når det er 7 skal barnet få si sin mening og når barnet er 11 skal det legges stor vekt på hva barnet mener, står det i loven.

men det er jo i veldig stor grad opp til foreldrene og bestemme hvor mye de gidder og høre på barnet, så lenge saken ikke går til retten.

Barn bestemmer ingenting, det er det foreldrene som gjør, men barnet har rett til å uttale seg og si sin mening fra det er 7. Fra barnet er 12, skal det legges stor vekt på hva barnet mener, se § 31 i Lov om barn og foreldre, men foreldrene bestemmer til barnet er 18.

pokker, jeg tar alltid feil når jeg lurer på om det er 11 eller 12 år det står.

Barnet skal få si sin mening, men det er foreldrene som skal og bør ta avgjørelsene. Man kan ikke bare kaste samarbeidsprobelemene sine i fanget på barnet (som jo i praksis er det man gjør da) når man er lei av å være uenige.

det spørs jo veldig på situasjonen det da. om sønnen min en dag i ro og mak kommer og sier at han vil bo hos far så er jo ikke det fordi vi har kastet samarberidsproblemen i fanget på han, men fordi han vil bo hos far. og da syns jeg han skal få lov til det

Men det er jo ikke fastsatt noen aldersgrense på sånne situasjoner, så hva har det med saken å gjøre?

det er ikke fastsatt noen aldersgrennse på noen sittuasjon. kan jo godt hende mor nekter barnet og flytte og far er villig til og gå til rettsak så barnet kan får det som det vil
hva vet vi om situasjonen til hi?