I dette forumet skal vi som er eller skal bli aleneforeldre hjelpe og støtte hverandre! Før du skriver innlegg husk: Respekter andre som du vil at de skal respektere deg :-) Forum regler
jeg er innkalt til mekling
21:59 6.06.2009
Håper noen kan hjelpe meg her... jeg er innkalt til mekling, faren til barnet har tatt kontakt med familievernkontoret... dette er saken:
Far har ikke sett sin datter på 3 år, hadde tidligere et veldig godt forhold til henne med samvær annenhver uke.. mor brøt samværet, far gjorde ikke noe med det... hvordan er hans rettigheter da for å få til samvær igjen??
kjenner jeg er bekymret for hvordan dette vil gå? hva vil de på meklingskontoret si til meg? Må jeg gi far samvær igjen? han er en helt vanlig fyr, flink med barnet...
Vet ikke hva de vil si på melkingen, så egentlig burde jeg vel ikke svare. Men hvorfor i alle dager nekte et barn samvær med sin egen far som tidligere har hatt et godt forhold og far er flink med barnet?
Ja, du er nødt til å gi ham samvær med barnet igjen. Det er i utgangspunktet ulovlig å gjøre det som du har gjort, og han har grunnlag til å gå til rettsak og kreve hovedomsorgen for det pga samværsnekt. Du bør egentlig bare legge deg flat, for har han meklingsattest, kan han åpne rettsak.
"Han er en helt vanlig fyr, flink med barnet"
HALLO... her er det utvilsomt deg det er noe gale med... Hvorfor nekte datteren din kontakt med faren?? Hadde han vert narkoman e.l. kunne jeg skjønt det, men helt alvorlig da!!!
Dårlig av far å ikke kreve samvær tidligere da, håper virkelig han får samværet på plass fort som fy... Ikke for hans del, men for datteren!
Og i en eventuell rettssak blir du stilt i et VELDIG dårlig lys når du nekter samvær, og far kan faktisk få hovedomsorgen for barnet pga det.
De vil si at dere bør avtale ny samværsavtale der far også får samvær. Barnet deres har rett til samvær med sin far også.
De vil nok foreslå at dere begynner med at far og datter treffes jevnlig, i kort tid en stund for å så trappe opp samværet.
Hvis barnet er mer enn 3-4-5 år og dere bor i nærheten av hverandre vil de nok anbefale at dere har tilnærmet lik omsorg. Uten at jeg skal påstå dette. De er jo der for å hjelpe dere å finne den beste løsningen for barnet i denne situasjonen, ikke for dere!
Men det er moralsk dårlig da. Det er en helt annen sak. Far har jo hatt sjansen i alle disse årene til å gjøre noe, så han står jo ikke akkurat høyt på listen over moralske personer han heller.
Nå gjør far noe, og han har rett på samvær. Men en avtale på familievernkontoret er jo ikke rettslig bindende, så dagbøter blir det ikke før de evt har vært i retten og det er bestemt at dagbøter skal være sanksjonsmiddel om mor saboterer rettslig pålegg om samvær.
En meklingsattest åpner forresten for å ta saken videre i systemet, om en ikke blir enige om en samværsavtale. Begge parter kan ta det videre om de ønsker.
Hvis du tror samværsnekt er fullt lovlig, må du lese hva barneloven har å si ang hva foreldreansvar innebærer. Man er pliktig til å gjøre sitt ytterste for at barnet skal ha kontakt med begge foreldre.
Men hva skjer da, om en ikke gjør sitt ytterste? Lite. Det er det jeg ville frem til. Der er ikke sanksjoner å snakke om uten at retten har vært inne i bildet.
Og denne faren har da ikke store kortene i retten, om han har latt det gå 3 år uten å prøve på kontakt for samvær. Så der står de ganske så likt.
Kan være så enkelt som at mor flyttet for jobbens del, og at det brøt det vanlige samværet. Noe som ikke er på noen som helst måte klanderverdig, men som krever en annen form for samvær. Og om da far ikke "gadd" kave med det, så har det av den grunn ikke vært samvær.
