Her kan du som lurer på et brudd er i ett eller er ferdig med ett utveksle erfaringer på godt og ondt.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Da er det nok over for vår del....
02:56 21.10.2009
Vi krangla så busta føk i kveld etter at barna hadde sovna.
Han ble så sinna at han kylte to desstertskåler i vasken så glassskåra spratt over hele kjøkkenet.
Vasken som er porselen knuste også.....
Så trampet han avgårde. Kledde seg og gikk.
Jeg spurte hvor han skulle, men det skulle jeg bare drite i.
Han har hatt endel sinnesutbrudd mot meg i den siste tia, aldri gjort meg noe, men det ødelegger så mye av de gode følelsene.
Nå skal det sies at han sover dårlig for tia, det er han som sover med lillemann som er kjempeurolig for tiden.
Men så blir ejg så trist....vil ha mannen min tilbake, den mannen jeg giftet meg med, den mannen jeg ble glad i.
Jeg er fremdeles fryktelig glad i ham.....og kan ikke tenke meg en verden uten ham. Vi er på en måte bestevenner.
Men han gikk altså ut før 2200.
Jeg la meg kl 2400 (har jobbet nattskift ei uka så jeg skal snu døgnet)
Bråvåkna 0200 og ingen mann er kommet hjem.
Siden han har vært ustabil det siste halve året ble jeg redd for ham, og måtte ut og se.
Ingen i garasjen, men jeg fant ham sovende i gjesteannekset vårt.
Der har jeg grått og vært redd for ham.....så har han ligget der og sovet hele tiden....ble både sint og letta.
Men han hisser seg sånn opp over filleting og misforståelser.
Jeg vet ikke om vi har det bedre uten ham.
De siste gangene (ikke denne), har barna vært tilstede da han har skjellt meg ut......de gangene har vi fått oppklart misforståelsene, og klemt hverandre og barna (vil ikke skremme dem)
Vil jeg klare meg som alenemor med to små under 5 år?
Jeg vet at noe av det som stresser ham er at han er mye alene med barna pga min jobb.
Så jeg behøver nok ikke regne med mengder av samvær med far den første tiden, så da må jeg finne meg en ny jobb.
Siden min jobb er reisejobb, så må jeg vel kunne få en sykemelding til vi får ordnet opp, kommet i gang med meklingen og greier.
Så må jeg bare hive meg rundt og finne en annen jobb, for jeg kan ikke reise sånn når jeg er alene.
Jeg vil virkelig ikke at det skal gå denne veien, men jeg vet virkelig ikke om det finnes redning for oss nå
På fredag skal vi til familievernkontoret, vi har gått der en stund nå, for å bli bedre på dette med å kommunisere sammen....det er vel en enkel sak å gjøre den timen om til mekling.
Er så lei .....trist,
Vil ikke at barna skal oppleve brudd, men jeg vil heller ikke at de skal bli skremt av vår krangling
Virker som du allerede har bestemt deg. Og nei du kan glemme noe særlig hjelp fra samboeren din ved et brudd i starten ja. Da skal han leve singel livet.
Uansett, jeg tror faktisk hele problemet deres er at han har barna så mye alene siden du er på reise jobb. Tro meg. Hadde det ikke vært slik så hadde dere heller ikke hatt et problem. Og kanskje dere burde ha sex igjen, tipper det har gått en god stund uten sex og da er det også dødsdømt forhold for din del.
Jeg har sovet noen timer i natt, fått barna i bhg. Hatt en stille og rolig morgen med dem:-)
De vet ikke hva som skjedde i går. Da eldsta spurte etter pappa, så svarte jeg bare at han trengte å sove ut litt.
Jeg har all forståelse for at det er tøft å være alene med to barn under 5 år, og det er han noen ganger opptil 2 uker sammenhengende.
Vi er klar over det problemet det gir at jeg er borte så mye. Og vil hadde lagt en solid plan.
Vi hadde begge lyst på 3 barn, derfor hadde vi bestemt av økonomiske grunner at vi skulle satse på å bli gravide slik at jeg fikk en ny permisjon før jeg fant jobb hjemme.
Jeg var gravid, men så mistet jeg i uke 12. Så egentlig skulle jeg vært ferdig med reisingen nå.
Det sliter også på oss med aborten...
Jag tycker att du borde låta din man läsa det här inlägget så kanske han förstår hur du känner. För i grund och botten låter det som du älskar honom, men att du på något vis har gett upp på att det kan bli bra. Kan inte du söka digett annat jobb då? SÅ att han inte behöver vara ensam med barnen så mycket? Sen gällande missfallet kan det kanske också vara en bidragande orsak, ni kanske bara helt enkelt sörjer olika?
Nå har vi snakket litt, og vi er enige om at vi elsker hverandre.
Vi har som sagt time hos familievernkontoret på fredag, (har gått der en god stund), kanskje vi klarer å løse dette alikevel.....
Jeg tror nok også det at det vil bli bedre dersom jeg får en annen jobb.
Men problemet er at jeg er hovedforsørger, så derfor så må jeg finne en jobb som er godt nok betalt.
Forstår meg bare ikke på deg.... det virker jo som du har bestemt deg for å gå ifra han, som han har gjort deg en tjeneste ved å oppføre seg slik. Men nå så håper du det ordner seg ? Forstår meg ikke på deg. Du har jo en ekkel dobbelmoral som ikke er sann. Du skylder alt på han, deg er det synd på og du gjør bare ditt beste stakkar bla bla.
Men hvis vi skal se bort i fra din dobbel moral og at du ønsker å kvitte deg med mannen så.
Du bør kanskje si det tydelig til han at planen din er å få et barn til og skifte jobb fordi du ønsker ikke å reise mer. Du vil være sammen med familien din og du skal ikke reise i fra dem mer. Jeg er så sikker på at det er reisingen din og at han må være alene med barna som er problemet hans. Menn ønsker litt frihet, de er som regel bare sånn.
????Dobbelt moral? Hvor da?
Jeg hadde ikke bestemt meg for å gå fra ham. Men jeg regnet med at det var den veien det gikk. Jeg regnet med at siden vi har slitt såpass som vi har det siste halve året, så ville han si at han ikke orket dette samlivet lenger. Han har truet med at han vil gå fra meg før.
Jeg har liksom prøvd å innstille hodet på at han kom til å gå denne gangen, slik at sjokket ikke skulle bli for stort.
Jeg ønsket ikke gå fra mannen min, men jeg fryktet at han ville gå fra meg. Forsøkte å se om vi, jeg og barna kunne klare oss alene uten ham.
Hvis du leser hva jeg skriver, så skriver jeg at vi, sammen, mannen min og jeg hadde en plan, om å få et barn til før jeg finner en jobb som ikke innebærer reising. Dette er noe vi snakker om fortløpende.
Jeg spør ham også om han er sikker på at han vil at vi skal få et barn til først, eller om jeg bare skal skifte jobb med en gang.
Jeg skylder heller ikke alt på ham.....
Jeg skjønner ikke hvordan du fikk til dobbelmoral
Jeg må ta en annen ting i betraktning, det er hensynet til barna. For hvis han fortsetter med å hisse seg opp over meg, og skjelle meg ut foran øynene på barna så er heller ikke det bra.
Og det dreier seg kun om misforståelser når dette skjer.
Han trekker for raske konklusjoner, og er ikke åpen for at annet har vært ment eller sagt.
