denne tråden, og mener at det uansett ikke er gitt at du kan ane hva som foregår på innsiden av denne kvinnen.. som sagt hun er sterk nok til å være alene med barnet sitt, kanskje er det mer med henne enn du tror!

Nei, den var ikke til deg men til mamselamsen eller hva det var oppi der :)

Tigern: Nei, hun har ikke disse egenskapene... jeg skjønner hvordan du tenker, men om du hadde møtt jenta ville du vært enig med meg.

En annen jente som ble mye mobba på skolen traff jeg for noen år siden. Alenemor til to. HUN var en sånn person som du mener. Hun var blitt voksen, stolt og sterk, og jeg ble så ufattelig glad på hennes vegne. Jenta jeg traff i dag er på samme nivå som vi var på ungdomsskolen, på de fleste plan.

Men tribal, du sier at ungen hennes var blid og herlig, tror du ungen hadde vært det om ikke moren hadde noe å gi dette barnet?

Det kan godt hende at den lille jenta vokser opp og får et bra liv. Det er nå slik at hun (moren til jenta) sikkert har opplevd og følt på ting som folk flest ikke har. Det kan hende at det gir henne en slags fandeivoldsk holdning til at "dette skal gå bra". At hun kanskje jobber mer målbevisst og reflektert mot å gi datteren det hun trenger.

Jeg selv var aldri en av de kuleste på skolen, ikke den peneste, ikke den tynneste. Foreldre med noe dårlig økonomi. Jeg ble aldri mobbet i den forstand,men heller ikke godtatt av de "kuleste". Vi var i tillegg innflyttere i ei lita bygd. I ettertid har jeg skjønt at folk faktisk ikke likte oss noe særlig, og nok trodde at vi ikke hadde det så bra. Folk satt ut helt syke rykter om oss som overhode ikke stemte. Jo, vi hadde det bra, selv om ikke vi reiste til syden og gikk med kule klær!!

Nå, 10-12 år senere: Jeg har en høy utdannelse. Jeg har en fantastisk kjæreste og en nydelig datter. Jeg er sikker på meg selv og vet at jeg får til det meste, og sist men ikke minst, jeg er fornøyd med utseende (til en viss grad da, hehe...). Min drivkraft har vært at folk ikke har trodd at det var "tak" i oss. Jeg må også nevne at de "kuleste" på skolen ikke er så kul lenger...og det tror jeg svir litt.

Veldig bra skrevet Tribal, skjønner hva du mener, og jeg får vondt langt inni hjerterota! Kjempebra du har sendt henne en melding, håper du får svar :)

Noe jeg tenker på når jeg leser dette, er hvor mye godt hun har klart å gi videre til datteren sin, hvor mye livsglede hun tydelig har gitt sin skjønne datter:) Til tross for alt det vonde hun selv har opplevd. Noen ville kanskje ikke klart det - ikke hatt noe igjen å gi etter en slik oppvekst - men det har hun klart:)

Utrolig godt poeng, Pilla, det tenkte jeg faktisk ikke på! :) Ungen så virkelig godt ut, et skikkelig sjarmtroll! :)

Da har hun kanskje mer i gi likevel da tribal?:)

Ja, hun har masse kjærlighet til barnet sitt. Men det kommer en tid da dette kanskje, og jeg presiserer kanskje, ikke er tilstrekkelig.

Istedenfor å legge ut beskrivelse av hennes utseende og stakkarslighet på nettet, så du kan sole deg i glansen av din egen selvgodhet, var det kanskje en idé at du stilte opp som venn og ressurs for henne?!

Selvfølgelig hadde det vært det. Hvis du leser litt lenger opp, så har jeg tatt kontakt med henne for en stund siden.

Hva man gjør for å unngå at barn blir mobbet? Det er det vi som foreldre som har ansvaret for. Og da er vel Dib et godt eksempel på resultatet av det.

Mine tanker som ble mobbet igjennom hele barn og ungd.skolen pga utseende og det at jeg har fått to barn :

er det stakkars ungene mine pga det? Jeg flyttet fra hjembyen min da jeg ble myndig og har bodd der litt da jeg gikk gravid med Nemi men når jeg tenker på byen min så husker jeg alle tårene,smerten og de stygge ordene om og om igjen.

