Det er ikke bestandig at vi har en temadebatt som dekker det du måtte ha på hjertet. På denne siden kan du prate om hva som helst.
Ps. Ikke svar på innlegg som du mener bør slettes. Send oss en link til innlegget: moderator@babymedia.no
shitt!!!!!!!!
14:13 4.05.2008
Faennnnnnnnnnnnn as har lyst å bare grine høyt!
Idag tok jeg graviditetest og fikk positiv som svar:(:( ...Jeg er kun på 17 år og er ikke klar til å bli mor:( Vet faen meg ikke hva jeg skal gjøre jeg tør ikke å fortelle det til barnetsfar eller mine foreldre:( føler jeg bringer skam over familien, men vi brukte jo kondom hvorfor skjedde alt dette nu da:( faen as har lyst til å grineeeeeeeeeeeee slik at alle hører meg....Vil ikke ta abort er redd som faen
Huff, høres ikke bra ut! Selv ble jeg gravid tre dager før jeg fylte 18 og det var ikke veldig mye bedre.. Var veldig i tvil, men nå har jeg jo innsett at å beholde snuppa er det beste valget jeg har tatt i mitt liv.. Råder deg til å ta en snakk med f.eks helsesøster eller en god venninne.. Så får du ta det derfra.. Har egentlig ikke så mange råd å gi deg..
Men, du er veldig ung, og du har hele livet foran deg! Så hva du enn gjør, tenk deg nøye om:-)
Tusen takk miss beauty:)...Ja jeg har en kjempe god venninne som jeg har snakket med det var faktisk henne som anbefalte denne siden for meg........Hver gang jeg trykker på magen min føles som om noe skjer der og tanken på at jeg må drepe den er helt huffffffffffffffffffff.....::(..vil ikke være morder! barnetsfar vil jo ikke stille opp for meg han er jo trossalt russ i år...han kommer hverken til å støtte meg engang! Det er jo snakk om hele livet mitt:(......jeg veit iikke hva jeg skal gjøre! etter det du skreiv om snuppa di føler jeg meg bedre, men du beholdt jo barnet og angrer ikke..tenk jeg ikke jeg gir henne lys fremtid framover...
nei nei nei dette måtteee jo bare skje nuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
for det første ville jeg fortalt så fort som mulig til foreldre mine, det er ikke så ille når sjokket først har lagt seg, så får dere planlagt hva som skal skje. Det er mange unge mødre som kan fortelle at det har gått veldig bra. Selv om det er ikke bare solskinn å være mor heller, så er det mange positive sider
Han er av dem typen som bare skal ha sex og kose hele tiden..emn gir faen hva slags konsekvener dette her kan føre til! For noen dager ville han ikke være med til legen fordi jeg var kvalm og hadde fått bettenelse i halsen(han sa at det min skyld og han skulle ut å feste og hadde ikke tid til meg da)..det endte med at jeg måtte gå tid aleine! Lurer på han gidder å være med meg til ultralyd eller engang fødselstua...det er så mye jeg må tenke på med engang! og det værste er at jeg må ta ansvar for det jeg har gjort..Han kommer bare til skylde på meg at hvorfor jeg ikke tar p-piller eller angrepille med andre ord er han drittsekker!
Jeg har god forhold og kontakt med broren min,ikke med foreldrene mine så godt! skal jeg ta det opp med broren min?
Tenk deg godt om hva du har lyst til å gjøre. Du er gammel nok til å bestemme deg for hva du vil gjøre selv. Selvfølgelig kan du prate med andre, men valget er ditt. Tusenvis av jenter tar abort, du trenger ikke føle deg som en morder for det. Velger du å beholde får du et stort ansvar i ung alder, men også mange gleder:-)
du kan jo snakke med broren din om det. så klart. men du må bare kjenne på hva du egentlig vil da.. den følelsen som ligger der. om du ikke vil beholde, og ikke vil ta abort, så går det jo ann å adoptere bort?
uansett så ville jeg snakket med foreldrene da, du er under 18 år, og det er de som da blir eventuell verge for dette barnet til du blir 18 år. De kan være en enorm støtte.
