DinBaby.com

Jeg ville ikke godtatt å sette min 6 åring alene på bussen en halvtimes tid. Det eneste transportmiddelet jeg hadde godtatt at en 6 åring hadde reist alene med, er faktisk fly. På flyreiser er det flyselskapet som er ansvarlig for barnet fra det blir levert til det blir hentet. På buss, båt eller tog er det ingen som har det formelle ansvaret. Selv om man kan høre med sjåføren, men hva om noe skjer? Det er kun foreldrenes ansvar hvorvidt de tør å la barnet reise slik alene. Og selv om en 6 åring sikkert kan virke veldig veslevoksen og fornuftig, er de tross alt barn som raskt kan glemme regler og lovnader de vanligvis vet.

Enig med anonym over her.
Da syns jeg heller dere burde kunne kjøre og hente gutten siden det er BARE en halvtime. Eller møte mamma`n på halveien ved levering også!!

Hei

Takker for svar.

Nå er det sånn at dette buss selskapet faktisk tar ansvaret for barn mellom 4 og 10 år som reiser alene på bussen.

Og det er dessverre ikke bare 30 min, i praktisk henting vil det dreie seg om 1,5 time da mor bor et stykke unna buss stasjonen for å si det sånn. Så det blir nærmere 40 min hver vei.

Pga mye rot før med henting og levering så er vi liksom ikke så veldig interesserte i at hun skal ha så mye fleksibilitet i forhold til dette med å møte oss. Det gir muligheten for at hun blir forsinka osv. Har drevet med en del sånne stunt før, dette vil liksom ikke bli mulig dersom hun skulle sette ham på bussen, for da må hun kjøre ham til oss selv dersom han ikke rekker bussen.

Men det er klart, det kan jo være verdt et forsøk å møtes på halvveien fredag og søndag. Nå har vi det som regel at den som skal ha ungen henter ungen. Men det har vært så mye tull med det så vi er liksom ikke så veldig interesserte i å fortsette i den tralten.

Tror og mener likevel dere har dårlige kort på hånden for å kreve og få gjennomslag for en slik gjennomføring, dersom mor nekter å godta dette. Og det sier jeg ikke for å være kjip. Har selv erfaring med vrien biomor, da er stemor selv til en gutt biomor har gjort alt for å sabotere samvær hos far mest mulig.

For rent objektivt så vil mange syns at en seksåring er for liten. Og hva mener du egentlig med at busselskapet tar formelt ansvar for gutten under reisen. En 6 åring kan fort begynne å kjede seg, gjøre mye rart under turen, forstyrre sjåføren eller andre ol. Er det en representant for busselskapet som ens ærend er tilstede under turen da og som har til oppgave å passe på gutten?

For hvordan kan du virkelig mene at en sjåfør som har sin primæroppgave å kjøre andre fra A til B på en forsvarlig måte, skal kunne utføre dette ansvaret (altså selve kjøringen) og samtidig underholde gutten dersom han blir urolig? Sjåføren har tross alt det å kjøre i.h.t. trafikksikkerhet som sin profesjonelle oppgave, så å sammenligne når far eller mor kjører alene med barn i bil kan ikke likestilles med en profesjonell sjåfør med ansvaret for alle passasjerenes sikkerhet iløpet av turen sin.

Ved flyging så er det jo heller ikke kapteinen eller de som er i cockpiten som har hovedansvaret for barn som reiser alene, nettopp fordi de har mer enn nok med sin primæroppgave: nemlig å styre flyet. Der er det andre representanter for flyselskapet som påser at barnet har det bra. Og jeg synes det virker usannsynlig at et buss-selskap virkelig sender en ekstra person fra selskapet på turen kun ens ærend for å passe på at gutten har det bra, siden sjåføren umulig kan påta seg den oppgaven reelt sett.

Så selv om jeg kan forstå dere (dere har min dypeste sympati for problematikken med vanskelig biomor), vil jeg si dere har dårlige kort på hånden for å kreve noe slikt som du legger frem her.

Takker for dine synspunkter.

Buss selskapet tar ansvaret for barn mellom 4 og 10 år som reiser alene, i den forstand at de sørger for at barnet blir hentet av rett person osv. De har ikke egen representant på bussen.

