DinBaby.com

Det kommer litt ann på om han nettop har fylt ett år, eller er 1 år, men snart to liksom.
Frem til barna er i hvert fall to år har jeg kun konsentrert meg om én ting i forhold til grensesetting, og det er at de skal høre på meg. De er små, impulsive og det er vanskelig å huske masse regler. Men når jeg sier: " Nei, vi slår IKKE hunden. Da får hunden vondt." så skal de slutte å slå. Og det er egentlig det aller viktigste for meg. De har lov å glemme all verdens regler (bortsett fra å slå e.l. andre, da blir jeg sint med en gang), men når jeg minner dem på at "Nei, det er ikke lov", skal de lære seg å respektere det og rette seg etter det.

Helt konkret i forhold til de eksemplene du nevner hadde jeg konsentrert meg om at han ikke skal slå hunden, eller hive maten sin (da hadde jeg sagt nei til ham å flyttet han bort fra hunden gang på gang, til han ga opp) mens bena på bordet hadde jeg bare flyttet forsiktig ned, uten å kommentere det noe mer. At de takker er kjempesøtt, men han er kjempeliten ennå, så jeg syns ikke det er noe som kan forventes av dem. Det er sjarmerende "kunst" (som å vise hvor store de er f.eks) når de sier takk, men her kreves det aldri av dem når de er så små. Det er liksom mer enn lek...
Håper dette ble svar på det du egentlig lurte på :-)