Det er ikke bestandig at vi har en temadebatt som dekker det du måtte ha på hjertet. På denne siden kan du prate om hva som helst.
Ps. Ikke svar på innlegg som du mener bør slettes. Send oss en link til innlegget: moderator@babymedia.no
Hvor vondt er det å føde?
14:09 30.04.2008
Uten smertelindring?
Har lystgass noe virkning?
Har bare født med epidural, men siden det bare tok 3 timer sist fra 3 cm til babyen var ute tenkte jeg å kanskje prøve uten.
Men jeg syns det var ille nok de smertene som var da var 4 cm. Og jeg hører jo så mye om hvor ille smertene blir fra 4 cm til 10 cm... :(
Men hvor ille er de siste cm i forhold til de første? Og hvor vondt er det å trykke babyen ut uten bedøvelse?
Ok... Da er det avgjort ;) Epidural denne gang og! Hehe.
Sist stakk dem feil slik at jeg fikk plager, så derfor jeg vurderer i grunn... Fikk alt som sto 1 av 100 fikk, sjelvinger, frysninger, hodepine... Ristet sååååå utrolig mye.
Ristet du en del en stund etter epiduralen ble satt? Det gjorde nemlig jeg også..men fikk beskjed om at det var fordi den første dosen med epi også inneholder muskelavslappende...Så hele kroppen slapper totalt av etter å ha spent seg lenge. Så blir det litt sjokk i musklene når du skal bruke dem igjen.
Jeg rista sånn at jeg trodde jeg skulle falle rett utav senga...men det gav seg når pressriene kom.
Jeg fødte første barnet med epidural og andre barnet uten noen ting. Syntes det var værre å føde med epidural, følte at jeg mistet kontrollen litt med epidural. Det som var vondt med fødselen var den siste centimeteren. Det var først da jeg syntes det var ordentlig vondt. Den første fødselen tok 4 timer (dog med flere timer med maserier i forkant)og den andre fødselen tok bare 2 timer. Synes ikke det er så vondt å føde som mange skal ha det til ;-)
fødte begge mine uten smertestillende av noe slag.. (det var ikke noe eg hadde bestemt , men trengte det liksom ikke)
-spydde av smertene så lystgass vart liksom aldri noe for meg.. hadde ikke vondt i ryggen, so epidural passet liksom heller ikke til mine smerter.
Men det er åpningsriene som er værst og ikke selve fødselen synst eg da.
+ At minsten hadde et hode på 39.5
+kom ut med armen føsrt
+ sugekoppen røk så legen tok tak rundt halsen og drog beibin ut
(alt dette var då inni meg og skulle ut samtidig)
+ jordmora hoppet oppå magen min
+ eg hadde ikke rukket å få pressrier fordi beibin måtte ut NÅ !!
so veit litt om å føde uten smertestillende. :)))
det er nå 9 mnd siden, og fødselen sitte som printa i hodet, og sliter litt enda med fødselsdepresjon..
med jenta var det faktisk ganske likt, men ikke sååå gale, og det vart fort glømt :))
Jeg hadde epidural med første gutt (måtte pga høyt blodtrykk).
Andremann fødte jeg uten noen form for smertelindring. Det var et mye større kick. På tross av at minstemann var 4,8 kg og kom som stjernekikker...
Begge fødslene var vonde, men jeg husker jo uansett ikke den smerten i dag. Ville definitivt valgt uten!
helt ok. lystgassen prøvde jeg litt. kansje den hjalp? husker ikke..
pressriene er ikke vonde, de er de beste, da får du jobbet litt, ikke bare ligge å ha vondt så...
presse ut en unge? som å prese ut verdens største bæsj, bare 10 ganger større. ut av feil hull... vondt der, men går over med en gang ungen er ute.
fødte mini uten smertestillende. fikk prøve litt lystgass bare.
skal gjøre det samme med denne og.
ja, og ofrresten. etter øfdseln fikk jeg en sptøyte i låret.. den var MYE vondere enn å føde.. det er den jeg grøsser til nå da, med tanke på fødseln.. den jeg gruer meg til.... :(
Kommer jo sikkert helt an på. Jeg hadde en grei fødsel. Vil ikke si at det er så mye mer ille å føde enn å ha de verste migreneanfallene... :) Går helt fint uten smertelindring.
