Jeg har mer eller mindre bestemt meg for å gå fra mannen min, vi har en datter på 3 år sammen. Hun er naturligvis knyttet til oss begge og jeg tenker mye på hvordan hun kommer til å reagere på de store forandringene.

Mannen min og jeg har gått til terapi i flere mnd og virkelig forsøkt, men jeg har vokst fra ham. Det er selvfølgelig mange andre detaljer også, men går ikke inn i det her. Jeg elsker ham ikke lenger og er rimelig sikker på at sånne følelser ikke kan komme tilbake, han har rett og slett ikke de kvalitetene jeg trenger i en partner.

Uansett, hvordan har deres barn reagert på at foreldrene gikk fra hverandre? Jeg ser på mannen min som en venn og håper at vi kan fortsette å ha et godt samarbeid, bo i det samme nabolaget osv. Jeg kommer i alle fall til å gjøre alt jeg kan for at dette skal gå så "smooth" som mulig.

Huff, gruer meg til alt vi nå skal igjennom, samtidig som jeg gleder meg enormt til å kunne stå på egne ben og være meg selv, ikke en "liksom-person" som forsøker å late som om alt er bra...