DinBaby.com

Sier noe med den betydningen, ja.

Ikke fordi jeg tror babyen skjønner ordene, men fordi jeg tror babyen etterhvert lærer (de første delene av) språket ved at jeg snakker. Derfor uttrykker jeg meg også med færre ord enn i eksempelet ditt. Jeg ville sagt "IKKE LOV" med alvorlig, men ikke sint tonefall. Samtidig som jeg frigjorde håret mitt fra baby sin hånd.

Baby vil antakelig fortere plukke opp betydningen av IKKE LOV om du bruker akkurat de ordene både ang. lugging, ang stikk-kontakter o.s.v.
Enn om du sier "Nei, sånn gjør man ikke" om lugging, og "Det er farlig å ta på stikk-kontaktene".

Enig med den axelh

En så liten baby skjønner jo ikke at det gjør vondt å lugge i mammas hår. H*n gjør det for å utforske, og synes sikkert det er kjempespennende med langt hår å dra i.
Tror ikke det har noe for seg å bli streng og si at det ikke er lov. Da er det bedre å sette opp håret i en hestehale hvis man vil unngå at babyen lugger.

Enig i at det er bedre å ungå problemet med å bli lugget ved f.eks. å sette opp håret. Eller, for meg som er mann, rett og slett klippe det så kort at ingen baby får tak.

Poenget mitt var heller at det er ikke "tullete" å bruke ord til en baby, selv om denne ikke forstår ordene ennu.

Ja, absolutt. Det enkleste er jo å sette opp håret - men jeg mener, det er vel ikke "for tidlig" å lære, som axelh sier, at ting ikke er lov? Jeg tenker jo ikke da bare på å lugge håret, men andre ting som er "nei,nei".. Jeg fikk nemlig kjempe kjeft av en venninne da jeg sa "nei" til datteren min på snart 8 mnd. Greit nok det at hun ikke forstår betydningen av ordet.. Men før eller senere så må hun jo lære det!

Noen innspill?

Da jeg var på helsestasjonen da snuppa var halvannet år og kunne ramse opp alle ordene hun kunne, deriblant "nei", så var ikke det bra nei. Viktig å fokusere på det positive fremfor det negative.. Nei skal man visst ikke bruke i noen særlig grad...

Jeg tror ikke jeg har sagt nei til jenta mi på 12 mnd mer enn to ganger. Men jeg sier ofte derimot ting med positiv fortegn slik som "Forsiktig med håret mitt, du kan stryke forsiktig." Det fører faktisk frem.

Ja det gjør jeg. Frøkna mi har en tendens til å bite (10 mnd) og jeg har helt fra hun fikk tenner og begynte å bite sagt. Nei ikke bite, da får mamma/eller søsken vondt. Dette er sagt på en helt vanlig/normal måte. Ikke for at jeg tror hun skjønner alt som blir sagt- men litt etter litt, og det har blitt mindre biting -tilfeldig?mulig?

Da min gutt begynte å lugge meg var han nok litt eldre, men det jeg gjorde var å ta hånden hans og stryke over håret med den i stedet. Nå er han 13 mnd og prøver seg på lugging innimellom, men når jeg sier at han må stryke meg i stedet, flirer han og gjør faktisk det. Dette blir jo en slags avledning da....

babyen min er 6 måneder.
i gangen er det masse ting som poser og koste. når jeg bærer han i gangen og han prøver og ta tak i noe sier jeg "nei".
han forstår dette for han tar nesten aldri etter de tingene lenger og gjør han det så ser han på meg førs for og se etter om jeg følger med.

om han vil leke med noe som er "farlig" eller som ikke skal bli ødelagt som foreskempel fjærnkontrollen. så sier jeg "nei, det er ikke leke" også tar jeg og gjemmer den.


ser ingen ting galt i det.

Jeg sier både nei, ikke lov og au. Sjamøren stopper som regel opp og studerer ansiktet mitt. Når han begynner å leke med håret mitt eller smykke så får han beskjed om å være forsiktig.

En eller annen gang må han lære, og det er jo ikke uten grunn at eksperter oppfordrer foreldre til å snakke så mye som mulig med babyer gjennom hele dagen. De lærer og forstår mye, det er jeg overbevist om.

hei jeg sier Au slipp håret mitt, da hører faktisk babyen etter... også tar æ håret bort fra hånden tel babyen... og hvis babyen spytter så sier jeg Fy og knipser henne på munnen da e det slutt... man må jo være konsekvens uansett alder da lærer jo barnet selv om det e lite... viktig at dem vet kor grensa går... de skjønner jo meir og meir...

Jeg ville nok ikke knipset ungen min på munnen, men "ikke lov" og "nei" er ord man kan si!

Knipse på munnen?? Seriøst?
Er du klar over hvilke signaler du da sender ut?

