Poenget her er at hvordan skal barnet klare å velge en av foreldrene? Barnet kan føle at uansett hva det gjør, så blir en av foreldrene såret.
Og barn klarer ikke å forutse sitt eget beste, om du forstår. F eks at barnet ikke takler for mye samvær og for mange dager her og der(ofte flytting frem og tilbake), men selv velger dette der og da, for det høres OK og gøy ut. Men så begynner kanskje barnet å slite på andre arenaer, uten selv å forstå sammenhengen med samværet.
At en heller kan la barnet velge mellom 2 ulike samværsoppsett, som de voksne er enige om kan fungere før de spør barnet, er en helt annen sak. Da velger ikke barnet alene, men mellom to likeverdige alternativer. Litt som å velge mellom de røde eller de blå vottene, uten å måtte velge hele påkledningen selv om vinteren;) |