DinBaby.com

Hei på deg !

Dette vil jeg svare på og du skal slett ikke få så ørene flagrer....

Min eldste datter (nå 9 år) var svært tidlig ute på de aller fleste områder. Hun var godt foran gjennomsnittet, men likevel vil man jo helst ikke spekulere på om sitt eget barn er smartere enn andres barn. Etter janteloven kan man jo ikke det.....

Hun lærte å lese og skrive da hun var ca 3 år, samt at hun begynte med små regnestykker. I barnehagen fikk vi tilbakemelding om at hun var særdeles flink og de oppfordret og hjalp henne til videre utvikling. Nå er hun født tidlig på året (15.januar) og vi vurderte lenge om vi skulle la henne begynne ett år tidligere på skolen enn planlagt. Vi gjorde ikke det, da vi synes ungene er så små i utgangspunktet og vi tenkte at da fikk hun noen måneder ekstra på seg.

Det var feil av oss. Hun går nå i 4. klasse etter å ha hoppet over 2. klasse. Hun er en racer på skolen, og lærerne klarte ikke holde tritt med henne. Vi ble anbefalt å flytte henne opp ett trinn. PPT gjorde sine tester (iq-tester) og resultatet var ikke til å ta feil av. Hun er svært intelligent. Det står det med svart på hvitt på rapporten vi fikk. Vi har forsåvidt ikke trengt den rapporten for å i dag skjønne det, nettopp fordi hun er svært flink. Og det i alle fag....Læreren hennes sier hun er begavet og har problemer med å utfordere henne nok. Det vurderes å flytte henne opp nok et trinn. Det får vi se etter hvert.....

Så nå har jeg skrytt masse....... men sånn er det med den saken. Jeg vil si at hveken jeg eller min mann viser spesiellt tegn på slik intelligens, men uten da å være testet på noe vis. Jeg var flink på skolen, og har gode karakterer, men jeg jobbet hardt for dem.

Det rådet jeg kan gi deg er å følge med din datter i henns tempo, og tror du hun vil kunne begynne ett år tidligere på skolen, så la henne prøve det.

Problemer som oppsto for min datter med hensyn på oppflytting fra 1. til 3. klasse var at det alltid er noen da som ikke liker det. Og det har hun fått føle på kroppen via mobbing og slikt. Nå går det mye bedre og de andre ungene har akseptert hennes skoleflinkhet. Hun løser tross alt f eks matteoppgaver beregnet på ungdomsskoletrinnet.

Det var litt om oss.

Lykke til !

Er det noe du lurer på, er det bare å spørre.


Klem

Får hun annen stimuli en bare hjerne føde?

Har en sønn i samme alder som tar ting lett, kunne sikkert ha flyttet han opp ett hakk. Han har noen timer med de i klassene(5. og 6.) over ham, for å få det lille ekstra. Vi foreldre der i mot dytter ikke mer skolearbeide på ham, vi dytter han med ut(gjør ukeleksene ferdig med en gang pluss litt til og leker resten av uken). Han spiller fotball og tennis året rundt. Står på snowboard og slalom omvinteren og seiler e-jolle om sommeren. Det meste han tar i klarer han veldig bra og ofte bedre enn andre. Flinke barn som bare holder på med skole arbeide, har en tendens til å bli en einstøing som eldre, mangler ofte sosial iq. Viktig å oppmuntre til lek og morro.

Du burde sjekk ut siden lykkeligebarn.no

Vi er en forening for foreldre med høyt begavede barn som ikke vil la oss "ta" v janteloven. Vårt mål er som foreningens navn understreker at barna våre skal være lykkelige, ikeek at de skal være "suuperbarn".

Lykke til

Hei

Jeg har ikke selv begavede barn, men har lenge vært interessert i temaet ettersom ei venninne har ei datter som er godt over gjennomsnittet flink på skolen.

Det jeg vil råde deg til, er å snakke med barnehagen om hun kan være med 5-års gruppa nå for å se hvordan det går. Litt mer utfordringer vil kanskje gi dere flere svar på nivået hennes. Samtidig er det mindre drastisk å la henne være med i 5-års gruppa, enn å la henne begynne på skolen et år tidligere. Kanskje deltagelse i den gruppa kan gi dere bedre grunnlag for å vurdere om hun er klar for skolen eller ikke.

Kan også nevne at venninna mi har være veldig bevisst på å både la dattera utvikle det hun er veldig flink i, men også gi henne utfordringer innen for de feltene hun ikke er like sikker, f.eks. har hun hatt utfordringer når det gjelder det motoriske og det sosiale. Hvis det gjelder dattera deres også, kan det være lurt å gi henne utfordringer på disse områdene også, uten å på noen måte "gjemme vekk" det hun er god i. Balanse er vel et nøkkelord her.

Ja, det var bare noen tanker fra meg. Lykke til fremover!!

Det høres veldig fornuftig det den ovenfor skriver.
Hvordan er datteren din sosialt? Hvis hun leker bra med eldre barn, i tillegg til å lære raskt, kan dette gå bra.
I teorien skal lærerne legge til rette for forskjellige nivåer i klassen, men i praksis er det ikke så lett å favne alle, særlig ikke hvis nivået er veldig sprikende.