Etter hva som står på profilen din så har du et barn på 5 mnd!!??
Spytter???? Med vilje???? Knipse på munn????
Ja man bør være konsekvenT, men du lærer barnet ditt at det er greit å knipse på folk, og det er det jo ikke!!!! Fortell heller hvorfor barnet ikke skal gjøre det og det, lærer jo ingenting av å knipse.
Uff blir helt oppgitt jeg...

Babyer er da ikke istand til å spytte med vilje... Er det noen som fortjener å bli knipset så er det i dette tilfellet mor til det stakkars barnet. Eller nei... Jeg skal ikke synke ned på et slik latterlig lavt barneoppdragelsesnivå.

Knipser du babyen din?! Jeg er sjokkert! Det må du ikke finne på gjøre.

Barnevernet neste..

hos oss er det slik at pappa´n synes det er kjempemorsomt å lekeslåss, så han og knerten ligger og ruller på gulvet, og knerten heiser seg opp etter pappas hår...

men jeg har lenge, han er nå 9 mnd, sagt med bestemt stemme "nei, ikke lov" når han han drar i mitt hår, og det skjønte han veldig fort at det skal han ikke. Så de skjønner reglene raskt. Man trenger jo ikke kjefte, bare bestemt si at det ikke er iorden. Han skal jo leke med andre barn også, og det er ikke ok å lugge og klype.

Nei! Vi driver ikke med oppdragelse av så små barn. Det får vente til de er så store at det har noen hensikt!

Her i huset sier vi nei til til det som ikke er lov. Dette kan være ting som ligger på bordet, hundesengen, hundeskålene, dra katten i halen og bite mamma. Slik har det vært siden han begynte å bevege seg på gulvet, altså når han var ca 6 mnd. Nå er han 10 mnd. Dette fungerer veldig godt, og vi har ikke måttet rydde bort alt mulig av ting vi er redde for. Jeg tror det aldri er for tidlig å lære at ikke alt er lov, men vi driver ikke noe slag av fysisk avstraffelse. Bare sier nei og tar bort hånda. Også skryter vi masse når han er flink. Han driver tydelig å tester grenser, f.eks tar fingeren min i munn sin og biter. Da sier jeg nei og tar den ut igjen. Så tar han fingeren og bare har den i munnen. da sier jeg flink gutt og ikke bite mamma! Har aldri vært i tvil om at han skjønner veldig mye.

ja det gjør jeg samtidig som jeg forklarer at det er vondt for mamma o.l. Hun er nå 14 mnd å forstår nei, å jeg ser på henne at hun VET at det er vondt for meg, siden hun gjør det for å uttrykke sinnet sitt hvis jeg løfter henne mot hennes vilje.
Det er ikke snakk om å oppdra en baby, men å vite at en baby blir til et barn som kan forstå.

Har en gutt på snart 8 måneder. Har overhodet ikke noen planer på å begynne å "neie av ham" ennå. Risikerer ikke å ødelegge iveren hans, livsgleden (nysgjerrigheten). Han har såvidt begynt å oppdage verden, jo.
Tvertimot gir jeg ham mulighet til å undersøke stort sett alt han kommer over. Ting han kan skade seg på er flyttet på, ellers ser huset ut som når han ble født.
Personlig, tror jeg, at det eneste som småtassen lærer ved å begynne å si "nei" er...å si "nei" selv.
Språk er bra, men det fins mange måter å bruke det på. Men det er også viktig å huske at til syvende og sist så gjør barna det VI gjør - ikke det vi sier at de skal gjøre.
Det vet alle som har barn på 4-5-6 år. De kopierer vårt beteende.

Jeg begynte ganske sent med grensesetting med dattra vår, som i dag er 5 år.
Og begynner smått om sider se resultat eller konsekvensene av det. Har ikke blitt skremt - for å si det slik ;O) - men er begeistret for den utviklingen hun har hatt og har. Derfor kjør vi samme linje med lillemann.

Sier ikke nei om han lugger meg eller andre. Sier heller "forsiktig" med litt mer myndig stemme.
Men ville nok ikke gjort noe med en så liten baby! De skjönner jo ikke at det er vondt.. Er litt for tidlig, mener jeg. Også merker jeg selv at jeg ikke föler meg komfortabel når andre voksne oppdrar barna sine med masse nei og slikt. På lekeplassen var det en gutt på 16 mnd som klappet hardt på hodet til min gutt, og jeg tror ikke han gjör det for å väre slem, men mamman tok fram pekefingeren og sa at dette har vi snakket om, klappe fint osv. Jeg syns man kan si sånt med en mild tone og ikke strengt. Det blir bare ubehagelig for andre.

