Søskenforum
Hvordan forbrede en 2 åring på at han skal få søsken? |
11:03 31.05.2007 |
|---|---|
Jeg har termin i juli og vi har jo snakket om at jeg har en baby i magen. Noe han prater om hele tiden. Eller nå har det blitt slik at han tror alle har en baby i magen. inkl seg selv. Har også lest barnebøker om å få baby i hus, og selv om han hører og peker så tviler jeg egentlig på at han faktisk forstår det. Han er jo ikke så gammel selv heller. Er det noe jeg kan gjøre før babyen kommer, eller skal jeg bare vente å se hva som skjer. Tror nemlig dette kommer til å bli et lite sjokk for han. Han har til nå vært det naturlige midtpunktet i hele familien (også storfamilien) siden han ikke har søskenbarn på noen av sidene. Og hvordan takler vi ting etterpå? Tar gjerne imot gode råd! |
|
| Anonym | |
Sv: Hvordan forbrede en 2 åring på at han skal få søsken? |
14:06 31.05.2007 |
|---|---|
synes du gjøre mye bra,jeg. Da eldstegutten min ble storebror som 2 åring,gjorde vi det samme som deg.Dessuten kjøpte vi en fin gave til han som han fikk på føden når han skulle se lillebror førstegang.Den sa vi var fra babyen. Alle gjorde stas på storebror,når de skulle se babyen.Mange hadde med gave til begge,og de fleste var bevisste på å gi den største oppmerksomhet. Han gikk noen dager i uken i bhg,og da koste jeg masse med babyen.På ettermiddagen ga jeg mest oppmerksomhet til den største. Det var ingen sjalusi her i gården. Da nr 3 kom,var guttene 2 og 4.også denne gangen ga vi gaver på føden,fra lillesøster.Denne babyen har sovet mye på ettermiddagene,så vi prøver å gi de største masse oppmerksomhet da.Det er heller ikke denne gang sjalusi overfor lillesøster,men de knives litt seg imellom om å kose med henne,og da hender det jeg må gripe inn,så hun ikke får vondt.dessuten er de jo vant til å dele på oppmerksomhet. |
|
| mor-til-3 | |
Sv: Hvordan forbrede en 2 åring på at han skal få søsken? |
10:38 12.06.2007 |
|---|---|
Hei, lykke til! Det vi sikkert gå bra :) Det eg la vekt på da to-åringen vår vart storebror var å innkludere han mest mogleg i stell og pass. Vi har lagt eit stelle-teppe på golvet slik at han er med på bleieskift, får lov til å ta av bleia og vaske litt. Han får og lov til å leike med henne, "løfte" og "bære" og ha henne på fanget (alt dette sjølvsagt under oppsyn - han er jo ikkje sterk nok til å "bære" henne aleine). Vi gjer eit poeng av å "synge for veslesyster" saman, t.d. at han sit på fanget mitt og veslesyster på fanget hans, og så syng vi ro, ro til fiskeskjær eller andre viser vi sang for han. Så han kjenner seg viktig av di han alltid, alltid er "med" å passe henne, så sant det er praktisk mogleg. Ellers har han og ein del tid aleine med far. (Ingen barnehageplass her). Alt i alt har dette gått veldig fint og vi har merka bortimot ingen sjalusi. |
|
| hermes | |
