og litt provosert når jeg leser her inne.
Jeg er også alene, har to barn med to forskjellige fedre. Der den ene stiller opp litt og den andre aldri. Jeg har tatt all min utdannelse etter at jeg fikk førstemann og ble alene, men kun 1 år på fulltid. Nå er jeg i gang med siste delen av min mastergrad.
Når jeg ble alene første gang mottok jeg OS og var glad for at det fantes et sikkerhetsnett. Jeg begynte å studere da lille var 6 måneder, han hadde det fint hos mammaen min de timene jeg var på skolen. Så fort han fikk plass begynte han i barnehage. Jeg fortsatte med studier 6 måneder til. Da ville jeg jobbe. Jeg fikk meg jobb og studerte ved siden av. Traff ham som ble min mann og fikk et barn til.
Så ble jeg alene på nytt. Fortsatte selvfølgelig i jobben min og med studiene. Noe annet kunne ikke falle meg inn.
Jeg har en mor som kan stille opp innimellom, men ikke fast. Når jeg må ut på reise med jobben eller på møter på kveldstid så har jeg barnevakt. Denne har jeg funnet gjennom avisannonse, og det trenger jeg. Jeg betaler henne bra og hun er stabil. I tillegg så bytter jeg tjenester med andre foreldre i området.
Å si at det er umulig å jobbe eller studere når man har barn alene er tull. Man må bare lete etter muligheter. |
