Spiseforstyrrelser
Jeg bærer på en mørk og tung hemmelighet....:-( |
19:28 22.07.2008 |
|---|---|
I ett års tid, kanskje halvannet, har jeg kastet opp opptil flere ganger daglig....altså bulimi. Har siden jeg kan huske hatt et anstrengt forhold til kroppen min. Var lubben i tenårene. Klarte å gå ned i vekt da jeg var noen og tyve, holdt meg der siden. Fikk dog etter hvert problemer med overspising og bulimi. Har ikke snakket med noen om det. Ingen som vet. Det føles så merkelig. Noen som har det slik? Eller har hatt det? Hva gjorde dere? Fikk forresten en psykisk knekk for noen mnd siden. Begynte med antidepressiva. Jeg trengte bare å lufte hodet mitt litt... |
|
| ingensomvet | |
Sv: Jeg bærer på en mørk og tung hemmelighet....:-( |
14:55 8.08.2008 |
|---|---|
Hei du! Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg... men jeg ville ihvertfall si at jeg har lest innlegget ditt. Du føler vel kanskje selv at det ikke er helt bra å holde på sånn, ettersom du valgte å skrive om det her....? Jeg synes det er trist å tenke på at det har blitt så vanlig for deg. Går du til psykolog? Ettersom du skriver at du fikk en psykisk knekk mener jeg... I så fall, vil jeg anbefale deg å ta det opp med han/henne. Selv styra jeg med slanking og bulemi som ung, uten at noen visste noe om det. Og det gikk gradvis over av seg selv. Men etter at jeg fikk barn, kom det tilbake for fullt. Holdt på å kaste opp i ca ett år, før jeg fikk kontroll over det. Er vel litt på kanten til klusse maten igjen nå.... Men jeg vil så gjerne ha det bra også... og jeg vet så inderlig godt at det ikke er bra for meg å drive med dette tullet! For å klare å slutte å kaste opp, må du virkelig VILLE det! En ting som fungerte for meg, var å komme meg ut rett etter middag. Ikke rydde eller styre med noen ting... bare ta på meg skoene, og gå en tur. Føltes bedre etter at jeg hadde forbrent noen kalorier, og fått roet ned kaoset i hodet mitt. En annen ting jeg gjorde, var å skrive et brev til meg selv, rett etter at jeg hadde kastet opp en gang. Før jeg kaster opp virker det som en så enkel og harmløs ting å gjøre. Men etterpå føler jeg meg ikke noe bra. Rolig, men det er ingen god følelse. Så når det frister å kaste opp, tar jeg fram brevet mitt, og leser om hva jeg føler etterpå. Alle de negative konsekvensene. Forslag til andre ting jeg kan gjøre for å roe meg ned. Vet ikke om dette er til hjelp for andre... man må vel finne fram til sin egen metode. Ta vare på deg selv da! Og skriv gjerne mer om hvordan du har det. Klem fra "Olava" |
|
| Anonym | |