Bare en kort kommentar: Skolen tillot ikke at jeg begynte ett år før på skolen, fordi jeg er født i andre halvdel av året (august). Jeg kunne lese og skrive som treåring. Jeg har gjort det bra på skole og senere på universitet, men viktig innspill: Skolen fulgte opp svake elever, og lot sterke elver klare seg selv. Fordi jeg var usedvanlig flink i lese- og skrivefag, var det ingen som brød seg om at jeg var sånn middels i matte, og jeg fikk ingen spesiell oppfølging der. Det var masse ledig plass i leksetiden min (og i hodet mitt), så om noen hadde sett at jeg klarte meg selv på andre fronter og konsentrert seg om å backe meg opp med matteleksene, så hadde jeg kanskje hatt litt bedre grep om tall (og økonomi) i dag ;)

Jeg går selv trinnet over. Jeg kunne lese og skrive når jeg var 3 år jeg og... Alt har igrunn alltid gått veldig lett for meg. Behøver ikke øve til prøver eller noe slikt... Får allikevel bare toppkarakterer. Jeg er født sent på året, men begynte tidlig med "skole"... Kan vel si at jeg gikk i en "educational" barnehage fra jeg var 1,5-4... Etter det begynte jeg på en seriøst pre-school før det gikk videre til den obligatoriske skolen. Jeg kunne 3 språk flytende før jeg var 4...

SELV OM jeg hadde mye jeg kunne gjøre unna i en racer fart og alltid har tatt ting veldig raskt tror jeg det er bra at jeg i hvert fall ALDRI har gått mer et trinn over hva jeg bør... Jeg gikk på privatskolen både i Norge og utlandet frem til vgs... Og føler virkelig at det var litt for mye fokus på skole og evner fremfor lek og moro... Noe som er viktig uavhenging av hvor smart et barn er!

Skolen for meg er en lek, enn hvor "skrytete" det høres ut... Men jeg klarer ting veldig mye lettere enn andre. Allikevel er det viktig at man får den stimluansen hvor man faktisk er med jevnaldrende... Jeg er sammen med -88 og -87 barn for det meste... Føler meg ganske på lik linje med dem iogmed at jeg har gått på skole med de flleste av dem, og at de bare er et til to år eldre enn meg....

Men tror det er viktig å ikke pushe det for mye. Starte et år tidlig skader ikke... Mens to derimot tror jeg ikke at er veldig bra...

Vi har en sønn som kunne lese og skrive da han var 4, og tok gangestykker da han var 5. Han begynte på skolen til normal tid men var uheldig og fikk en lærer som ikke var bra for han. Hun fokuserte kun på det han ikke var flink til, og lot han aldri få vise nivået sitt i f.eks matte. Det resulterte i at han ble sittende og se i luften i timene, han hadde nesten ingenting å gjøre, og følte seg veldig annerledes i forhold til de andre i klassen. Han sa flere ganger at "ingen er sånn som meg i klassen, vi har ikke samme interresser", og det syntes jeg var hjerteskjærende.

Vi foreldre prøvde gang på gang å få læreren til å skjønne at hun måtte gi han flere faglige utfordringer, men hun "rakket" bare ned på at han f.eks ikke var flink i finmotoriske ting. Vi var veldig redde for hvordan det kom til å gå med han, så vi fokuserte mye på det sosiale. Heldigvis ble han interessert i fotball, og "fikk en plass i gjengen" fordi han markerte seg der. Han er blitt en veldig sosial type, og det tror jeg har vært redningen hans.

Da han begynte i 3. klasse fikk han en forståelsesfull lærer og dermed også flere utfordringer i form av egne lærebøker for et og to trinn over han. Helt utrolig hvor selvsikker han ble etter hvert, det hadde mye å si for han å få ny lærer.

Nå går han i 6. klasse, og jeg spurte han nettopp hvordan det går på skolen, om han føler det er for lite å gjøre. Det han svarte var at han gjør alt mye fortere enn alle andre i klassen, men at det går bra. F.eks. på lesetesten leste han 333 ord i minuttet, over 50 ord mer enn snittet i klassen. Slik jeg ser det har han på sett og vis blitt litt "sløv" og mindre lærevillig, han er ikke vant med å jobbe for å forstå noe. Han får i dag ekstra lekser, men han løser det meste i rekordfart...

Håper ikke han får problemer når han kommer på videregående. Jeg er redd han vil få seg en overraskelse da, og det verste av alt; jeg føler det er vi som foreldre som må sørge for at det ikke skjer. Jeg tror ikke skolen klarer å sørge for at han har ballast nok til å ikke falle av lasset når han en dag møter motgang.

Han har gått på to forskjellige skoler, og det er gjennomgående liten interesse for de "flinke" elevene. Har inntrykk av at det er et undertrykket problem som de skyver foran seg. Ingen av de klasseforstanderene eller rektorene jeg har disutert dette temaet med har vært opptatt av det. De har stort sett et syn på det som at "de flinke går det alltid bra med".

Men akkurat det vil vel fremtiden vise for vår del tenker jeg...

Uansett; jeg vet ikke hva som er riktig og galt med tanke på å la et barn begynne på skolen et år tidligere enn alderen tilsier. Vil tro det er mange faktorer som spiller inn. Det som er synd er jo at man nærmest er avhengig av å få en opplyst klasseforstander og et sosialt barn for å lykkes som flink på skolen.

Og det er jo som å spille lotto...