Det er ikke bestandig at vi har en temadebatt som dekker det du måtte ha på hjertet. På denne siden kan du prate om hva som helst.
Ps. Ikke svar på innlegg som du mener bør slettes. Send oss en link til innlegget: moderator@babymedia.no
Kunne du tenkt deg å date en lavtlønnt mann?
11:32 3.05.2008
Jeg vil helst få slippe, men nå har jeg møtt en som ikke tjener så bra men han er hyggelig og snill og en hardtarbeidene mann. Så jeg skal "drite i" at han tjener dårlig.
Nei faktisk ikke... Penger har mye å si, men det viktigste hadde vært om han hadde styring på de pengene han tjente (+ at han var snill og grei osv), klarer ikke økonomiske rotehuer...
Mannen min har ikke høy utdannelse, og når han flytta hit for å bo med meg betydde det at han ikke kunne språket heller så var ikke bare bare å få jobb. (han er britisk)
Selv om det selvfølgelig hadde vært lettere økonomisk om han hadde kunne fått en høy stilling så er det ikke det jeg valgte ut ifra, og hadde jeg kunnet valgt om igjen idag så hadde jeg tatt samme valget. Selv om jeg hadde visst at vi i noen år kom til å slite økonomisk.
Det er strevsomt og stressende til tider når økonomien ikke er på topp men jeg ville ikke vært for uten han. :-)
Hvordan kan man finne den rette hvis man setter en min inntekt på de man vil date.
Alles mister right er jo ikke høyt betalte.
(Klart det hadde vært flott at den mannen man elsker kom med masse penger også, bare et plus det. Men penga skal vel ikke være hoved årsken til at man er sammen.)
hehe..samboeren tjente ikke mye da jeg traff ham, var ikke det jeg tenkte på. Var andre ting....så drit i pengene...er viktigere ting i livet..nå tjener min det dobbelte og vi har en helt fin økonomi :-)
At de står på og jobber er annen ting, det teller faktisk!
Min samboer er handverker, han tjener ikke veldig bra.Men lønn har ingen betydning, det er måten han håndterer pengene på som er viktig. Han er ikke den som sløser for å si det sånn. Han er flink med penger. Jeg skjønner ikke hvorfor lønn har så mye å si for at enn skal finne seg en mann, det viktigeste er kjemien, hvordan enn går overens. Det nytter lite med et forhold med mye penger hvis enn ikke har det bra sammen.
poenget er jo ikke at penger er viktigst. men når man har muligheten til å velge mellom all verdens menn så kan man jo finne en der alt stemmer, også pengene ;-)
men nå traff jeg jo han som ikke hadde disse penga men mye anet og gjør jo om på "kravet". så jeg er jo ikke helt firkantet jeg heller.
men lønn er viktig. men at man gjør en innsatts er enda viktigere!
Jeg bryr meg om at eventuelle dater har vilje til å stå på og jobbe, ryddig økonomi og ikke lever over evne.... er det i orden har det ingen ting å si hvor mye de tjener, bare de trives med jobben sin og livet sitt ellers...
lønna hadde vel ikke brydd meg så mye, det hadde vært viktigere at han hadde ambisjoner.
Men det er jo et poeng, levestandarden setter jo sitt preg på hele samlivet.
jepp - har vært alenemor, har nå kjæreste som tjener bra :) hehe...ser ikke noe til de pengene jeg nå da, for vi bor ikke sammen. og nå jobber jeg 100% og tjener greit selv :)
Tror ikke det hadde falt meg inn å spørre om inntekten hans en gang, ikke før vi evt skulle flytte sammen i hvert fall. Men det hadde vært viktig at livsstilen hans ikke hadde overgått inntekten!!
tja, nesten tre hundre tusen. om han er offentlig ansatt så vil du altså ikke ha ham? (ambulansesjåfører tjener 230 tusen, hjelpepleiere 250 tusen, omsorgsareidere 250 tusen, lærere 260 tusen, sosionom 270 tusen...osv)
penger må man selvfølgelig ha, men med riktige prioriteringer er ikke 270 tusen så aller verst. lykke fremfor penger.
jeg er ferdig på skolen nå om 1 måned :-) da har jeg en begynerlønn på 400 000. GLEDER MEG VILT til og tjene penger igjen :-) :-)
så sån sett greier vi oss fint, selv om han ikke tjener masse. Er litt redd for at det sa blir han som jobber deltid osv, om vi får barn. siden det er mest økonomisk.
heller en mann med lav lønn som tør bruke dem enn en med mye penger som bare ruger på pengesekken.
var sammen med en som tjente ganske så godt ( over 600 000 i året), men hva hjelper det da når man ikke kan gå ut på kafe eller kino engang fordi det er så dyrt? man får jo uansett ikke penga med seg i grava så velger heller den som tjener mindre da gitt
Jeg er forlovet med en mann som ikke tjener så mye, og det er det eneste vi har å leve på akkurat nå. Men det går greit...kunne aldri ha valgt han bort bare pga økonomien.