(jeg ble gravid da jeg var 17, gikk 2 året på vgs. skulle jo ikke bli det, og ville ikke si det til mamma å pappa. lærern min som merket det, og ringte dem. de fikk jo sjokk, men ble jo glade da fordet.
men det ente da ikke bra, da lille i magen min var så syk at han døde. men jeg hadde tatt valget mitt, jeg var klar for å bli mamma. og mamma ble jeg, til en nydelig liten englegutt. :) )
men vet du hva? før jeg ble gravid, så var jeg et skikkelig ekkelt menneske! var ordentlig berte, bare festet, drakk å tenkte ikek på andre enn meg selv, og vennene mine.
og den dagen jeg fant ut jeg var gravid, så sto det så klart for meg hva valget var. eller, det var ikke noe valg for meg.
og da måtte jeg bare ta meg i nakken, å vokse opp. enkelt å greit, måtte bare bli voksen, litt for tidlig da..
men etter at jeg mistet jøran, så gikk jeg ikek tilbake til mine gamle vaner, jeg slo meg på en måte til ro da..
jøran var født i april 01, sept 01 møtte jeg min kjære. og i juli 02 gifta vi oss. så bestemte meg bare for at den tiden i livet mitt var fordi, og heller en ny og annerledes tid var på tur. om ikke den samme, men som ga meg så mye mer.
Synes du er kjempe MODIG as.....du er garantert forbildet mitt!....Jeg veit at noen kommer til å få sjokk , men jeg har virkelig tenkt å beholde barnet..jeg kommer til å fullføre studiene mine som planlagt det er jo siste året mitt på skolen , så dette kommer til å fungere ganske bra :)...
Så bra at du fant voksen livet, jeg kjenner meg visst igjen når du skriver dette -->" før jeg ble gravid, så var jeg et skikkelig ekkelt menneske! var ordentlig berte, bare festet, drakk å tenkte ikek på andre enn meg selv, og vennene mine. "
Broren min har fått æren til å fortelle mine foreldre det, jeg har forsatt noe som sitter igjen i magen som klyper jeg ganske hardt og det er joh barnetsfar..Han kommer ikke til å stille opp for barnet...Jeg kan jo bare drømme at han blir der for MEG, barnet er viktigst! lurer på hvis jeg får en sønn så skal han hete Thomas, Daniel eller Adrian Hvis det blir jente blir det Maya, Tonje eller Mina! Hva synes dere om navnene?
Jeg veit at jeg tar en stor steg nå men som mange av dere sa så er faktisk det beste som er hendt er å beholde barnet....Jeg vil og kommer til å klare meg, håper jeg !!!!!!!!!
Ja, det er sant! Men istad så fikk jeg vel en sikker følelse, derfor kom jeg med navn forslag...det ble kanskje litt teit det FOR NOEN her ser jeg!!!!!!!!
Imorra skal jeg gå til helsesøsteren min og snakke med henne komme med forslag til fordeler og ulemper ved å beholde barnet i så ung alder!
Jeg var 17år da jeg ble gravid.
Ble sammen me typen i april 05. Vi ble sammen mars, altså måneden før...
Mamma ble me meg til legen. Jeg var hjemme på sommerferie.
Jeg hadde vært til 3leger og ingen hadde funnet om graviditeten. Jeg hadde magesmerter, som hele tiden var der.
Siden jeg hadde tatt graviditetstester ble det bare ikke tatt nye tester på det.
Fikk bare andre diagnoser som eggløsningscyster og lign.
Da jeg da, på ferie hjemme hos mine foreldre, fikk mamma til å bli med til legen fikk jeg en omfattende kontroll.
Når legen sa: Du er gravid, sank hodet mitt.
Hvordan ville mamma ta det som satt rett ved siden av meg??
Hva med pappa::??!
Og ikke minst kjæresten min.
Mamma utbrøt: Ååå, så fint at det ikke var noe verre!
Jeg smilte, og løftet hodet igjen.
Det verste var over og jeg slapp å fortelle det selv.
Når jeg kom hjem måtte jeg fortelle det pappa og han reagerte på samme måte!
Var helt lamslått jeg.. :)
Mamma spurte meg hva jeg ville gjøre.
Hadde fortsatt ikke funnet ut hvor langt jeg var på vei.