Jeg er av og til på besøk i kr.sand og har heldigvis ikke sett noen av de som mobbet meg men vet at jeg er bedre enn dem på alle måter. jeg lever etter mottoet " det som ikke dreper deg gjør deg sterkere" Jeg skal love deg at selvtilliten min = 0!!! Men jeg har TO nydelige små barn som vokser seg sterke og håper for dems skyld at de slipper å oppleve mobbing slik som meg. Opplever jeg at barnehagen eller skolen begynner å mistenke at mine små blir mobbet skal jeg love deg at foreldrene til mobberne skal få høre det. Kanskje jeg ikke stod fremst i køen da utseende ble delt ut men har fått høre ofte at jeg er dumsnill og naiv fordi jeg har en tro på at det finnes GODE mennesker ute i vide verden også.

jeg var også oppvokst i ett miljø som skulle vært spart meg, men det ble ikke gjort noe med det. Ble jeg ikke mobbet på skolen så fikk jeg jaggu igjennomgå hjemme!! Slag mot ansikt og kropp , ble til og med sendt på rommet uten mat.

jeg tror moren tenker det samme som deg : hvordan unngå at mitt barn blir mobbet?
svaret er : voksne må lære barn nulltoleranse på mobbing ,nulltoleranse på skolen ang. mobbing og slå hardt mot hardt om man opplever at barnet mobber.

Burde jeg latt være å bli mor fordi jeg har vært mobbeoffer i så mange år?
burde jeg tatt abort bare for å spare de at de "kanskje" kan bli mobbet?

kunne skrevet så mye mer men livet er ikke en dans på roser men tror at skolen osv tar mobbing mer alvorlig enn da jeg gikk på skolen! håper å tro det ihvertfall..

Ikke at utseende skal bli et poeng, men bare for å realitetsorientere deg her: Du er vakker! Bildet av deg viser ikke ei stygg jente, absolutt ikke. Slutt å se på deg selv som stygg! Så det så!

Den var til Gothica83

jo,takk for det.. begynner nesten å gråte jeg.. :s (sentimental jeg ja..)

Tribal: Jeg tror at kunnskap om sosiale prosesser hos de voksne kan være en løsning. Har blitt kjent med ei som sjøl har fortalt at hun var et mobbeoffer som liten, og jeg synes hun mangler noen sosiale antenner som gjør at det er vanskelig å være med henne. Jeg er 100% sikker på at det er helt ubevisst fra hennes side. Samtidig har jeg ikke lyst til å tråkke henne på tærne heller, da jeg ikke kjenner henne godt nok. Vi er flere som omgås litt pga barna, og der har vi diskutert om vi skal si noe. Jeg har fått vedkommende langt opp i halsen pga av hennes og mannens oppførsel.

Selvsagt vil barnet de har og barna de sikkert får etter hvert ta etter foreldrene. De er jo våre første rollemodeller. Det er først i voksen alder at vi kan bli bevisst våre egne tankeprosesser og gjøre noe med dem hvis vi vil. Dermed kan barndommen til barna bli lik foreldrene. Når det gjelder sosiale prosesser må både de med og uten sosiale antenner få hjelp til å omgås. I hele barneskolen hadde jeg en gutt i klassen som i dag tilhører HPU. Vil nå si at jeg har blitt mer tolerant når det gjelder psykisk utvikiklingshemmede da han ble behandlet som en vanlig elev med lærevansker.

I jobben min har jeg høyt fokus på at man behandler hverandre med respekt og omtanke og at man skal ha lov til å ha forskjellige meninger.

gothica - trist å høre om din historie.

Det er nettopp det som ER problemet mitt enda, jeg eier ikke sosiale antenner og gjør det vanskelig for meg å holde en samtale gående. Jeg aner ikke hva jeg skal snakke om uten å være fokusert på negative ting. fikk aldri ordentlig hjelp av verken barnevernet eller skolen på tross av ALLE de årene med mobbing og jeg hadde satt i gang en prosess der jeg skulle egentlig saksøke div. distanser men har kommet i en knekk igjen så makter det ikke nå.

Jeg tenker "hva hadde skjedd om jeg hadde kommet i en ny familie?" der jeg fikk ordentlig omsorg og ble tatt vare på som ett BARN skal bli. Var 1 år i fosterhjem men de gav meg opp fordi jeg var ett krevende barn. Jeg skulle så virkelig ønske at jeg kunne skru tilbake tiden og gjøre om alt det dumme jeg sa og gjorde. var nære psykotisk står det i barnevernspapirene mine og allikevel så lot barnevernet meg være hos min mor som hadde 0 omsorgsevne. Hvorfor lot de meg gå igjennom det jeg gjorde? Har så hat til det barnevernet som lot min mor vinne omsorgen tilbake.......