Fødte førstemann uten smertelindring og jeg husker jeg tenkte mens det sto på at; "Dette var mye mindre vondt enn jeg hadde forestilt meg".
Og det står jeg fortsatt ved, ut ifra min erfaring første gang var det en helt overkommelig smerte. Og jeg har opplevd andre ting som er mye mer smertefult enn det.
Men det kan jo raskt endre seg om noen få mnd når nestemann kommer :-)
Jeg fødte også uten noen som helst form for smertelindring, og hadde en helt fantastisk lett fødsel. 2 timer tok det, og noe av det første jeg sa til jordmora etter fødselen var; "detta gikk jo fint, kan gjøre det igjen jeg". Var litt letta for at det var over da kan du si! Hadde grua meg en del på forhånd, men ærlig talt så husker jeg nå smerten jeg gikk gjennom da jeg tok tatovering i korsryggen som myyyee værre enn fødselen. Under tatoveringen skreik jeg høyt, mens under fødselen kom det ikke en lyd. Kanskje gikk det greit fordi jeg var skikkelig pessimistisk i tankegangen der jeg lå og tenkte for meg selv under åpnings- og pressriene, "slapp av, ikke klag, detta er ingenting, det blir myyyee værre" og vips var veslegutten ute:)
Fødte med akupunktur. Ble satt på drypp fordi riene var lite effektive og de satte dryppet veldig høyt mot slutten. Altså presser kroppen på en måte. Jeg syns det gikk bra. Og håper jeg får føde med bare akupunktur denne gangen også. Riene er vonde rett og slett. Men man får heldigvis 1-2 min pause i mellom hver ri hvor det ikke er vondt i det hele tatt. Men man kan jo ikke regne med å gå gjennom en fødsel uten smerte. Selve det å føde, altså presse ut barnet var ikke vondt i det hele tatt. Bare sved litt da hodet ble født. Og jeg var på beina rett etterpå og var i fin form. Litt øm nedentil så klart, men det gikk over etter et par dager.
Syns det værste var når jeg lå på 8 cm i to timer og hadde pressrier, men måtte holde igjen. det var ikke moro!
ja..det er vondt..
men jeg gjør det igjen..skremmte ikke meg..
lå i badekar i fra jeg hadde 4 gode cm.. og det var deilig.. :)
fikk ikke tida til lystgass,så den effekten vet jeg ikke..
lå i badekaret i litt under 2 timer..ganske intense smerter på slutten,men da var jeg jo nesten ferdig.. :)
SKAl ha kar neste gang!!ellers kniper jeg igjen til det blir ledig ett.. :P
Jeg fødte uten smertestillende. Fikk litt morfin bare, men vet ikke hvor mye den gjorde, for følte meg ikke noe fjern eller noe sånt..
Husker ikke hvor mye vondere det ble etterhvert jeg, men det ble vondere.. hehe. Litt vanskelig spørsmål å svare på det her.. Hvis fødselen bare tok tre timer sist med epidural, og du har lyst å prøve uten, så gjør det! Sannsynligvis tar det ikke lenger tid andre gangen uten epidural.. Jeg har aldri født med epidural(selv om jeg ba om det, men ikke fikk), men jeg tror det kan være en fin opplevelse å føde uten epidural, hvis det går greit, uten spesielle komplikasjoner. Er jo så klart vondt, men.. Jeg vet jo ikke, siden jeg ikke har prøvd begge deler..
Å trykke ut hodet til babyen var mye verre enn jeg hadde trodd, for jeg hadde alltid hørt "Veene er verst.. Du har masse veer som blir vondere og vondere, også er plutselg babyen født".. Jeg syns det svidde noe forferdelig når hodet kom, men jeg var så glad og redd for at hodet skulle "sprette" inn igjen at jeg bare trykte alt jeg kunne.. :) Så egentlig var det en fint opplevelse, når vi hadde kommet så langt.. hehe
har født tre uten smertelinding. Raske fødsler.
Jeg synes det er så vondt at det rett og slett ikke er mulig å forsetille en slik smerte. helt ubegripelig smertefull!
Men samtidig er det spennende, kult, tøft, gøy...jeg vet ikke.