Jeg sa at jeg ville beholde, men jeg ville ikke beholde om barnet hadde en sykdom. Jeg ville ikke i en alder av 17år ta vare på både meg og et barn som var sykt.
Satte oss inn i bilen og kjørte den to timer lange turen til Trondheim.
Skulle på ultralyd for å finne ut hvor langt jeg var på vei.
Da fikk jeg beskjeden om at jeg var 16uker på vei..!!
MEN: Om jeg hadde funnet ut at jeg var gravid i uke 3, 6, 7, 9, 12 så ville jeg allikevel IKKE tatt abort. Fordi jeg visste jeg ville angre på det.
Man kan ikke angre på noe man har fått, men man kan angre på det man ikke fikk.
Og iallefall hvis man føler at man egentlig ikke vil, men ikke tør å gjennomføre det store spranget.
Når vi kom hjem igjen, måtte jeg fortelle barnefaren om dette.
Jeg bodde da egentlig i Drammen og gikk på skole der.
Barnefaren bodde i Tønsberg.
Jeg var hjemme i Åfjord, utenfor Trondheim.
Vi kom hjem kl 18, måtte da fortelle pappan om dette.
Måtte ringe han, ville ikke gjøre det før jeg var alene. Jeg visste om det som ville skje: Han ville ha abort. JEg sa at det vil ikke jeg og dessuten er jeg 16uker på vei.
Han fortsatte og fortsatte med det.
Etter noen timer sluttet han og innfant seg med at han skulle bli pappa. Vi skulle bli en familie.
2dg etter sendte han meg en link hvor han sa at jeg kunne ta abort.
Dagen etter var han utro og det var han i 15uker før jeg fant det ut.
Da slo jeg opp.
Flyttet ti Åfjord, gikk skole der.
Hadde fri fra skolen i 14dg og begynte igjen.
Var ikke for meg store problemene.
Foreldrene mine forguder Daniel.
Og det er jeg sikker på dine vil ogsp.
Du sa jo: Vi er kristne.
Da er tilgivelse der og dette kommer til å gå så bra.
Når de får se barnebarnet sitt.. De kommer til å smelte :o)
Lykke til videre kjære deg.
Ps: Jeg er nå 20år, Daniel er 2år og 3mnd.
En herlig liten krabat.
Men det har ikke vært lett. Krevd mye av meg selv.
Men livet mitt er såå annerledes enn hvis jeg ikke hadde hatt han. Det er han som gir livet mitt mening me sine små sprell, lille gode kropp som gir meg en klem++
Man må gi mye av meg selv. og gi avkall på mye.
Det ser ut til at du er såpass voksen nok til at du vet det. Og det er da jeg mener at man kan gjøre jobben bra, når man VET hva man går til.
Du vet ikke halvparten enda, men du kommer til å få det flott om du gir alt av deg selv i mammarollen.
Det er ingen tvil om at jeg har hatt det herlig med sønnen min.
Masse negative ting også, men det er ting man lærer seg å leve med.
Lite søvn for eksempel.
Det er ikke bare - bare.
Du må virkelig vite at dette er det du vil
Det beste jeg har lært at jeg ikke kunne angret på det valget jeg tok iallefall.
Selv om barnefaren gjorde slik han gjorde.
vålerenga12_&_Daniel TUSEN TAKK FOR AT DU SKREV!!!!!BLE FAKTISK GLAD NÅR JEG LESTE HISTORIEN DIN! DU ER VIRKELIG GOOD GIRL SOM VIRKELIG BESTOD PRØVEN ALTSÅ!!!!!!!
ØNSKER DEG LYKKE TIL VIDERE MED GULLET DITT, DET FORTJENER DU VIRKELIG.DU SOM GAV HAN ET LIV DA DU SELV VAR SÅ UNG...GIDD ELDRE MENNESKER KUNNE FORSTÅ MEG MEN FØLER AT JEG BLIR TRÅKKET NED PÅ
fløyelsgrøt&smørøyet*2pp* Veit du hva hvis du påstår at jeg lyver så da trenger du faen meg ikke komme å ødelegge innlegget mitt med det pisset ditt skjønner du det? Har du et problem så gå og oppsøk legen din tror han vil skjønne at du er problemet! Jeg gidder faen meg ikke krangle med drittunger sånne som deg, så har du virkelig behov for å krangle hvorfor ikke gå på kranglesiden og få det jævla utbruddet ditt ut av hodet! snakk om ¨være en barnslig kjerring as!
