DinBaby.com

De føler vel omsorg og behov for å beskytte barna også, ikke bare bf??
Hvis dette er noe som gjentar seg ofte er det greit å reagere. Men kanskje han var sliten og det sprakk litt for han et øyeblikk? Det kan jo skje alle. Du kan jo evt. kontakte familievernkontoret for litt rådgivning.

Jeg brøler til mine barn av og til. Må jeg ringe barnevernet, kanskje, siden barnefaren også bor her i huset?

Alvorlig talt, greit at man ikke skal brøle, men hva har det med overnatting å gjøre? Om han har brølt en gang, gjør ikke det ham til en dårlig far. Og sånn som du reagerer skjønner jeg godt at de ikke vil at du skal få høre om det.

Jeg skjønner din bekymring hi, samtidig som jeg tenker litt som de andre, at det kanskje bare var en engangshendelse fordi han var sliten... Hva med å heller snakke med dem og forklare hvordan du tenker/føler ifht til den hendelsen?

Alle har vel dager som ikkje er like, og da er det kanskje lettere for å heve stemmen meir enn vanleg. Trur eg skjer i "alle" hjem.

tenkte etter jeg postet innlegget at jeg skulle skrevet mer. For det er mye mer bak. Han er veldi aggressiv, kjefter og smeller, og jeg har til tider vært redd for at han skulle skade meg. Det er hovedgrunnen for at vi ikke er en familie lengre.
føler det er en ting at jeg blir kjeftet på å truet, men når han kjefter på barna sine, å en av barna står å ber gråtende at han skal være stille, så mener jeg ting går for langt.
Det virker som om det er kvelden/natta han er mest aggressiv. Ene barnet var syk en gang å da ba han ungen tie stille å holdte ungen fast i senga mens barnet skrek å skrek. I følge bf så er det unormalt hvis et barn ikke sovner med en gang, eller våkner å ikke får sove på en time om natta.
Ligger så mye mer bak at jeg angrer på at jeg skrev innlegget. Skrev det i fustrasjon, å orker ikke sette meg ned å tenke på alle andre argumenter for da blir jeg bare lei meg.

ok, men da forstår jeg mer av reaksjonen din. Poenget er at det blir litt feil å bare nekte samvær/overnatting uten videre, og det kan brukes mot deg. Men jeg syns virkelig at du kontakter familievernkontoret der du bor og ber om et møte. Enten med bare deg, eller med dere begge, du velger selv. Kanskje han trenger en utenforståendes perspektiv for å roe seg/søke hjelp for sinnet sitt. Og da får du rådgivning om hvordan dere bør gjøre det med samværet fremover!
Husk at det er ingen skam å be om hjelp, det viser bare at du er en god mor som vil det beste for barna dine, ok?
Lykke til!

klem

Det har hendt at jeg har brølt til eldstemann...