Men hvis du har hatt god erfaring med epidural hadde jeg kanskje prøvd det igjen hvis var jeg deg.
Det er alltid sinnsykt vondt.
Jeg fødte uten når jeg fikk Daniel. Jeg fikk lystgass i noen få minutter, men det ble tatt fra meg fordi jeg ikke pustet.
De ville gi meg KUN oksygen istedenfor.
Jeg brukte 4t, måtte i tillegg bli klipt.
Utrolig vond fødsel, men kommer ikke til å ville be om bedøvelse neste gang hvis legene er enige. Kommer til å bli fulgt opp neste gang, i og me at forrige fødsel ikke ble helt vanlig. Og det er bra.
I tillegg har jeg astma, så det var antagelig det som gjorde pusteproblemene mine såpass store sist. Fikk ikke påvist astma fordi jeg ikke gikk til legen me det før noen mnd senere... Dumme meg.. :p
Men,som sagt.. Jeg følte at sist fødsel var jævlig, men ikke verre en at jeg klarte meg uten.
Og er det mulig denne gangen, blir det slik neste gang også.
Uten smertestillende: så vondt at jeg sa "dette gjør jeg ikke en gang til"
Men etter noen år er jeg like babysyk.
Kan være dumt å bestemme seg på forhånd. Man vet ikke hvordan fødselen blir. I værste fall så rekker du ikke epidural. Det kan jo også hende at du ikke trenger det. Uansett så klarer man det. Riene fra 7 cm er verst, syns jeg.
På en skala fra 1-10, så kan jeg si 2...
syns ikke det gjorde så vondt å føde jeg da. kanskje jeg har høy smerteterskel? tok 4 timer fra jeg kom på sykehuset til han var ute, brukte ikke smertelindring.(hadde 5cm når jeg kom inn)
Syns det værste var trykketrangen før man fikk lov til å trykke.
1. gang fødte jeg med epidural, og syns fødselen var fæl. Smertene før epidural var grusomme, men ille var det etterpå også.
Jeg kjente ikke pressriene og presset på kommando i en time, men da hodet skulle ut, var det FÆLT !!!!!
Jeg husker jeg ropte at de bare kunne drepe meg:-DDD
2. gang tok det bare 3,5 time fra første ri, og jeg syns ikke smertene var ille. Men man merker tydelig forskjell på de tidlige og de sene riene, og den siste halve timen var de sterke og vonde. Da kunne jeg ikke snakke, og bare travet rundt i egen verden.
Det var ikke noe verre å presse ut barnet den siste gangen, og det var faktisk herlig å kunne kjenne hvordan barnet nærmet seg utgangen og tilslutt ploppet ut!
Andre fødsel blir som regel ALLTID lettere og raskere, så dette kan du se positivt på, tror jeg:-)
Du hadde jo en rask fødsel allerede første gang!
Jeg brukte "bare" lystgass, da det var for sent for epidural. Synes i motsetning til de fleste andre at det aller verste er på slutten når ungen skal ut. Riene er forferdelige og jeg kastet opp hele tiden pga. smertene, men det var liksom en kjent smerte da den minnet om sterke menssmerter ganget med 100..
Jeg får fremdeles fysisk vondt i underlivet når jeg tenker på fødselen og nå er det 5 måneder siden.
Vet ikke om epidural egentlig hjelper på den smerten som er helt på slutten når man presser ungen ut? De sa i hvertfall til meg når jeg hylte etter epidural at det ikke var noen vits for den smerten på slutten er like ille med eller uten. Men det er mulig det var noe de fant på, for de er jo så gira på at flest mulig skal føde uten. Så hvis det er den smerten du er mest redd for er ddet kanskje like greit uten?
Fødte uten bedøvelse begge gangene, syns ikke det var noe å klage over. "Var dette alt?" tenkte jeg begge gangene. Men det var to enkle fødsler da, og jeg er nok skapt for å føde barn.
Det varierer så veldig fra person til person, så tror ikke du kan høre på andre enn deg selv, og hvordan du opplevde det første gang.