Det er vel strengt tatt du som er en drittunge, ikke en så veldig seriøs en heller, først er du kjemperedd og vil ikke være en "morder" så snakker du om navn?
Jeg syns det er trist at mennesker som ikke kan tegnsetting får barn..
fra hvilken vinkel blander du deg din siklerotte? Har jeg sagt noe til dere eller har jeg gjort noe som dere ikke liker?.....
det var ikke menningen det med navnet, men bare satt og dagdrømte her om barnet...så la meg være...skjønner ikke at dere gamle kjerringer skal kunne ødelegge...hvis dere ikke har barn så er det full forståelig..hvordan kan dere være mor til et unge! OH MY GOD AS SNAKK OM BARNET ER DATTER/SØNN av en heks!
Fra hvilken vinkel blander jeg meg inn...? Jeg er så absolutt enig med alle andre som sier at du er en useriøs person med litt for mye fritid. Enten er du en som vanligvis er her inne og vil skape debatt (har det litt kjedelig med seg selv) - eller bare en tragisk unge som må ha noe å gjøre.
Ja jeg er en unge bryr det deg! JEG ER EN UNGE SOM BÆRER OXO EN UNGE..DET ER FAEN MEG IKKE DU NOE MED.......FAKTISK SÅ TRENGER JEG IKKE HØRE DIN JÆVLA MENNING SÅ BARE STIKK OG LAG DIN EGEN INNLEGG!!!!
KANSKJE DU IKKE ER EN GAMMEL KJERRING, MEN DU VIRKER EN STOR EN!
Sier meg enig med Spetakkel - klarer ikke bestemme meg for hva du er - men tror jeg heller mer mot en barnslig voksen uten mye å foreta seg. Jeg kjenner ingen 16-åringer som er så umodne... Ikke en gang kusinen min på 13 ville skrevet det der. Så det sier sitt.
Huff, nå driter du deg bare ut...
At du har vært her inne før er åpenbart, men jeg klarer ikke bestemme meg om jeg tror du er en forstyrret voksen eller en ungdom med stor fantasi.
Tusen takk for alle svarene på inlegget mitt...Jeg ville ha bare noen jeg kunne dele historien min med..det var ikke menningen at det skulle bli noe stort ut av det...jeg skjønner ikke hva dere som kommer med useriøse kommentarer vil , men jeg håper dere for svi like mye som meg!
Jeg trodde at ved å bli medlem her ville jeg få støtte og alt, men neida ser at folk har lite å gjøre nåfortiden og dømmer andre mennesker uten grunn det er skikkelig tragisk!
men men livet går vel ikke lettere for dem uten å plage andre!
tusen takk mamsen:) skal gå inn der og skjekke! uansett fikk mye kritikk her noe jeg aldeles ikke hadde ventet meg, men håper de som plagde meg råtner i helvete...Skulle ønske dere skjønte hva jeg gjennomgår akkuratt nå, men fikk ikke tid til å si mye her inne!
Jeg vet det har vert en del fake personer gjennom tidene på slike nettsider. Men jeg syns dere som anklager hun bør tenke dere om, tenk viss denne lille jenta faktisk er 17 år og gravid ? Det hun trenger er støtte!
Var på litt lite grunnlag å kalle hun lystløgner syns jeg!
Så håper jeg inderlig at viss hun virkelig er en løgner at hun skammer seg!
Her er det bare å lære seg at det finnes noen patetiske mennesker som eier disse sidene. Deres ord er lov og de har en stor saueflokk som dilter etter. Råder deg til å dra til f.eks Barnimagen.com, det vil nok være mer konstruktivt i din situasjon.
Vet ikke om du følger med på tråden din enda 16_n_pregnant men er du ikke 17? Hvorfor 16 i nicket da om du akkurat har laget bruker?
