Kjenner følelsen, har ikke tall på alle gangene jeg har tenkt at nå vil jeg ikke mer, jeg orker ikke mer. Hender jeg tenker ungen bare kan få flytte til far sin så kan jeg ha ungen når det passer meg. Likevel, er det ikke mulighet for at jeg ønsker det innerst inne, jeg går bare å håper det skal bli lettere en vakker dag....

Det må jeg si. Kanskje dere burde vurdert skikkelig før dere bestemte dere for å få barn? Når man først har fått barn, så er det no way turning back.

Skam dere!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Er vel ikke noen skam å innrømme at en er sliten, vel???

Du, det er du som burde skamme deg! Du sparker oss som ligger nede? Tror du virkelig vi ville ofret barna våre for noe som helst? NEI, men det er lov å tenke at man er sliten, at man skulle ønske man hadde det lettere, at man ikke orker mere, hvor mange mødre tror du ikke har tenkt det samme i mange århundrer????

Å få barn var gjennomtenkt, men man vet IKKE hva man går til første gang man blir mor, og alene er det ekstra tungt. Jeg elsker ungen min mer enn noe annet, og det gjør meg ikke til en dårlig mor å innrømme at jeg er sliten, det gjør meg til en bra mor for jeg klarer å se meg selv istedet for å late som om alt er bra, det er da man møter veggen, når man later som!!!!

Skjønner godt at man blir sliten, vi er jo alle mødre her inne, så alle vet nok at man til tider kan bli veldig sliten.. Men synes du skal heller se mer positivt på det! Du har en liten en, eller flere, som elsker deg over alt på jord, og som trenger deg til å veilede de og hjelpe de gjennom livet.. Skryt og ros, og oppmuntre de til å være mer selvstendige. Har akkurat fått en ett åring som f.eks. synes det er veldig morsomt å ta ut av oppvaskmaskinen og gi til mamma. Det tar tid, men da koser barnet seg og man får gjort husarbeid samtidig.

Er jo mange steder man kan dra med barna sine, men har man den holdningen at man ikke kan dra noen steder, så vil man bli sittendes hjemme og sture! Det blir barna også lei av, da blir de vanskeligere å ha med å gjøre, og det blir mer rot og mer husarbeid, en ond sirkel ;)
Prøv å finne på ting sammen!

Og så legger barna seg, forhåpentligvis, ikke så seint, så da kan man bruke den tiden de sover på å gjøre det man selv har lyst til, slappe av, ta en god dusj, o.l. Jeg er ihvertfall utrolig glad jeg er mor, og ville aldri byttet det bort!

Klart det hjelper å tenke positivt, men jeg kunne likevel heller tenke meg være far. Problemet er vel at de fleste fedre VET hvilken møkkajobb det er å være mor. Jeg tviler på det blir bytting.