Fødte nr 1 med epidural, en simpel setefødsel uten smerter. *1*
Nr 2 spratt ut før jeg rakk å mokke uten noen form for bedøvelse. Og lite vondt. *2*
Nr 3 prøvde lystgass som smakte dritt. *4*
Nr 4 prøvde igjen lystgass som smakte dritt. *8*
Så på en skala fra 1-10 (hvor 10 er helt j¤%#) gir jeg fødslene mine karakterer. *
jeg fikk bedøvelse "Midt i åpningen" som det ble referert til her oppe, sk pudentalblokade. Lillemann ble tatt med vakum, og det var jævlig vondt når de satte koppen på, men vet du hva? Det var ingenting mpt når jeg hadde nyrebekkenbetennelse i julen, så alt i alt er det ikke den verste smerten du kan forestille deg. Dessuten så har man jo litt pauser innimellom også..
Jeg har født tre med kun litt lystgass en kort peride rett før pressriene, den tok "brodden" av smertene, men fjernet dem ikke.
Det kjennes ja, selvsagt. Men det var for meg en smerte som var lett å take og tåle. Jeg trøste eg ed at hver ri gikk over og at jeg snart var i ål. Jo mere vondt jeg fikk jo mer begeistra ble jeg, for det var et tegnpå at nå var målet nesten nådd.
Utdrivinga var det letteste for min del, ren befrielse å få presse og slett ikke vondt i forhold til vha jeg hadde forventa. Så jeg synes det var et kikk å presse ut ungene uten noen form for bedøvelse. Fikk ungen opp på magen og brystet og var da i superform etterpå...verste var faktis å få ut morkaka med nr 2...det var grusomt. Men heldigvis kortvarig smerte.
Smertene fra 4-cm til ful åpning var form meg sterkere enn opp til 4 cm, men ikke verre enn at jeg klarte å kontollere med pusten og litt lystgass de verste riene.
Vi opplever dette veldig individuelt. Jeg opplevde en sprengene smerte i lårene som aller mest plagsom ved alle mine fødsler, dette fordi det ble press på nervene. Å presse babyen ut var "shit og ingenting" i forhold til dem.
Ofte vil det bli mindre sying også etter en fødsel uten epidural sier de. jeg har ikke sydd et eneste sting faktisk med noen av mine!! :-)
Så jeg kan varmt anbefale fødsel uten smertelindrig utifra mine erfaringen i hvertfall :-)
Fikk epidural på 9 cm med førstemann og fikk det ikke på andre mann. Men jordmor ga meg noe annen smertestillende, en sprøyte som hun stakk rett i skjedeveggen min for at det ikke skulle være så vondt å presse ut. Vet at det ble bedøvd men ander ikke om det hadde vært bedre/Verre med epidural. Føler at epiduralen jeg fikk med førstemann i grunn bare utsatte fødselen en time eller to...
Snakk med jordmor om annen type bedøvelse om det var problemer med epiduralen forrige gang.
Det går helt fint! :))
Jeg fødte begge guttene mine som stjernekikkere, og husker begge fødslene som fine og greie, ble "prakka på" lystgass, og den fungerte veldig bra.
Nå denne gangen, når det er snakk om keisersnitt (pga enegga tvillinger) gruer jeg meg mye, mye mer!!
Har født to uten smertestillende, og en med epidural. Fantastiske opplevelser og jævla vondt alle tre gangene, spesielt å få dem ut (svære huer på ungene mine...). Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg forsøkt meg på en fødsel uten først, men hatt epiduralen klar slik at du kunne hatt det som back up hvis det ble for ille uten.
Jeg fødte uten noe smertestillende. det verste for meg var nedpresset (åpnet meg veldig fort). Smertene var ganske intense husker jeg, men jeg husker jo ikke nå HVOR vondt det var.
Kommer til å prøve meg uten smertestillende neste gang også, fordi jeg vil ha med meg hele fødselsopplevelsen og fordi det jo kan være bivirkninger av de smertestillende man får.
Jeg syns ikke det var så vondt, verken riene eller utdrivningen. Var forberedt på at det skulle gjøre så utrolig vondt, siden det er det alle sier. Men jeg ble gledelig overrasket. Pressingen var sinnsykt slitsomt da, jeg ble fryktelig varm, og trodde jeg skulle poppe alle blodårene i hodet. På slutten hadde jeg nesten ikke krefter igjen, men akkurat da jeg ville gi meg fordi jeg var så sliten, så spratt gutten ut. Merket aldri noe til denne svien når hodet kom ut heller.
