Heisann jenter!:)

Nå er det utrolig lenge siden jeg har vært her inne. Var inne her på aleneforeldre-debatten mye for et år siden, den tiden jeg dreiv å flytta ut fra x'n. Noe som var et tungt valg etter 7 år.
Tiden i ettertid har bydd på mye, mye negativt, men også veldig mye positivt.
Har brukt tiden godt på å lære meg selv å kjenne. Kost meg med dattra, livet og har nyta det å være til. Meg selv var kanskje ikke noe jeg var flink til å bruke tiden på før..

Men for å gjøre en lang historie kort da, så dukka plutselig mannen i mitt liv opp. :D Hehe. Det høres nok litt klisjè ut, og mange tenker kanskje at det er for tidlig etter et samlivsbrudd. Men bryr meg ikke så mye om hva andre sier jeg da;)
Jeg vet jeg har funnet Mannen med stor M. Og det er en utrolig herlig følelse å kjenne på. For denne følelsen har jeg faktisk ikke hatt før:)
Ja plutselig kom han i livet mitt og tok meg og dattra mi med storm. :)
..Ikke minst er det herlig å finne noen som er villig til å bruke all sin tid på dattra mi:)

All den motgangen som kanskje var der for ett år siden var verdt det:)

Alle dere der som kanskje synes alt er vanskelig nå, ønsker dere lykke til, det kommer bedre tider!!:))