DinBaby.com

hmm...hadde vi visst det så hadde vi vel ikke hatt det?
men jeg "holder" på å bli frisk...jeg går til ernæringsfysiolog og psykolog, har fått min egen personlige spiseliste jeg skal følge:-)
Men jeg sliter veldig selv om...jeg tror den eneste måten å bli frisk på er å få hjelp men den største DELEN er å virkelig gå inn for det selv, å ville bli frisk...uten "vilje" nytter det ikke uansett !!!!

Hadde bulimi i noen år.Bare mannen min som visste det.
Holdt opp når jeg var gravid,og la på meg mye!

Ble til slutt så sliten og lei,og skjønte jo selv at jeg hadde et kjempeproblem.
Ringte legen min,som var utrolig forståelsesfull og hjelpsom.
Hun ordnet time hos psykolog for meg.

Hadde kun en time hos psykolog,fordi hun mente at dette ikke var den rette hjelpen for meg.Aldri vært utsatt for overgrep eller opplevd andre ting som skulle tilsi at jeg ville utvikle en spiseforstyrrelse.Startet med at jeg tok av noen kilo under omgangssyke,og dermed var det i gang.

Hun foreslo en selvhjelpsgruppe for meg.Arrangeres av IKS(Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser.)
Vi var 5 jenter som møttes jevnlig over en 2-årsperiode.En gang i uka til å begynne med,hver 14.dag etterhvert.Møtes på tur hjemme hos hverandre.Og så er det møter med veilederen fra IKS av og til.(veilederen er frisk fra sp.forst)

Var kjempeskummelt i starten.Kjenner jeg noen av de andre...tør jeg å snakke om meg selv foran andre...?Mange spørsmål som dukker opp.
Var litt ekkelt de par første gangene.Skulle snakke 20-30 min hver.Om deg selv!Og de andre skal ikke bryte inn,kun komme med spørsmål for å få deg igang igjen om en stopper opp.Det hørtes ut som en evighet!Men etter hvert gikk tiden kjempefort,og du følte aldri at du var ferdig når du ble avbrutt av klokka.
Fikk også et utrolig nært og fint forhold til de andre,vi treffes av og til enda:-)

Så for meg var dette den beste hjelpen jeg kunne få:-)Fikk en liten gutt for 16 mnd siden,og har vært helt uproblematisk for meg etterpå.
Tenker selvfølgelig på det av og til,men vet at jeg aldri vil havne der igjen.

Anbefaler deg å ta kontakt med legen din eller IKS,og ønsker deg lykke til:-)
Du kommer til å klare det,det er forferdelig tungt,men verdt det!Lykke til:-)
(ble visst litt langt det her)

Trenger man ha blitt utsatt for noe da??? dust. slitt med SF i 9år jeg,kommer fra en harmonisk familie,har en flott mann,baby+hus osv!!
ja vellykket mens liter alikevel.
herregud...alle kan få en SF uten å ha opplevd traumatiske opplevelser!!!!

Vet ikkje hvem som er dust her jeg!!

Hun skriver at HUN hadde SF uten å ha opplevd noe traumatisk. Ikke at det gjelder alle andre.. Og jeg rekner med at hun skriver for å komme med råd til andre som sliter!

Er det noe vits i å være ufordragelig av den grunn? Er det ikkje bedre å være litt hyggelige med hverandre her inne, jeg vet at vi som er her ikke trenger å bli kalt det ene og det andre... oppmuntring er litt kjekkere!!

Så derfor til deg snirkeline, good for you! Hadde ikke jeg bodd på en så liten plass, så hadde jeg nok benytta meg av et slikt tilbud jeg også:)

Klem!

Mente bare at noen har blitt utsatt for visse ting,og dermed utvikler spiseforst.av den grunn.Andre har hatt et liv uten å bli utsatt for dette,men sliter allikevel.Var overhodet ikke ment for å skryte e.l....

Når det er sagt,kjenner jeg noen som var på et helgekurs i regi av IKS.
De skulle fortelle om seg selv,hva som var årsaken til problemene sine.Ei jente der hadde hatt et såkalt vellykket liv,alt burde være bra.Hadde likevel bulimi.
Kurslederen mente,at neida,det var nok bare det at hun ikke ville fortelle om de vonde opplevelsene.Det virket visst helt umulig å forstå at man ikke nødvendigvis trenger å ha opplevd noe leit.Denne jenta ble skikkelig forbanna etterhvert.