Nei ALDRI ... men nå er jeg så heldig at min mann tjener veldig bra ...
Økonomi har veldig mye og si i et forhold - dårlig råd fører til dårlig samspill som videre kan føre til at man splitter lag.
Hvet hva jeg snakker om får har selv vært der.
Og jeg har heldigvis en utdannelse ....
Rart spørsmål.
Klart lønna ikke har noe å si.
Jeg visste at han som i dag er mannen min hadde lav lønn da jeg datet han, men det brydde jeg meg ingenting om. Han er snill, omsorgsfull, trofast, åpen, ærlig, jobber hardt, verdens beste pappa, og verdens beste venn og ektemann.
Jeg har aldri hatt det så godt som det jeg har nå.
Og for oss så er det ikke det viktigste å ha mye penger, for vi har allerede fått oss det vi begge har ønsket oss hele livet, nemlig en familie og en person vi vil tilbringe evigheten med :)
Samboeren jobber som renholder, og kommer vel til å gjøre det en stund til, til han har lært seg norsk. Hadde ikke gjort noe om han hadde tjent bedre, men jeg satser på å tjene bra selv i steden ;-)
ja jeg kommer snart til og tjene bra selv også ;-) ser bare for meg at han kommer til å jobbe deltid og være hjemme med barna fordi noe annet vil være trøblete økonomisk når jeg tjener minimum 100 000 mer en han.
i det store og hele så er det jo ikke det som avgjør om en mann er verd og satte på. men personlig så føler jeg at en mann er mer mann om han tjener bra.
også har jeg ikke lyst til og sitte med hovedintekten i familien. da forblir jo nesten alt ansvar på meg, slik det er nå og det er jeg temlig lei.
Du får be ham om å finne seg en jobb der han tjener mer da, så blir han skikkelig mannfolk. Så kan du finne deg et lavlønnsyrke for du blir vel mer kvinne av å tjene dårlig?
Overfladisk er vell ordet som datt ned i hodet på meg og... Her ha værken jeg eller min kjære jobber hvor vi tjener mye over det du kaller lavtlønnet... Min kjære ha litt mere for han jobber i det private, jeg i det kommunale.. Men vi stor trives i jobbene våres og kunne ikke byttet dem ut eller hverandre..
Ble faktisk veldig overgitt at noen kan være sånn som deg. Det hadde jeg faktisk ikke trodd. Velge en mann ut fra penger er et helt feil grunnlag. Min mann tjener 270, som du syntes var lite. Han har ingen utdanning, han er 30år begynnte å jobbe for 3år siden, levde av fotballen før d. Jeg er lærling, med ei lønn på ca 5000 utb. i mnd.
Men vi har alt vi trenger og mer til, vi har hus, 2biler ++ Kan reise på ferie, shoppe klær, syns igrunnen vi har råd til d meste, handler om prioriteringer. Men det viktigste av alt, er kjærligheten.
Jeg har vært i fast forhold de siste 8 årene. Da jeg traff mannen min var vi begge fattige studenter;) Det er mannen i mitt liv tenkte jeg - var det svar på spørsmålet ditt???
Går jo ikke an å velge hvem man forelsker seg i! Men jeg er glad nå for at vi har god inntekt, etcetc. Hvis jeg hadde blitt singel nå tror jeg nok ikke jeg ville gått hen og forelsket meg i en mann med et veldig uryddig liv. Stiller større krav ettersom årene går tror jeg. Venninner som er single nå rundt de 30 har ikke så lett for å finne seg noen,- som da vi var single rundt 20.
Men som den reklamen for Kamille:
Det er mye bedre med en stor inntekt enn to små. Den reklamen er så artig.
så lenge man har så man klarer seg så er det andre ting i livet som er viktigere, men man må jo ha til faste utgifter, mat osv, og gjerne en slant til overs også,
så lenge mannen var en hardtarbeidende mann så hadde det ikke spilt noe rolle om han var normalt lønnet eller veldig godt lønnet.