Fedre kan da ikke forvente at de skal få barnet servert på sølvfat ved døren sin. De får da jaggu gjøre en innsats, de også. I følge barneloven skal BEGGE foreldre legge til rette for samvær. Hvor har far i HI's tilfelle gjemt seg i 3 år, da? Hatt pause?
Nei, i praksis får det ingen konsekvenser dersom det ikke finnes en samværsavtale mellom partene. Men nå har far kalt inn til mekling, så da blir det mest sannsynlig en samværsavtale, for hun kan ikke nekte. Og da har far både avtale og attest, så da forholder det seg ganske annerledes. Hvis hun da nekter, er det slett ikke umulig for ham å få hovedomsorgen. Derfor sier jeg at hun bør legge seg flat, og ikke gjøre seg vanskelig.
Hun har da ikke mistet retten til å si hva hun mener er beste samværet. Hun trenger ikke legge seg langflat for far her. Han har heller ikke stilt opp slik en venter av en far, i og med at han har latt det gå hele 3 år.
Og det at han får hovedomsorgen, tror jeg han kan skyte en laaaang pil etter. For det første har barnet bodd hos mor, og jeg regner med at mor er en egnet omsorgsperson. For det andre har far latt humla suse i 3 hele år. Dette taler ikke til fars fordel, selv MED avtale og meklingsattest;)
Det er ikke sikkert at far faktisk ble nektet å se barnet. Det står at mor brøt samværet, det er jo mange måter å gjøre det på. Hun kan ha sagt at det ikke passer så godt noen helger så har far gitt opp.
Det kan jo ikke ha vært så alvorlig for far siden han ikke vil gjøre noe med det før etter 3 år. Så tviler på at far kommer langt med å påstå at mor har nektet samvær.
Det blir nok anbefalt å lage en ny avtale med opptrapping av samvær, så far får bli kjent med barnet. Tviler på at far får hovedomsorg om han går til retten nå, når han ikke har sett barnet på 3 år. Men det tjener jo mor å samarbeide med far og få til en avtale. Det er også det beste for barnet.
Nå har jeg bedt om og fått invilget separat mekling. Kanskje det vil få mekleren til å tro at far ikke er grei. (selv om jeg vet at han er flink med jenta da...) Jeg vil gjerne ha det slik som det er nå... at det bare er jeg som har jenta...
I verste fall hvor fort etter mekling tror dere far får samvær med faren?
Hva skjer om jeg nekter samvær? vil mekleren anbefale annenhver helg samvær hos far? Hva om jeg nekter dette... må jeg da stille til flere møter?
Men hvorfor i all verden vil du ikke at far skal ha samvær med barnet sitt? Det er hans kjøtt og blod også vet du!
Fordi det passer deg å slippe å forholde deg til han? Det er mest behagelig for deg?
Du har sagt to ganger nå at far er en grei fyr og flink med ungen.
Jeg skjønner bare ikke dette! Kan du forklare nærmere?
Fordi han ikke har gjort noe på 3 år for å se henne, ikke bra at han kommer og går slik i hennes liv... vet at han har fått ny familie... lettere å slippe å samarbeide enn å ha henne for meg selv...
Jo men ærlig talt, du må da gi han en ny sjanse!
Nå som han har fått en ny familie, skjønner han kanskje hvor viktig det er for både han selv og barnet at de ser hverandre.
Han har tross alt like rett på barnet som du har.
Selv om det er mest behagelig for deg å slippe.
Forsvinner han bare igjen, kan jeg kanskje skjønne det. Men dette var for dårlig grunn til å nekte samvær syns jeg!
Ikke si at du nekter alt samvær. Lag deg heller en "bli kjent"-plan og opptrappingsplan til vanlig samvær. Den lager du slik du mener barnet kan takle. Og her må du nok gå litt på grensen av hva du føler barnet klarer og takler. Du føler nok at far bare kunne holdt seg borte, men det kan du bare legge vekk her.
Selv om far har holdt seg borte i 3 år, så har BARNET rett til å kjenne sin far. Det har ingen betydning hva du mener om den saken. Og barnet skal ikke straffes ytterligere gjennom å bli nektet å treffe sin far, selv om far har holdt seg borte i 3 år.