Jaja, jeg var uansett 17 da jeg ble mor, har nå vært mamma i 5 mnd straks og etter alle de fæle tankene jeg hadde i hoset da jeg fikk vite det har det i bunn og grunn gått veldig bra med oss:) Har et litt anderledes forholdt til bf, men han er uansett ikke den eneste som hadde støttet deg! Alt går bra visst du selv går inn for det:)
(Typen min er russ i år også sånn btw, og det er helt jævlig, men det er tross alt bare 3 uker! )
Tusen takk Jannike&Gullet : Jeg tror ikke folk skjønner meg og min situasjon..Jeg ville bare dele det med dere og folk bare angriper meg! men på en annen side så skjønner jeg hvorfor dere angriper fordi det har vært sånne historier som er basert på løgn, men hvorfor i all verden skulle jeg lyve...Jeg er jo trossalt 17 år og kan nyte og leve livet mitt istedet for å komme her på en side og skrive at jeg liksom er gravid! Jeg blir liksom ikke noe populær eller får penger for å skrive historier, `? Jeg kom inn fordi jeg ville bare dele tankene mine og få gode råd fordi jeg virkelig er gravid! så klart oppfører jeg meg barnslig jo fordi jeg er ikke myndig engang..Har jeg ikke lov til å komme med navnforslag bare for å gjøre meg litt glad for innerst inne er jeg helt sønderknust! ville så gjerne dele kanskje fødselshistorien min med dere og spørre meg fram ang hvordan passe på små barn og få litt info, men jeg tror ikke jeg kan gjøre det fordi dere anklager meg for at jeg lyver noe jeg ikke gjør!!!!!!!..Hadde ikke regnet meg med det! Synes noen brukere må vise litt respekt, hvis ikke la vær å skrive!
Softis (Om det står 4 eller 16 eller 12 har ingenting med min alder å gjøre jeg kom bare med det tallet fort etter at jeg ville ha de nickene , men de var opptatt, det med at alle detaljer som nicket mitt inneholder bør ikke innholde meg sorryy meg as)
Innimellom skriver du som ei knehøne på 14, for så å glimte til i neste og skrive som ei knehøne på 30.
Det er greit når man skal lage rabalder fordi man kjeder seg å kunne klare å være littegrann konsekvent og ikke bomme på de tingene som er lettest å avsløre en på...
Jeg beklager, men jeg tror null og nix på historien din, fremdeles, på lik linje med en del av de andre som har sett et såkalt "forumtroll" før.
Oi sorry da, men om det hadde stått 11 hadde det hatt noe med alderen din å gjøre? Altså, visst du ikke har skjønt det enda så er IKKE denne gruppen noe for deg tenker jeg.
Jeg spurte jo faktisk bare, og skrev et seriøst svar tilbake til deg, been there liksom!
Eh, de fleste bak nick som har navn heter som regel hva det står der eller barna deres o.l og står det ett tall pleier det å være alderen eller noe som har med det å gjøre. Men igjen, jeg BARE SPURTE!
Nå er vel ikke softis et navn da, men, jeg elsker softis! Der ser du at nicket hvertfall har noe med deg å gjøre, jeg trodde liksom ike at navnet ditt var Pregnant heller da.
Jeg var 17 når jeg ble gravid og når jeg fødte, er blitt 18 nå da. Jeg fant ikke ut av graviditeten før leeenge etter "grensen" for abort, så jeg hadde jo ikke noe valgt sånn sett om å beholde eller ikke. Jeg bare gikk utifra at dette måtte jeg klare, er jo mange andre som har klart seg gjennom mye verre ting, og en baby er jo alltid en lykke, uansett! Det eneste er vel det med skolen, må utsette litt, men det gjør meg ingenting med et "friår" Bare tenk at det skal gå bra, så gjør det nok det, så lenge DU vil;)
Ja, vi er fortsatt sammen og har vært det i 2,5 år:) Når jeg var gravid skjønte han ikke mye da, og ville fortsatt leve helt sånn som før, men da sønnen vår ble født ble han helt anderledes og tar masse ansvar og elsker sønnen sin! Helt ærlig trodde jeg det kom til å gå litt dårlig når vi var blitt foreldre og alle andre sier jo det er så mye mer krangling og styr, men jeg synes forholdet vår er bedre, jeg! =)
Og det med fødselen skal du ikke tenke mye på, du får masse bedøvelse visst du vil det, og det er faktisk sant det de sier om at man glemmer smertene etterpå (glemmer de selvfølgelig ikke, men de betyr så lite) Du er jo jente, så da ligger det i naturen at du kan føde, mest sannsynlig, husk at det som regel er de værste skrekkhistoriene du får høre fra andre;)
Du som sier at hun skal fokusere på det innbilte barnet sitt! Jeg synes bare synd på jenta, hva hvis hun faktisk er gravid da?? Herregud, bare fordi hun formulerer seg litt rart så skal hun ha funnet opp alt sammen.. Kanskje jeg er litt godtroende, men synes faktisk synd på henne når hun skriver om problemet sitt og får bare refs tilbake!
