Da har vi vært i hos presten.
Vi skal ha kvinnelig prest, og var veldig spent på å treffe henne.
En veldig likanes dame som kom i shorts og t-skjorte.
Var jo varmt, men sambo fikk forbud mot å gå i shorts, hehe.
Ho snakket sikkert med oss i nesten 2 timer.
Ho synes nok vi var litt unge fikk eg inntrykk av.
Spurte om vi følte oss voksne, og om vi hadde vært igjennom prøvelser i forholdet.
Vi åpnet oss helt opp og fortalt at vi ikkje kunne få barn sammen på naturligvis og holdt på med prøverør, ho ble ganske sjokkert, og at vi var så unge som hadde fått den prøvelsen å gå igjennom.
Tror ho satt igjen med et ganske annet inntrykk av oss etterpå enn ka ho hadde lest ut i fra papirene, hehe.
Var i grunn ikkje så mye om tro og bibelske ting.
Men ho kom med gode råd ang konfliktløsning, og det å gi og ta.
Meg og sambo hadde krangla litt dagen før om en uenighet, så da vi kom fra samtalen var vi mye mer glad i hverandre enn da vi gikk inn, hehe. Gjelder å få ting litt i perspektiv ja.
Ho nevnte og at forloveden min såg så forelska ut i meg, hihi.
Og han var jo så stressa og nervøs stakkar.. Og da fikler han lett med ting, og stryker mye på meg, så prsten smilte så fornøyd over kor glad han var i meg, hehe.
Og så spurte ho kossen eg viste følelser til sambo , og så snakket eg litt om det, og tror du ikkje han blir så rørt at han får tårer i øynene.
Åhh, han e no så herlig og min kommende mann..
Hehe, eg gjorte forresten en brøler og..
Satt og snakket om bibelvers, og så snakket eg om det og så sa eg ... ja, de diktene....
Og presten ser på meg og sier, jammen det er jo ikkje dikt...
Ble helt stresset og kom ikkje for alt i verden på ka det het..
Hehe..
Men, alt i alt.. Ingenting skummelt med å møte presten..
Vi er bare mennesker alle sammen, det beste er å være seg sjøl :-) |