Livet kunne vært så mye mer annerledes men som jeg skrev før : det som ikke dreper deg,gjør deg sterkere.. jeg har lært av mine feil og håper jeg kan lære både Nemi og Victoria om at de må si ifra på en ordentlig måte om de sliter med ting.

Jeg blir mest provosert over måten du bekriver denne damen på. Det oser overlegenhet av inlegget. Jeg har vokst opp med noe som likner. Foreldrene til de jeg gikk sammen med på skolen så ned på mine foreldre. De var ikke fine nok for dem. Selvfølgelig hadde det betydning for hvordan de andre elevene behandlet meg. Jeg ble mobbet på hele barneskolen og jeg legger 95% av skylden for de forferdelige årene på foreldre som lot holdninger som dine skinne gjennom, som "håpet det kom til å gå bra med meg, men det var vel ikke å forvente" Som godtok at jeg ble frosset ut forde de jo egentlig ikke ville ha noe med min fammilie å gjøre osv.

Jeg er enig med deg. Det er en fare for at denne jenta blir et nytt mobbeoffer, og det skyldes i all hovedsak foreldre som tror de selv er så mye bedre. Hvis du ønsker å forhindre mobbing av denne jenta så gjør noe med dine egne holdninger.

Holdninger er vel et viktig stikkord når det gjelder å hindre mobbing. Håper ikke du overfører dine holdninger til dine barn iallefall. Kanskje du kunne spurt henne om dere skulle gå tur sammen eller noe? Da hadde du bidratt til å slutte sirkelen som du nevner. Får vondt inni meg

Og forresten..".lav sosial intelligens" er den sløveste beskrivelsen jeg hører. Hva er det da? Hvem er det som måler det?

Jeg synes det var et rørende innlegg Tribal. Det viste at du brydde deg. De betydde noen ting.


Jeg er forøvrig enig med Spetakkel lenger opp. Og kjenner til et lignende tilfelle.

Må si meg litt enig med Poamin. Selv om du mener det godt skinner det gjennom at du ikke ser på denne damen som en likeverdig. Du synes synd på henne. Det kan være ganske nedverdigende når folk synes synd på en. Synes det blir veldig feil å lære barna våre at "den og den familien er det så synd på, de er ikke så smarte/rike/pene derfor må vi være snille mot dem."

...min første tanke var,da jeg leste innlegget ditt,Tribal, at jeg håper hun ikke er en dibber...tenk så lei seg hun ville blitt da....over igjen å føle seg som et offer for "de bedre". Om du skjønner hva jeg mener.

Du er sikkert mere ressursterk enn henne. Men hva med å prøve ta opp kontakten med henne? Prøve være den vennen hun aldri hadde?

Jeg er 100 % sikker på at hun ikke er her, ville ikke skrevet innlegget om jeg trodde det. Hun bor kommunalt, og må på nettcafe for å sjekke mail og sånt. Tror neppe hun sitter og dibber der :)

Til dere som sier jeg er overlegen: Dersom det å mene at jeg er mer ressurssterk enn henne er å heve meg over henne, så har dere rett - jeg er bedre stilt enn henne på veldig mange områder. Det er ikke dermed sagt at jeg er et bedre menneske enn henne, og det har jeg heller aldri påstått. Jeg syns synd i henne, men jeg ser ikke ned på henne.

Ang. utseendet hennes, så ser jeg ikke akkurat ut som en kurv med frukt sjøl, så jeg bruker ikke det mot henne - men det er et vesentlig poeng i hennes historie, og grunnen til at den har blitt som den har blitt.

Jeg skjønner hva du mener. Og tankene rundt mobbing, og hvordan det kan gå når man vokser opp.

Vi får bare lære barna våre at det ikke er OK å mobbe.Uansett hvordan noen ser ut,klær de har på seg,måten de snakker på, hvor de bor eller andre ting.
Jeg strever fælt med min 9 åring. Han har tendensene til å ha det morro på andres bekostning. Ikke lett.

Synes uansett det første alle bør gjøre er å bruke ordet "mobbe-offer". Flere her inne skriver som om dere kan masse om dette temaet, da burde dere vite at ingen pedagoger har brukt dette ordet siden tidlig på 80-tallet..

Hva heter det i 2008 da?

Ordet mobbeoffer blir nå brukt i 2008 her hvor jeg bor i allefall...

Mvh