Ja jeg hadde nok ikke tenkt på det en gang:=) Men alle vil vel helst finne drømmepartneren med mye penger men han har aldri jeg truffet på hehe....hva du er utdannet som?Hva du skal jobbe med?:=) vil vil også ha så god lønn hehe.Men når det er sagt så vil jo dere 2 klare dere fint så lenge du tjener bra:=)?
Jeg er nok blitt litt kynisk med alderen, og ville nok ikke datet en lavtlønnet mann nei.
Fattig var jeg i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene, og det er vel noe de aller fleste må igjennom før man er ferdig med utdanning og inntil man har fått seg jobb.
Men i dag har jeg andre krav, og ville ikke innledet et seriøst forhold til en lavtlønnet mann.
Det høres sikkert fryktelig ut for enkelte, men det er nå engang slik jeg ser det.
Dette er det utroligste innlegget jeg har lest. Du vil helst slippe å ha en lavtlønnet mann... men han er hyggelig snill og hardtarbeidende... hjelp!!!!
Det ser nesten ut som at det er viktigere for deg med penger, og jeg er sjokkert over at det står nærmere hjertet ditt en kjærligheten selv. Men, ja, det ser jo ut som du har overrasket deg selv, så, gratulerer!
jeg tjener mer enn min mann. Selvfølgelig hadde det vært fint om han tjente mer, men har ikke ofret det mange tanker... jeg skulle gjerne tjent mer selv jeg.
Men jo mer penger man tjener, jo mer bruker man. Så penger er underprioritert i denne familien. Her har vi det vi trenger, og masse kos og kjærlighet.
Lykke til med valget....
Det gjør ikke jeg... Jeg har datet en mann en gang som gikk på skole på attføring, selv jobbet jeg.. Såg ikke negativt på han av den grunn.
Da jeg møtte sambo var jeg student, og han tjente under 300000kr i året.. Nå tjener han en del mer da, men han har ingen utdannelse.. Så han har kun vært heldig. Jeg er bare hjemme... Jeg går iallfall ikke ut fra lønna...Tror aldri eg har spurt ka en mann tjene heller, men å spørre ka de gjør på er noe annet. Men selv om eg har hørt at det yrket tjene dårlig, er det ikke sikkert det er dårlig betalt for det...
Jeg tenker aldri på hva han har på kontoen når jeg blir sammen med noen.. Syns så teit og tenkte slik! Verdens hyggeligste mann, men han ikke har nok på kontoen så derfor så hade bra.. Nei vet du hva!
Eg har nå alltid sørga for å sjå likninga til dei eg har vert ute med og det andre gongen eg møter dei, ber dei ta den med så veit kva dei har!!??
Mannen min faller ikkje under lavtnønna i henhold til deg for han tjener over 300tusen. MEN når eg møtte han så hadde han ikkje så mykje i året, også har han gått på attføring i litt over eit år og eg hadde hovedinntekta men det gjekk greit det au, er like glad i han nå som da.
Eg er student nå og det kan hende at eg kjem til å tjene meire enn han etter kvørt men det bryr eg meg fint lite om. Håpar han får tatt fagbrev som lakkerar nå så har han det. Har industrimekaniker fagbrev fra før av men har nå dei siste 4åra jobba som lakkerar, og etter 5år i faget så kan han gå opp til fagprøva. Det er meire å tjene i det yrket men da må han flytte på seg el så må han jobbe mykje ekstra på kveldane og helgene. Så han kan komma opp i 400tusen hvis han vil og eg seier at det er greit, blir mange kveldar aleine på meg men.....
Ehh,JA! Overfladisk er ordet som datt ned i hodet på meg også. Jeg ble sammen med gubben da vi var 15, lite visste jeg om fremtidig inntekt da, men jammen har forholdet holdt i nesten 8 år hittil=)
Eh, ja selvfølgelig! Jeg kunne både data og gifta meg med en mann med lav inntekt!!! Og skal jeg være 100 prosent ærlig, så har jeg ikke ofra dette en tanke!!!!
Tenkte ikke akkurat på lønna til de jeg datet når jeg var singel, selv om man hadde en liten liste over hva man ønsket seg. Da drømte man om en mann med mye penger, kjekk, høy, mørk, osv.... hehe...
