Jenta mi sto på firafotan og gynga i 3-4 uker, hun. Hun hadde sååååå lyst til å komme seg framover. Delvis reiste hun seg på tå, og konsentrerte seg om å "gå" 2-3 skritt framover. Delvis krøp hun 3-4 skritt framover på knærne. Men hendene, se, de var vanskelig å flytte, de. Så der sto hun, da, uten egentlig å komme seg av flekken, stakkars.
Når hun lå på magen, gikk det bare bakover for henne. Eller hun roterte rundt.
Etter hvert fikk hun en teknikk der hun krøp 3-4 skritt framover med knærne, og kanskje flytta den ene handa såvidt. Deretter flata hun ut, og strekte seg så lang hun var for å undersøke om hun nå kunne nå tak i leken sin. Gikk det ikke, var det opp på kne igjen og prøve det samme.
Plutselig en kveld, greide hun å flytte hendene framover også, og da var det gjort. Jenta mi kunne endelig krype (hun var da nesten 8 mnd gml)