Når vesla var så liten sa jeg "au" og evt "nei" til slike ting.
Det samme gjaldt biting i puppen, noe hun heldigvis bare eksperimenterte med før hun fikk tenner. Tror kanskje hun hadde skjønt det innen tenne kom, for da gjorde hun det ikke mer.
Riving i håret var også bare spennende en liten stund. Men jeg har brukt au ordet mye som advarsel. Jeg peker på bordkanter, brennenesler og andre potensielle vonter og sier au. Nå som hun er større legger jeg litt mer informasjon inn. Au, pigger! eller Au, forsiktig så du ikke faller, dunker hodet etc. Morsomt å høre når hun advarer seg selv ved å peke og si au.

Barnet mitt er snart 6 mnd'er og begynte å lugge ca 2 uker siden, det er spesielt når jeg bærer han eller vi leker, noe som er helt forståelig- det henger jo der. Vi er som oftest i så utrolig godt humør begge to, at når han river tak i håret mitt blir mor ganske høylydt, vræler ut "aaaaaaoooo" mens jeg holder på å le meg ihjel. Kaller han gjerne en apeunge med det samme! Har tenkt å bli litt mer konsekvent på vondt for andre/ vondt for han når han er litt eldre. Akkurat nå er alt helt nytt og spennendes.. :)

Mine er snart 10mnd, og jeg sier "Nei, ikke lov" og fjerner de fra objektet...eller fjerner objektet. De skjønner ganske mye tror jeg da. Og de lærer jo ved gjentakelser både positive og negative. Er i allefall ikke i tvil om at mine skjønner poenget.....men det er ikke sikkert de gjør som jeg vil alikevel.
Alt som ikke er lov er fryktelig spennende, så vi lar også våre utforske en del.....så blir også ulovlige ting kjedelige etterhvert. Det da ikke skadelig å snakke med barna sine......selv om de er "babyer". Enkelte ting føler jeg at jeg må ta tak i tidlig når det er noe farlig de fatter interessen for......Jeg lar dem ikke brenne fingrene sine for at de skal lære f.eks.... =0)

Når babyen skjønner "kose", "hade" , "kom" ...så skjønner de "Nei" også....tror jeg da =0)

enig:)

Vi bruker ikkje ordet nei til jenta vår (8 mnd) når ho f.eks riv i håret eller vil ta ting. Eg forventar ikkje at så små barn skal kunne styre impulskontrollane sine. Det vi ikkje vil at ho skal få tak i, flytter vi vekk.

Og når dere sier nei til disse små babyene på 6-7-8 mnd tror dere virkelig at de "lugger" for å være slemme, eller fodi de vil at dere skal få vondt????? Dere sier nei til små babyer som utforsker verden rundt seg...

Og du som knipser ungen din på munnen fordi hun spytter... vet ærligtalt ikke helt hva jeg skal si til det en gang...

Små babyer fortjener fritt spillerom for å få utforsket alt rundt seg! Er det noe som blir vondt så er det bedre å fjerne babyen. Småen her tar ofte tak i håret mitt, men det er jo for å holde seg fast.

Har to ting som "ikke er lov" for vår 8,5mnd gamle, det ene er Stereo/DvD-Spiller og det andre er katteskålene. Da kremter jeg litt og sier Ikke lov med alvorlig stemme. Ellers er hun et forsiktig barn og koser gjerne med mammas hår, da må jeg tåle at det gjør vondt iblant. Det øyeblikket jeg ser hun lugger/klyper i sinne skal jeg innføre "aua", men det har vi rett og slett ikke hatt bruk for ennå.

Babyen min spytter også, men da sier jeg æsj og tørker det bort!!

Anonym - nei, tror ikke hun gjør det for å være slem og vet hun gjør dette for å utforske, MEN, vi har startet læringsprosessen på at dette er noe man ikke skal gjøre med andre likevel fordi vi mener det har en hensikt.

Skal vi ikke lære henne det?

Når mener du vi skal lære ungene at de ikke skal klore bite ol.?

Skal ikke søsken kunne være i nærheten av den lille før den er så gammel?

Eller må storebror bare tåle å få skikkelig juling av lillesøster?

Lillemor er utrolig kjapp, hun og storebror kan sitte og leke på gulvet lenge. Så, plutselig på et lite sekund er hun over han og som her forleden har kloret han til blods før man rekker å løfte henne vekk (selv om man sitter bare en halvmeter unna).

Mange barn starter i bhg mellom 9-12 mnd. Det er ikke for tidlig å starte denne læringen ven 7 mnd. mener jeg. Man trenger ikke si nei, så klart kan man bruke et annet ordvalg.

Jeg er så klart IKKE enig i at fysisk straff er et alternativ som ei lenger opp her. Man lærer ikke ungene å ikke være "voldelige" ved å bruke vold.