Tja.. har egentlig ikke orket å bry meg om det er tull eller ikke. Tenker slik; hvis det er tull så har jeg kastet bort 20 minutter av livet mitt på tull, men hvis det er sant så har jeg brukt 20 minutter av livet mitt på å bry meg om noen som har det vanskelig. Og som har et vanskelig valg forran seg. :) Men ikke noe galt om deg altså.. vi velger selv hva vi vil tro eller ikke.. men jeg synes at du kan vise litt respekt, for det kan faktisk være sant og da hadde det vært utrolig dumt om ingen trodde på henne.
glemte visst at du må skrive for å få oppmerksomhet! Jeg får alltid oppmerksomhet så jeg trenger desverre ikke dikte opp historier for å få det...sorrry me!
jeg skjønner ikke hvorfor alle tror det bare er ett tulleinnlegg. Jenta sier hun er 17 år og er i tvil om hun skal beholde barnet. Om hun da bruker ord som morder og prater om navn i neste øyeblikk betyr ikke det at det ikke er ett seriøst innlegg. Det viser bare at hun er som hun sier i tvil. SElv er jeg snart 30, men kan fortsatt vingle med dagdrømmer når det er viktige beslutninger som skal tas.
Hvis jeg lyver er det jeg som kommer til å svi og må føle meg skammet!men jeg gjør ikke.....Jeg lyver ikke og hva er det som er så morsomt med å lyve at man liksom er gravid? skjønner ikke et bær av det?
Ønsker deg lykke til med valget ditt. Har du snakket med broren din allerede? Hva sa han? Ellers vil jeg gi deg de samme rådene som noen over her, helsesøster, amathea rådgivnigen. lurt å snakke med noen som ikke er subjektive som kan hjelpe deg med å belyse saken fra flere sider. Så får du luftet tankene dine uten innblanding da dette er ditt valg.
Ja, jeg har fått snakket med han han var veldig stille en liten stund sa ikke mye , men han innså at det barnet betydde veldig mye for meg og at jeg ikke ville ta abort..det kom som et sjokk for han men synes han taklet det!.han har formidlet nyheten til mamma og pappa.vi kommer til å ha en familiemøtet som jeg må gå på hos foreldrene mine og snakke om barnet + barnetsfar.
Imorra kommer jeg til å gå til helsesøsteren og ta en liten alvorsprat med henne!
høres bra ut! Lykke til til deg! Fortell oss hvordan det går med møtet med helsesøster, familiemøtet og ikke minst samtale med barnefaren. Skal tenke på deg!
Håper jeg dere slutter, lar HI være.
Hva er vitsen, hva får dere andre ut av å skrive at hu er både ditt og datt...??
Til hi: Håper du skriver åssen det blir videre for dg :)
Jeg skal forhåpentligvis over til bim snart (barnimagen.com) så kanskje vi møtes der i løpet av sv.skapene..? Jeg prøver nemlig å få et nytt et :)
En annen far til det barnet, hvis jeg er gravid nå.
:)
Hvis du vil ha en å snakke med som har vært i din situasjon så kan du gjerne legge meg til på msn. Men jeg sender ikke msn adr ut her nå.
Helst på PM.
Du må opprette deg en profil, krysse av for at du ønsker PM/brev i postkassen liksom :o)
Hvis du er gravid er det vel kanskje det beste stedet å være på barnimagen, enn dinbaby..? :o)
Under graviditeten var jeg på bim, etter Daniel kom har jeg vært på dib. :)
