Lillebror kom inn i livet vårt kjapt. I løpet av kort tid gikk storesøster fra og ha mamma helt for seg selv, til å få både en stefar og en babybror. Det viser seg at lillebror antageligvis har kolikk, og mye av dagene går med på grining, byssing og bæring. Jeg merker jeg er irritabel ovenfor henne, syntes hun maser veldig. Føler jeg ikke klarer å følge henne opp slik vi hadde det før. Vi har en lesestund på kvelden, og den har vi klart å holde på. Men her om dagen sa hun "jeg savner den tiden vi hadde før jeg". Jeg får nesten ikke lov å kose og klemme henne, og jeg merker at hun er anderledes. Hun virker ikke super sjalu, men det må jo ligge litt der. Det værker i hele kroppen min av dårlig samvittighet, og jeg lurer så på hva jeg kan gjøre for henne!