jeg ville tenkt meg skikkelig om, og da tenke på barnas beste og om en virkelig har energi og tid til å følge opp et 3. barn like godt som en klarer de to første. Er dere villige og skikkelig motivert for å sette av all den tida dere må bruke på dem. Ikke bare når dem er små og bruker bleier ol, men også når de begynner på skole og trenger masse oppfølging med lekser og sikkert fritidsaktiviteter ol.

All honnør til alle dere som ønsker og klarer å gjøre en kjempejobb med 3 og 4 barn, men jammen er det mange som kanskje skulle ha tenkt seg litt mer om. For meg som står utenfpr og ser, så kan det se egoistisk ut og noen ganger lurer jeg på om det er mer status enn noe annet motivasjonen kommer fra. Dette er selvfølgelig ikke alle, men en del tilfeller i mitt nærområdet. Spesielt om mamma og pappa også skal realisere seg selv på jobb osv.

Tøys. Sett i gang. Hvis dere har lyst, så er motivasjonen der.
Det første innlegget hørtes så gjennomtenkt ut at jeg ikke er i tvil.
En annen ting er at man stort sett rekker det man vil. Men det handler om prioritering. Hvis man prioriterer tre barn så rekker man tre barn. Så enkelt....

Sett i gang. Du angrer aldri på de du får, bare på de du ikke fikk.

jeg også ønsker meg nr 3. har 2 gutter på 2 og 3 år, så regner med at det blir travelt, men er selv oppvokst med 3 tette søsken og vet hvor mye glede vi har har av hverandre. vil ønske deg lykke til:)