Sønnen vår gikk da han var 9mnd, men gikk langs kantene da han var lnoen dage over 6mnd. Tror dette ,som med alt annet med barn, er veldig varierende. Og det gjør da vel ingenting om man ikke treffer helt:)
Faren min gikk alene da han var 9 mnd. Selv har jeg 2 gutter som reiste seg opp og gikk langsmed móbler da de var 5 mnd. Den ene begynte á gá selv da han var 10 mnd og den andre da han var 13 mnd. Selv gikk jeg alene da jeg var 10 mnd.
Synes ikke det hóres umulig ut at man kan begynne sá tidlig jeg da...
og gi F i kommentaren om at dette ikke hórer hjemme her. Det er lov á spórre.
Min søster gikk da hun var 7 mnd. Ikke helt alene, men rundt bordet, rundt møbler etc. Hun har senere hatt en helt normal utvikling og skilt seg ut fra andre barn på noen måter.
Selv begynte jeg å snakke meget tidlig, snakket i hele setninger før jeg fylte 1 år, forståelig til og med for fremmede. Heller ikke jeg har vist meg å være noe geni. Hatt fine karakterer på skolen, men ikke noe "utover det vanlige". Broren min som er yngst i familien var ikke spesielt tidlig ute med noe, både snakket og gikk i normal tid. Også han har vært gjennomsnittlig videre i livet. En gutt i familien begynte ikke å gå før han var nesten 2 år, men nå er han 14 og helt normal fysisk og psykisk.
vår eldstemann gikk selv da han akkurat var blitt 8 mnd. vi syntes det var veldig stas da, men det er litt tidlig, han falt og slo seg mye. Han har vært tidlig ute med motoriske ting siden også.
Siden du kan skrive, tenker jeg at fu kan lese også. Og som du da kan se er det fult mulig. Faktisk en god del som går ved 8 mnd, og noen få er jo unntakene og går enda tidligere...
Blir neste bekymret når jeg leser dette. Har de sterke nok bein? Er det bra å gå så tidlig?
Min sønn nektet å sette bein under seg når jeg prøvde med ham, helt til han var langt over året. Jeg gikk til lege med ham, men han beroliget meg med at alt var i orden.
Nå går han stødig. Hoppet rett og slett over prøve- og feile-stadiet. Nå er han ett år og ni mnd. og går like bra som sine jevngamle.
Til: "planlegger med termin 04.10.07"
Takk for fornuftig og fint innlegg! Er vel sant som det sies; det er så mangt som er "normalt"! Vi hører jo ofte at grensene for det normale omfatter lange perioder, men godt å bli minnet på det likevel.
Hos jenta mi falt det helt naturlig inn av seg selv. Rullet frem og tilbake da hun var tre mnd, opp på alle fire da hun var 4 mnd og begynte å krabbe da hun var 5mnd. Nå er hun seks mnd og står stødig med å holde bare en arn til ett bord eller noe stødig.
Vår sånn er bare 3 måneder, men han står oppreist uten problemer.
Trenger støtte, for han har ikke balansen ennå, men han begynte veldig
tidlig med å reise seg rett opp i sittestilling, og deretter rett opp i stående stilling. Blir spennende å se når han begynner å gå,
men både jeg og faren hans begynte tidlig.
Størstejenta mi var 12 mnd før hun slapp seg helt, altså helt normal. Da lillebror kom og gikk med støtte fra han var 5 mnd var ikke dette særlig morsomt. Han slapp seg helt da han var 8 mnd. Masse knall og fall, store kuler i hodet og mange legevaktbesøk! Selvfølgelig litt stas at han gikk tidlig, men i ettertid vet jeg ikke helt om det veide opp for alle negative opplevelser. Stakkars liten, han så ikke ut til tider. Både blå og gul i panna (og ellers) og hovne lepper! Da minstejenta kom og ikke slapp seg før hun var 10 mnd var både jeg og pappa`n gla. :)