Og ja, jeg har en idiot av en barnefar å forholde meg til, men hadde han vist vilje til samvær på normal basis og ofte, så hadde jeg ikke stusset. For BARNETS del.
Du sier at det må være en bli kjent fase uten overnatting. Kun dagtid for en liten periode(1 mnd eller 2, alt etter barnet og alderen), så en natt. Og så vil det gå litt av seg selv etterhvert.
Artig å se hvordan det vris til at det er FAR som er syndebukken her. Han har ikke gjordt noe på 3 år for å se barnet, nei det kan så være, men det er altså ETTER at mor har sabotert sitt eget barns rett til samvær med far. HALLO!!!?
*rister på hodet* det er jammen ikke lett å være barn når man skal vokse opp med foreldre som bevisst saboterer for sine egne barn.
Se å kom deg til mekling, forsøk å opptre som en voksen person og sørg for at barnet ditt får kontakt med faren sin igjen!
det jeg lurer på er hvor lang tid denne prosessen kommer til å ta nå som det blir separat mekling.... når kommer faren til å få samvær igjen? kommer mekleren til å anbefale at vi begynner med en gang?
Ja, tror neppe de sier dere skal vente til ungen er 18 år. Så klart bør du begynne å legge til rette for samvær med en gang. Det betyr ikke overnatting i første omgang, men at de møtes og blir kjent igjen.
Ikke trener dette, samvær blir det uansett. Går far til retten, så får han samvær uten at de blunker. Og du får "flekker på rullebladet" for å ha hindret, om du prøver å hale det ut nå. Og der er det ikke sikkert der blir noen særlig tilvenningsperiode å snakke om heller.
Hva i all verden er grunnen til at du mener der ikke skal være samvær? Sett bort fra de 3 årene. Og hvorfor i all verden har du bedt om separat mekling? Er det fordi du er flau over deg selv?
Begynn å se din egen rolle i at der ikke har vært samvær!
det kan jo hende du slipper å bekymre deg... er jo mulig at mekleren ser at faren ikke har brydd seg på 3 år og dermed ikke fortjener å få samvær...
kanskje det går en stund før du da trenger å bekymre deg for om du må levere fra deg barnet ditt til faren.
hehe... det er da ikke meklerene som bestemmer samværet, NN 12:17. Det er det mor og far som gjør. En avtale på familievernkontoret er ikke en dom, og ikke rettskraftig. Men en avtale inneholdende samvær, bør dere lage.
Grunnen til at du HI MÅ gå med på samvær her, er at om far ikke får noe av deg(HI), så får han likevel meklingsattesten fra familievernkontoret. Og vet du hva han kan bruke den til? Gå til retten, hvor han GARANTERT får samvær, og da kan han få så mye som 49% samvær, eller han kan gå for hovedomsorgen. Og har du da vært så dum å nekte alt samvær før rettssaken, så stiller du i et MEGET dårlig lys, og far vil nok få medhold i det aller meste....... Da faller hans saksomkostninger på deg.... Og saboterer du rettskraftig dom om samvær, så kan det bli dagbøter. DA er det nemlig sanksjoner på sabotasje fra hovedomsorgsgivers side.
Og husk at selv om mor har hatt all omsorg de siste 3 årene, så har barnet retten til å være med sin far. Selv hvor lite mor ønsker det. Dette er en av de store kamelene en mor må svelge.....
Dette er snakk om barnets rett til å kjenne begge foreldrene, og det er det en rett går ut fra. Så kommer hva foreldrene ønsker/har "rett" til. Det har ikke med hva foreldrene "fortjener" eller ikke, men hva BARNET HAR RETT PÅ og fortjener.
Dette høres da ut som en egentlig oppegående far, som bare ikke har orket før nå å kjempe for sitt barns rett til å kjenne ham. Og en mor som bare ikke vil. Husk det, HI, at det er BARNET du skader ved å holde tilbake for samvær, egentlig ikke far, selv om han kanskje blir såret av at du saboterer. Og du må slutte å tro at du "eier" barnet. Dere var 2 om å lage det, og barnet har også sine egne personlige retter i sitt liv, som du dessverre ikke råder alene over. Det er det loven som gjør.
