DinBaby.com

Jeg tror det kan bli vanskelig å hoppe over et trinn. Når man er 12-13 og det viktigste i verden er å være lik alle andre. Å få pupper samtidig, kunne fnise over de samme tingene osv. Da er det vanskelig å være et år eller to yngre. Det er nok allikevel lettere for en jente enn for en gutt, guttene blir på et visst stadium veldig unge i forhold til jentene og da å være et år yngre enn alle...

Jeg har jobbet med utredninger av barn, blant annet med tanke på fremskutt skolestart eller å hoppe over et trinn. Ser at ingen av løsningene er ideelle, men tenker at det er bedre at man får "hospitere" på et høyere klassetrinn og at læreren tilrettelegger. Da tar man vare på muligheten til å klare seg sosialt også. Dumt hvis flinke barn skal dømmes til et ensomt liv uten venner...

Er det ikke gjerne slik at barn som er mye sammen med eldre barn tidligere begyner med alkohol? Kanskje enda et argument for at barn ikke bør hoppe over et klassetrinn? Jeg vet ikke, tenker bare høyt.

Jeg begynte et år tidligere på skolen, ikke fordi jeg var "begavet", men fordi alle vennene mine begynte det året. Det har aldri plaga meg å være minst i klassen.

Hvis ungen ikke helt passer inn, er det ikke sikkert det helt hadde passa inn sammen med de på samme alder heller...?

Det kan være vanskelig å vite når et barn skal få hoppe over et trinn, og når det beste er å bli sammen med jevnaldrende. Noen forhold jeg ville vurdert er:
- kjeder barnet seg i timen? Klarer ikke lærerne å gi nok utfordringer fordi barnet ligger for langt foran de andre?
- hvem leker barnet med? Har barnet stort sett jevnaldrende eller eldre venner?
- i hvor mange fag er det barnet trenger flere utfordringer? Er det f.eks. bare i matematikk, eller er det generelt i alle fag?
- hvordan er skolen organisert? er det tradisjonell klasseinndeling eller er det mer arbeid på tvers av skoletrinn?
- er det andre barn i samme klasse som ligger på barnets nivå?

Min erfaring er at mange begavede barn faktisk fungerer bedre sammen med barn som er noen år eldre enn seg selv, og kan oppfatte jevnaldrende barn som mer barnslige enn dem selv. Da kan det jo sosialt sett være en fordel å bli flyttet opp et klassetrinn.

Dersom barnet ser ut til å trives godt i klassen, og ikke blir bremset for mye, ville jeg vært mer forsiktig med å flytte barnet opp. Da ville jeg nok heller stått på for å gi barnet et godt tilbud i den samme klassen. Mange begavede barn er jo heller ikke overlegne i alle fag. De har mange ulike fag på skolen, og et barn som er vanvittig god i matematikk, trenger ikke å være like langt foran de andre i fag som norsk, musikk eller gym.

Begynte selv i 1.klasse som 6-åring. Ble vurdert om jeg skulle rett i andre klasse siden jeg kunne lese, skrive og regne. Fikk ikke lov til dette siden jeg da ville være 2 år yngre enn de andre, og at dette ville gi sosiale problemer.

Jeg følte meg alltid mindre og yngre enn de andre, og fikk dårlig selvbilde av dette, spesielt i pubertetsalderen.
Hvis ikke barnet er veldig interessert i å lære, ville jeg ikke anbefalt det. Jeg selv begynte på skolen så tidlig fordi mine foreldre ikke klarte å gi meg de utfordringer jeg trengte, siden jeg var i barnehage/hos dagmamma på dagtid.

Nå er det vel enklere å komme videre selv om man ikke hopper over trinn på skolen.

Vet at skolene etter det nye kunnskapsløftet skal hjelpe hver enkelt elev med å komme videre fra der han står i dag. Det vil vel si at en som går i 2. trinn godt kan få løse oppgaver, bruke bøker som egentlig hører til 4. trinn.

Gutten til et vennepar av oss går første året på ungdomsskolen nå, og er allerede langt inn i mattematikkenn som "hører til" andre året på gymnaset.

På den måten kan man jo gi elevene utfordringer selv om de ikke hopper over trinn. Da får de jo vært sammen med sine jevnaldrende og likevel få bryne seg på mer utfordrende oppgaver:) Høres veldig bra ut synes jeg.

De som ligger veldig langt framme intellektuelt vil føle seg enda mer "annerledes" på sitt eget alderstrinn hvor alle de andre ligger lysår bak dem både faglig og i modenhet. Nå snakker jeg da om de som virkelig ligger langt framme og ikke de som bare er litt flinkere enn snittet.

Har selv en gutt som startet rett på andre klasse da han begynte på skolen som 6 åring, men som faktisk både faglig og i modenhet helst skulle gått enda et par klassetrinn høyere. Han er en type som kjører sitt eget løp og ikke bryr seg om at han er en smule annerledes enn de i klassen, så det går greit for han uansett hvor han er på den måten, men grunnen til at han ikke passer helt sammen med de i klassen er ikke at han er for umoden for dem, men at de er så umodne i forhold til han, rett og slett.

En av de andre guttene våre går også et klassetrinn over alderen sin, og han passer godt inn i den klassen han går nå både faglig og i modenhet.

Jeg begynte et år for tidlig på sloken fordi jeg har en storesøster som er 1,5 år eldre enn meg. Jeg fulgte henne gjennom hele første klasse med lekser og alt. Foreldrene mine tenkte at jeg kom til å få problemer hvis jeg skulle gå gjennom hele 2. klasse også, og så tilbake i 1. klasse igjen... Har ikke hatt så veldig store problemer med å være minst... Men sånn rundt ca 17-18 år, var det litt tungt. Da skulle nesten hele klassen på fest, og jeg kom ikke inn... Typisk... Men ellers har det gått veldig bra. Vil bare si at jeg ikke nødvendigvis var begavet, men veldig interessert...

Det er lettere å starte et år før enn å hoppe over et trinn.