Tredje og siste trimester går fra den 29. uken, det vil si 28 (uker)+1(dager)og frem til fødselen.
Her kan dere som er i denne perioden av svangerskapet møtes og diskutere og utveksle erfaringer. Husk at vi alle er forskjellige og at det finnes mange sannheter!
Dere med søte små puser og spedbarn
14:33 2.01.2009
Hvordan gjør dere det? Når babyen ligger å sover om natta eller på dagen, har dere insektsnett over senga?
Vi har nettopp fått en liten pus, også venter vi baby i februar. Og alle sier: Dere må jammen være forsiktig med katten og babyen! De legger seg oppi senga til babyen!
Jeg har innekatt som er en stor del av familien.
Vi har også fått mange spørsmål om hvordan vi skal takle dette, og jeg tror det bare handler om å forberede seg litt. Jeg har kattenett og innsektsnett som kan legges over senga, og vi har babycall med kamera som registrerer om han hopper oppi senga. Ellers så skal han ikke være på soverommet når babyen sover der, men han er en luring og kan plutselig være der uten at vi ser det... Han (katten) har også eget soverom, og liker å ligge mest alene å sove.
Ellers så skal han få være sammen med babyen så mye som mulig, under tilsyn selvfølgelig, så jeg regner med at alt skal gå helt fint.
Så jeg er ikke bekymret i det hele tatt! Gleder meg til at gutten vår skal få vokse opp med dyr i huset!!
Hei! Vi har 3 katter og venter nr 5 nå. Har aldri brukt noe nett inne. Ikke vært noe problem. Bruker babycall og passer på at døra der baby sover er lukket. Har faktisk aldri hørt noen konkrete eksempler på at det har gått galt med katt og baby,-tror vel på mange måter det er sånne ting mange ynder å "skremme" med. Men det er bare min opplevelse av det,-er kanskje litt ekstra "avslappet" på ting.
det pleier som regel å gå veldig bra.. det er bare å være ekstra oppmerksom på det med å passe på at katten ikke blir etterlatt alene med barnet.. (men det skal jo ikke noen dyr da) Det dere kan gjøre om katten hopper opp å åpner dører er jo å snu dørhåndtaket så det peker oppover. da klarer ikke katten å åpne døren lengre.
Jeg har 5 hunder i huset, men jeg har og to barn fra før av så vi er flittig bruker av valpegrinder når ungene ligger på gulvet eller er ute å kryper.. (har en liten rase)
Jeg har for øyeblikket 3 katter, og de har ikke tilgang til soverommet overhodet, vil ikke ha kattehår i sengene. På dagtid har jeg brukt vogna i stua til smålurer, med nett når babyen sover der, og ellers tildekt så kattene ikke kommer seg nedi den. Kattene får ikke legge seg noen plasser hvor vi har babyen liggende, stellebord, leketeppe på gulvet etc.
Og kattene har som regel sine egne liggeplasser, så jeg synes ikke det har vært et problem.
Prøver for harde livet å venne katten til å sove i stua, og ikke på soverommet vårt, men samboer får så dårlig samvittighet når den lille kattungen står utenfor soveromsdøra og hyler og skriker og skraper på døra. Så han slepper han alltid inn! Noe som irrierer vettet av meg.
Hei.Jeg er egentlig veldig egstelig selv..
Vi hadde 6 katter,med fikk omplassert 1 nå i romjula.Synes 5 stk også er mye nå jeg.Jeg og familien min elsker katter,så vi har egentlig "tatt oss vann over hodet" og adoptert flere pga av folk ikke kunne ha de.
Men nå synes jeg det blir så slitsomt.Er katter hvor jeg henn skal sitte eller gå,kattehår overalt,potemerker overhele badekaret og de tigger konstant etter bedre mat enn tørrfor..Så tenker jeg mye på dette med at de kan hoppe opp i vogna og senga:(
Ungene var IKKE blide da jeg omplasserte den ene katten...Og da gråter jeg og får dårlig samvittighet:(Men det tærer så veldig på psyken min,så hva skal jeg gjøre?!? Så har jeg lyst til å omplassere hvertfall 2 til..Tror ingen katter har det så bra som her,med masse kos,alltid mat og vann,varme og egen katteluke:)Men nå har jeg liksom ikke krefter til dem lenger..Og for ikke å snakke om alt hva de har ødelagt når de var små.,sofa,stoler og gardiner.Jeg er jo glad i dem,men hva skal jeg gjøre?.........
Vi hadde 2 innekatter når lillegutt var baby (måtte omplassere dem siden han ble allergisk). Kattene fikk aldri være på det rommet hvor sengen hans sto, siden vi ikke ville ha kattehår i den. Måtte alltid ha lukket dør inn til babyen og brukte babycall når vi ikke var på samme rom.
Et problem vil hadde, til tross for at det var fantastisk snille puser, var at den ene av dem fikk noen skikkelige raptuser innimellom. Han løp da hysterisk rundt i noen minutter. Dette resulterte i at lillegutt aldri kunne ligge på gulvet og han fikk en gang et skikkelig klor i ansiktet etter at katten løp over ham når han satt i vippestolen sin. Katten klorte ham altså ikke med vilje, men løp rett og slett over babyen.
Den andre katten vår ble også veldig stresset av babyen og når han reiste seg og begynte å gå med gåvogn så begynte hun å bæsje innendørs. Hun var ellers en veldig renslig, snill, men engstelig katt.
Skal innrømme at selv om jeg savner kattene så skal det blir godt å ha spedbarnsperioden uten puser denne gangen.
her i huset lurer vi også på hvordan det kommer til å gå. Katten vår er ikke spesielt glad i barn så han løper å gjemmer seg når vi får barnebesøk, meeeen han elsker jo oss over alt på jord da( mennesker generelt) så med en gang babyen er blitt husvarm ser jeg for meg at han kommer til å å få like mye kos som det vi får. Til tider er det nesten litt plagsomt mye.
Nå har han i tillegg vært i lykkerus hver gang vi har tatt med noe baby greier hjem for i katten vår sin verden er dette pakker som vi har kjøpt til han. hahaha har funnet han sovende i bilstolen t.o.m.
Vi lukker dører å jager han vekk fra ting som han ikke får leke med da, men blir nok noen ekstra runder med vask, støvsuging og fjerning av kattehår på barnerommet fordet.
Vi har kjøpt myggnetting til å ha over vognen når den står ute, samt at vi bare får være ekstra påpasselige med at katten er ute av rommet når vi lukker døren. Folk hadde jo katter før i tiden også å så lenge vi passer på at han ikke prøver å kose i hjel lillemann skal jeg tro at dette går bra!