Var litt øm i underlivet et par dager, men ca en uke etter fødselen følte jeg meg helt som før igjen. :)
Kan vel trygt si at jeg hadde en veldig fin opplevelse. Men dette er så forskjellig fra person til person.
Det var vondt ja, men ikke verre enn at jeg klarte å jobbe meg gjennom riene og holde meg unna smertestillende.
Hos meg gikk det rimelig fort, 5,5 timer fra første ri til Mathilde var ute.
Er kjempeglad for at jeg ikke hadde noe smertestillende, og håper jeg kan få samme fødselsopplevelsen på mine neste fødseler.
Jeg fødte med kun lystgass, klart det var vondt men det verste var når jeg mistet pressriene men følte for å trykke likevel fordi hodet sto i åpningen, DET synes jeg var vondt.. Men jeg føder gjerne igjen, helst uten annet enn lystgass:)
det er bare heeeeeeeelt jævli! og jeg gjorde med bare akupunktur og lyst gass.Neste gang skal jeg være bedøvet fra øynene og ned;)
men jeg ville ikke gjort det annerledes og gjør det samme neste gang.Jeg fødte i 19 timer uten smertestillende og det fine er jo at du har pause mellom riene:)
Jeg hadde effektive og vonde fødsler uten smertestillende, men ville gjort det igjen. Hvis du synes det var ille ved 4cm tror jeg kanskje epidural er en god ting for deg:) For det blir bare verre etterhvert som åpningsfasen fortsetter.
Jeg synes ikke det var vondt å presse i det hele tatt. Men har inntrykk av at det er veldig vondt å presse for dem som ikke har hatt de største smertene under riene i forkant, siden kroppen ikke har nådd et like høyt smertenivå da. Noen beskriver det som å få en sveisebrenner opp i skjeden. Jeg kjente at jeg revnet, men det gjorde absolutt ingenting, var bare sjeleglad for å være ferdig med riene. Tror kroppen min bedøvet seg selv for å holde tritt med de siste åpningsriene, derfor gikk pressingen så greit:)
Jeg har bare født én gang. Jeg klamret meg til lystgassen, var liksom tryggheten min og hjalp meg å puste ordentlig. Hvor mye den hjalp sånn smertemessig vet jeg egentlig ikke. Men sikkert litt i hvert fall. (Men de tar den fra deg når du skal presse! :/) Jeg prøvde også akupunktur, men det var bare vondt, og fikk varmeflaske og lå i badekar en stund under åpningsrier, det hjalp litt. Også fikk jeg masse massasje i korsryggen, det var også god hjelp. Synes det var utrolig mye sterkere smerter på slutten av åpningsfasen enn begynnelsen... egentlig ikke til å sammenligne, føler jeg. riene ble så lange og det ble så lite pause mellom, samtidig som de ble sterkere og sterkere. Så det er jo ikke så rart at det er sånn. Synes ikke det ble så veldig mye verre å presse, det ble gradvis vondere hele veien...
Uff, ble det mye negativt nå? Jeg aner ikke hvordan det er å føde med epidural, men... jeg tror jeg vil velge en ny "naturlig" fødsel hvis det skulle bli aktuelt. Dette er smerter man fint kommer over, det e rveldig vondt men samtidig fint. Jeg følte meg i alle fall sterk og stolt og synes alt i alt fødselen var en fin opplevelse.
..det er nesten flaut å si det, men jeg hadde én rie jeg syntes var vond
og det sved da hodet stod i åpningen.. Og det var det..
Jeg hadde en fantastisk fødsel -gikk 100 ganger lettere enn jeg
noensinne hadde forestilt meg! (Man hadde da saumfart
skrekkhistoriene på BIM og DIB, må vite! ;))
Snuppa var ikke stor, da (2929 gr/49 cm lang/33 HO)
-men åpningsriene er jo ikke avhengig av barnets størrelse..!
Ikke hadde jeg pressrier heller, så jeg presset henne ut med ren viljestyrke..
Brukte ikke noen form for smertelindring.
..men; jeg hyla til da jeg fikk akupunktur i lilletærne for å få ut morkaka!
