DinBaby.com

Høres ut som om du klarer deg fint uten din samboer. Lurer på hva han skulle med familie??!
Er mye støtte og hjelp å få. Kontakt Nav. Du kan også laste ned div. skjema om pengestøtte osv fra deres nettside nav.no.

Hør med helsestasjonen om de vet om tilbud om familieterapi. For jeg antar at innerst inne ønsker du å fortsatt være sammen med han, men at han skal forandre seg. Skjønner at du har det tøft. Men jeg tror ikke det er lurt å gå bak ryggen hans og sjekke opp altfor mye. Prøv å vær åpen om det. Om dere skal klare å rette opp i ting er det viktig tror jeg.

Ta kontakt med noen og få hjelp! Jo før jo bedre. Jo lenger dere venter desto vanskeligere tror jeg det kan bli å finne ut av ting.

Til opplysning vil du få prioritert barnehageplass om du er aleneforsørger for barnet.

Føler med deg. Har vært i samme situasjon. Vi klarte å løse det. Det er jeg utrolig glad for! Vi har siden fått to flotte tvillingjenter, giftet oss og kjøt rekkehus. Det var mange misforståelser og dårlig kommunikasjon ute og gikk. Vi fikk hjelp av helsestasjonen til å komme i kontakt med familierådgivning.

Hvis du vurderer å flytte fra din samboer og ikke har arbeid og inntekt, kan du søke om følgende på nav trygd der du bor: overgangsstønad, utvidet barnetrygd (dvs en barnetrygd ekstra), bidragsforskudd (bare hvis barnets far ikke vil betale bidrag), kontantstønad (hvis barnet ikke benytter barnehage m offentlig tilskudd). Tenk litt på hvor du vil bo og hvor høy husleie (hvis du må leie) du kan betale, og det med depositum. Planlegg litt. Nav trygd lokalt (og sosialtjenesten) kan gi mer råd og veiledning.
Jeg håper at du og din samboer kan finne frem til en løsning der han kan hjelpe deg mer og være mer til stede for deres sønn. Brudd kan være opprivende følelsesmessig og økonomisk.

Skulle tro det var jeg som hadde skrevet det her.
Akurat slik du beskriver det har vi å og vår gutt er oxo 15 månder.
Tror ikke min sammboer kan forandre seg, har jo skjønt etterhvert at det er son han er, men jeg ble gravid så fort og tengte han ville "forandre" seg når barnet kom.Sammboeren min reiser mye med jobben sin og i helgene jobber han oxo som dj, føler meg jo som en alene mor, han er jo alldri her når vi trenger han og han hjelper alldri til med noe. Når han kommer hjem er han bare til iritasjon. sønnen sin har han alldri for så fort han kommer inn døra er det ett eller anna som må fikses hjemme.Lage platting, snekre bu, bytte tak på huset osv og han unskylder seg alltid, men k... vill du ikke få det greit??. ER så dritt lei holder på og spy av hele mannen. VIll jo for allt i verden at dette skal funke, men det går ikke for han bare kverulerer imot. Uansett og mye penger han tjener blir det alldri nok. Får så vondt av gutten vår skulle ønske han hadde en pappa som var glad i han, ville være sammen med han, og ikke minst bry seg om han. Det river i hjerte mitt når han strekker seg etter pappa, men han har ikke tid og suser bare forbi ååå stakars lille gutt. Vi gjør heller aldri noe sammen, for han jobber jo alltid.
Fri har jeg heller alldri, min familie gidder ikke passe han og sambo har ikke noe fam som kan. ER så trist min sambo vokste jo opp uten far og burde jo vite åssen det er, syntes det er så merkelig at han ikke ønsker og bli en god far. Tro meg, jeg vet åssen du har det, det er ikke lett, men jeg vill så gjerne han skal være mer hjemme med oss og at vi skal være en familie, men det er søren ikke lett.