Men når man plutselig faller for en liten mørk kjekk gutt med ingen penger, så gjør ikke det noen ting. Penger har jo ingen betydning for om man er lykkelig eller ei.
Men du HI og gleder deg til du tjener masse penger selv når du er ferdig med utdanningen. Er du helt sikker du vil kunne få en lønn på 400 000 så fort du er i jobb etter utdanningen? ikke alltid at det stemmer nemlig.... det avhenger jo litt hvor man får jobb og slikt. Og så klart avhengig av hva slag utdannelse du har tatt.
Viktig å være litt realistisk og ikke tro at man som nyutdannet vil tjene penger i bøtter og spann.
Nei! Var det siste jeg tenkte på når jeg ble sammen med mannen min.. men tenkte at han er en skikkelig kar som har fast jobb og tar ansvar. Det synes jeg var viktig for meg da. Var sjøl student.. situasjonen endret seg og nå jobber vi begge. alt avhenger i hvilke livstil en ønsker seg. Og det viktigste er jo KJÆRLIGHETEN. Samtidig så kan jo dårlig økonomi føre til bekymringer og være svært belastende for et forhold
Det er så mange som skriver at det første de tenkte når de leste hovedinnlegget var ; Så overfladisk!
Hvorfor i all verden er det det? Jeg synes det er å være realistisk jeg. Det at man ser etter en mann med god økonomi behøver ikke å bety at man tjener dårlig selv.
Har man i tillegg fått barn er det enda viktigere synes jeg at man vet at man har mulighet til å kunne tilby barna økonomisk trygghet. Og ikke minst egen økonomisk trygghet.
Jeg kan ikke unngå å lure på om dere som synes dette er så overfladisk er veldig unge.
Jeg var 17 år da mannen min og jeg ble sammen, og vi var langt ifra rike. Vi hadde så lite penger at foreldrene mine måtte kjøpe klær og mat til oss. Og vi jobbet ræven av oss.
Nå har vi god råd og har ikke behov for tilskudd fra familien.
Så jeg sier det igjen, nei jeg kunne aldri gått inn i et seriøst forhold med noen som var lavtlønnet.
Jeg har vært fattig og føler ikke spesielt for å bli det igjen. Kjærlighet gjør deg rik - for noe sprøyt.
Åpne øynene deres og vær realistisk.
Har sagt fra jeg var liten at jeg skulle bli sammen med en rik mann! Heldigvis oppdager man senere i livet at penger faktisk ikke spiller noen rolle da det gjelder valg av samlivsparter.
Nei, jeg tenker ikke på inntekt, men innrømmer ærlig at for meg er det nok viktig at mannen har en lang utdannelse, er oppegående og samfunnsengasjert. Ofte resulterer dette i høy lønn.
Men høy lønn alene/rik mann er ikke tiltrekkende i seg selv. For meg er det mer å ha en partner som er smart, følger med på det som skjer rundt seg, kan og har bakgrunn for å diskutere annet enn det helt trivielle osv.
Det kunne ikke falt meg inn å tenke penger i valg av mann. Med mindre han er totalt ute og kjøre økonomisk. Da ville jeg vel bedt han rydde opp i rotet først og sett an om dette er noe kronisk eller noe han er villig til å ta tak i. Men hvis du bare mener en mann som jobber i et lavtlønnsyrke, men ellers har kontroll på økonomien sin, ville det ikke spilt noen rolle.
Eksen min er mangemillionær og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri vært mer ulykkelig en da jeg var med han.
For meg er det viktig at en mann er ryddig økonomisk. Hvor mye han tjener er ikke viktig, men at han har kontroll. Jeg har vært sammen med en som spilte bort alle pengene våre, vi hadde felles økonomi.
Han tjente helt normalt, men brukte opp alt pluss litt til på spill.
Så finner jeg meg en ny mann vil økonomi absolutt bli et tema,
viktig at man er på bølgelengde når det gjelder penger / forbruk etc.
jeg blir så irritert på jenter som skal gå etter hvordan gutten har det både med hus, bil, lønn og utdanning!
"nei jeg kan ikke være sammen med deg pga du ikke har den BMW eller det huset" det er jo uhørt......utrolig mange slike jenter rundt omkring...
er jo gutten du skal være sammen med ikke bilen, huset hans da!
det høres nesten slik ut at du er en slik jente som går etter hvordan hus, bil, jobb han har :(
siden du tar opp dette teamaet her ang lønn..