Vi begynte med lillemor nå når hun var 7 mnd. fordi hun lugget, kloret, kløp , bet osv. mye, og syntes dette var utrolig artig.
3-åringer og vi voksne syntes ikke det var fult like artig.

Hun har kloret oss til blods alle mann og faktisk røket det "båndet" man har mellom overleppen og tannkjøttet hos meg med neglen fordi hun røsket tak.

Hun er veldig sterk og neglene er sylskarpe. Jeg har prøvd å la de gro, klippe de, rive de, file de, bite de av, ja, i det hele tatt..

Storebroren elsker lillesøster over alt på jord og er bare god med henne, og han virker til å forstå at hun ikke gjør det for å være slem, men han blir jo litt lei seg.

Så vi har begynt når hun gjør dette å si "au!" og lage et trist/alvorlig ansiktsuttrykk og ta hånden hennes når hun begynner og holde den så håndflaten blir flat og stryke den på kinnet vårt mens vi sier, "ikke klype, bare koooooose".

På litt under en mnd. har dette altså hatt effekt.

På eldste så startet vi litt før enda han ikke var på langt nær så ille, og han sluttet ved 7,5-8 mnd. og har aldri gjort en flue fortred siden.
(Han begynte å snakke veldig tidlig og haddet tidlig en god språkforståelse).

Lillemor er veldig aktiv, krabber og klatrer rundt og reiser seg og tasser litt når hun har noe å holde seg i og vi kan jo ikke akkurat stenge henne inne i en lekegrind dag ut og dag inn, hehe, så hun må jo bare lære det.

De forstår ikke ordene med en gang, men de forstår uttrykk og tegnene man bruker og det er slik de lærer språket.

Om man viser et barn en ball hver dag men aldri sier at det er en ball vil aldri barnet lære at det er en ball (før noen lærer de det), men om man sier "ball" hver gang man holder opp ballen lærer de det fort.

Jeg har to små selv jeg, men her er det storesøster som må passes på... plutselig står hun og skal sparke knøttet på 5 mnd.

Eneste eg reagerer på er bruken av ordet nei, alt blir så negativt. Jeg er kjempe for metoden din med å vise at det blir vondt for storebror, og at det skal koses og ikke klores. Snuppa hadde det med å bite da hun var liten, og da vi viste henne at vi fikk vondt om hun bet så sluttet hun. Men alle barn går jo gjennom faser hvor de tester ut forkjellige ting, jeg synes bare at det er så mange som skal slå så hardt ned på og oppdra barn nesten før de får begynt med testingen. De må få lov til å teste ut ting hvis ikke så får de jo ikke utviklet seg.

Men selvfølgelig så må de lære at det ikke er lov å gjøre andre vondt.

Høres hvertfall ut som om den lille har en super storebror :-)

ja det sa jeg, men det er jo ikke ordene barna i første omgang fester seg ved. Det er ansiktsuttrykket/kroppsspråket til den som uttaler ordene og på hvilken måte ordene blir uttalt. Blir jo litt "strengere" enn dikke-dikke-dikk!!

jeg sier "nei" til datteren min hvis hun gjør noe hun ikke får lov til.. og så viser jeg hun heller noe som hun kan få lov til. F.eks hvis hun slår meg, så sier jeg "nei", og tar hånden hennes og stryker den på meg og sier " være god i stedet" og det har hun begynt med selv også..=) Og dette sa helsesøsteren at var lurt å gjøre..

Det samme gjör jeg, men min eldste er 19mnd og synes det bare er kjempegöy nàr mamma sier nei og fortsetter....
Jeg pröver sà lant jeg kan à avlede isteden for à màtte si nei, men det er ikke alltid det gàr og aerligtalt ikke alltid jeg klarer.
Hva gjör dere nàr sà smà barn ikke "hörer"?

Jeg sier "slipp" til min gutt i en helt vanlig tone. Noen ganger slipper han og noen ganger ikke. Jeg ser ikke helt problemet med å "lære" dem at noen ting er nei men jeg tviler på at det funker på så små (min er 7 måneder). Jeg tror absolutt ikke han gjør det med vilje men alt skal jo grafses med og ikke minst puttes i munnen så ikke så rart at mammas hår er moro da.

Lillebror her i huset (1 år) har alltid elsket å dra i storesøster sitt hår (5 år). Jeg har prøvd å forklare for henne at når hun slutter å hyle (..) når han gjør dette, så vil han også slutte å dra.. Han synes det er morsomt når han får "respons". Det er som å trykke på en leke, som gir et eller annet lyd fra seg. Han drar så å si aldri i mitt hår, fordi jeg bare tar hånda hans og løssner grepet.
"Nei" er et ord som, i følge meg, hører hjemme et sted senere under oppfølgingen av barnet.