DET var fæle greier, ja! :o
Kom inn på sykehuset med 2cm åpning, 2 timer etter var det 10 hele cm, full åpning. Det var vondt og ubegripelig intenst, kan ikke huske å ha hatt pauser i løpet av de to timene, ene rien var på vei opp før den andre var på vei ned. Men selv om det var vondt var det en fullstendig overkommelig smerte!! Jeg må faktisk innrømme at jeg gleder meg til å gjenta bedriften :) hehe. Det er jo en fantastisk opplevelse og jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ble oppriktig stolt over å ha gjennomført fødselen uten NOEN som helst smertelindring. Det er en liten ekstra bragd, hehe..
Eller jo, nå lyger jeg litt, jeg lå i badekaret en liten time. Det hjalp faktisk veldig. Nå vet ikke jeg hvordan det hadde vært å ikke være i vann da, men det var hvertfall ikke så hinsides vondt når jeg lå i vannet.
Jeg syns du skal holde denne avgjørelsen litt åpen. Ta det som det kommer. Vær åpen for å føde naturlig, men ikke fremmed for å ta hjelp i bruk hvis det viser seg at du trenger det. Lykke til!!
Det er åpningsriene som er verst, ikke trykkriene. Og ja, dess nærmere full åpning du kommer, dess mer intense er riene.
Men sånn til sammenligning; jeg har født to uten bedøvelse. En laaaaaaang fødsel og en ganske kjapp (den siste var vondest, men det ER bedre å ha jævlig vondt en liten stund, enn ganske vondt en lang stund). Nylig fjernet jeg en visdomstann.
Jeg føder heller to barn til på rappen enn å gjennomgå de to ukene etter operasjonen igjen. Dessverre har jeg en til operasjon i juni=(
Både tvillingfødselen og setefødselen har foregått uten smertestillende,og jeg syntes det har gått greit. Og skal ha baby igjen i november/desember, og etter det jeg leser om epidural opplevelser her nå, så skal denne smurfen ut uten smertelindring også. :)
Det gjør vondt uten noe. Født 4 ganger med lystgass som eneste lindring. Og det hjalp meg godt.Og jeg nekta å føde uten lystgass med nummer 5, men kom til føden,og får beskjed om at det brukes ikke her i USA.
Men jeg fikk han ut likevel =o)
Noen beskrev engang fødsel som om man drar i underleppa si så hard man bare kan, og vrenger det over hodet sitt.
Men det er ikke så vondt ;o)
Det er en smerte man overlever, fordi man må. Det beste er at fødselssmertene forsvinner rett etterpå,og man ser hvorfor det var verdt det.
Man klarer å føde uten smertestillende. Men det er en fordel å vite hva man gjør,hvorfor og når.
Fødselen tok under 6 timer. Kom inn på sykehuset med 7-8 cm.
Fikk litt lystgass, om den virket eller ikke vet jeg ikke.. Fikk uansett bare oksygen på slutten i maska.
Å presse ut babyen var ikke så vondt, det var egentlig godt i forhold til åpningsriene.
Jenta var bare 33 cm rundt hodet, men hadde hånden sammen med hodet, og siden jeg ikke klarte å holde igjen på slutten revnet jeg noe.
Alt i alt, det var ikke så ille som jeg hadde trodd. Gjør det gjerne igjen, særlig med tanke på resultatet.
Første fødsel syns jeg ikke var så ille, jeg brukte kun lystgassmaska med oksygen. For jeg syns det var så deilig å puste i den. Og fødselen endte med vakum, ville heller hatt den fødselen igjen enn nr 2 som var helt vanlig som jordmor sa. Men takket ja til petidin og det er jeg glad for, det var deilig det. Syns det var ganske skremmende å trykke ut ungen selv, første gangen sto det jo to leger og dro og dro.... hehe...
Men skulle jeg mot all formoding få en til, blir det uten smertestillende frem til jeg føler jeg trenger.
Takk for mange fine historier!
Jeg fikk petidin med førstemann, og han mistet sugeevnen (noe som er bivirkning med petidin) og ville ikke suge mens jeg var på sykehuset. Det var ille for meg.
Men etter hva dere skriver her kommer jeg nok til å satse på epidural, men ha det i bakhodet at jeg kan jo se ann smertene og hvor stor åpningen er når jeg kommer inn...
Epidural har hatt veldig god virkning på meg alle gangene, fødselen har liksom ikke blitt noe særlig effektiv uten den. Med førstemann tok det 12 timer før jeg fikk epidural (12 timer fra 0-3 cm) og når epiduralen ble satt tok det 2 timer til 10 cm.
Med andremann så tok det kortere tid fra 0-4 cm og like kort tid på 4-10 cm med epidural.
Med tredjemann fikk jeg epidural med en gang jeg kom inn, og fødselen har jo aldri vært kortere...
Så jeg står nok fortsatt på epidural, som 3småkrapyl skrev så kan det virke som at jeg trenger det. :)
Det er jo veldig vanskelig å svare på. Jeg har ikke prøvd epidural eller lystgass jeg da, men jeg syns det var helt greit. Er nok det vondeste jeg har gjort, men det er fort glemt.
Jeg syns de siste to cm var de vondeste, men når jeg endelig begynnte å trykke da, så var det deilig! Selve trykkinga var som en søndagstur i forhold.
Men det er nok lurt å ikke bestemme seg helt på forhånd. Jeg sa at jeg ville prøve å holde ut så lenge som mulig, men ble det for ille så ville jeg ha epidural. Men det ble jo ikke så ille at jeg følte at jeg trengte det... Det kan jo skje mye under en fødsel som gjør at du må få epidurl, men det er jo fint å gå inn med tanken at "dette klarer jeg".
Jeg tror mye av fødselsopplevelsen sitter i hodet, og hvordan man takler smerte. Jeg har født tre barn uten noen form for smertelindrende, og jeg har hatt tre flotte opplevelser. Første fødsel varte vel i ca 12 timer. Jeg opplevde den som litt tung og langdryg (kroppen jobbet ikke så fort som jeg ville den skulle), det var jo første gangen kroppen min skulle føde og jeg visste ikke alltid hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle puste. Men jeg kom meg igjennom og bruker å tenke på at denne fødselen lærte meg hvordan jeg og kroppen skulle jobbe sammen og hvilken fødestilling som ikke fungerte for meg.
Nr to gikk mye raskere. Den varte ca fire timer. Jeg husket fra forrige gang hva som ikke fungerte, og var åpen for å prøve noe nytt. Jeg klarte å holde psyken og kroppen synkront (at hodet hang med kroppens tempo, liksom), og ungen kom i en fart. Opplevde dette som en fantastisk fødsel.
Nr tre km i racerfart. Brukte ca halvannen time. Smertene var mer intense og kroppen jobbet nesten fortere enn psyken klarte å henge med. Fikk nesten panikk, men klarte å ta meg sammen og hadde alt i alt en flott opplevelse her også.
Tre forskjellige fødsler, med ulik intensitet. Vondt er det, men jeg tror som sagt at mye av fødselsopplevelsen har med psyken å gjøre. Jeg husker jeg tenkte med meg selv at "OK, Gerbera, nå skal du ha skikkelig vondt en stund, men det går over". Jeg på en måte hypnotiserte meg selv til å være sterk. Jeg vet det høres rart ut, men det funket for meg.
Jeg hadde aldri som mål å ikke bruke noe smertestillende, men etterhvert som fødslene skred fram, så tenkte jeg for hver rie at "jeg klarte denne, jeg klarer nok en til". Og plutselig er det tid for å presse ut ungen.
Jeg ønsker deg lykke til med kommende fødsel. Jeg tror det er viktig å ikke låse seg fast til å skulle føde på en bestemt måte, men være åpen for at hver fødsel er forskjellig, og at det du hadde behov for sist, ikke nødvendigvis vil være det du trenger denne gangen.
jeg må jo si det at det er det verste jeg har opplevd av smerter i mitt liv men man glemmer smertene med engang babyen er ute. helt utrolig..
jeg fikk lystgass men jeg syns den luktet så rart(hehe) så jeg klarte ikke bruke den så ofte. uansett fikk jeg den til å funke 1 gang bare. jeg er helt sikker på at jeg kastet opp av den oxo..
jeg fikk sterilt saltvann i ryggen og det hjalp kjempe masse. kjente ingen smerter i ryggen i en stund da men bare foran i magen, kommer nok til å velge den neste gang og..