Men nå er dette en fornuftig 6 åring som stort sett gjør som han får beskjed om. Blir han fastspent i setet med sikkerhetsbelte så løsner han ikke det beltet og begynner å gå rundt. Det er jeg veldig sikker på.

Vi får gjøre et forsøk og høre hva hun sier. Skader jo ikke å høre med henne i hvertfall. Men det er jo greit å se hva slags argumenter hun KAN ha, selv om jeg ikke tror hun er smart nok til å komme opp med så mange gjennomførte argumenter ;) Det går stort sett i NEI, hvorfor ikke, derfor. Om du skjønner.

Hei.

Er i akkurat samme situasjon som deg og vi vil også ha gjennomført buss imellom. Her er ungen 9 og ett halv og buss turen vil ta ca 40 min. Hun vil selv kjøre bussen og det er også på ett sted som ikke fører til mange stoppene.Men mor nekter og er tverr for det minste, og da nytter ikke det å få igjennom det.

Huff. Føler med deg.

Jeg irriterer meg så vanvittig over hele prinsippet som biomødre har. De skal bestemme absolutt alt, ha veto rett osv, men far han skal bare betale han og passe ungen akkurat når det passer dem. Jeg blir så provosert!!! Kjenner at jeg begynner å få hele greia på tverra i halsen, og det FØR meglinga i det hele tatt har starta.

Nå hjelper det ikke at hun skulle hente ungen i dag kl 15,30 (istedet for 18,30) også dukket hun opp 14,30!!!!!!!!!! Sambo var ute med ungene og jeg sov for jeg jobber nattevakt. Ble rimelig gretten da ja. Hun eter seg inn på vår samværstid hele tiden og jeg er sååå lei. Derfor vi vil prøve å få innført avtaler som gjør at hun kan overstyre de minst mulig.

Ikke lett å være stemor. Null stemmerett, men får livet sitt styrt og oiet med hele tiden.;) ja ja, sånn er det vel bare.

Lykke til til dere og.

Angående det at hun bryter/ forandrer avtaler: Skriv opp alt, absolutt alt som skjer. Men vær nøye med å skrive det så nøytralt som mulig. Lag en dagbok og skriv: "I dag (dato) skulle (barnet) hentes kl 18.30. Mor endret avtalen til 15.30, men kom for å hente kl 14.30."

Notatene tar du (mannen din) med til megling. Da dokumenterer dere at han faktisk får mindre samvære enn avtalt.

Angående bussreise så vet jeg faktisk ikke om dere kan kreve dette. Her hvor jeg bor godtar ikke busselskapene å ta ansvar for barn som reiser alene. Det etter at det har vært en del episoder med barn som ikke har blitt hentet, barn som har blitt bilsjuke, bussjåfører som har blitt skjelt ut av foreldre når de har prøvd å ringe osv. Du sier jo at "ditt" busselskap syns det er greit. Da kan dere jo prøve å få til en avtale. Men vær forberedt på at det kan bli vanskelig.

Hva om seksåringen blir bilsyk og kaster opp på vei til dere og sjåføren ringer mor i steden for dere? Hva om seksåringen går av på feil holdeplass? Hva om det skjer noe på bussen, eldre barn som er ekle for eksempel?

Jeg prøver ikke å være ekkel med deg nå, men vil bare komme med noen innspill det kanskje kan være lurt å tenke gjennom. Kanskje mor kommer med noen av disse argumentene?

Uansett hva det blir til, lykke til med å få til en avtale som fungerer.

Hei Filifjonka

Takk for tips om å skrive ned alt. Har vel vært innom tanken, men aldri blitt noe av. Vi får skrive ned alt som blir "feil" etter at vi har vært igjennom meglinga - og håpe at det ordner seg nå.

Når det gjelder eventualiteter av ting som kan skje på bussen, så tror jeg ikke hun kommer med sånne invendinger. Han blir aldri bilsyk, og vi har kjørt mye på bilferie, han vil ikke kunne gå av på feil holdeplass da vi spenner ham fast i setet med sikkerhetsbelte, og vil ikke få ta det av før en av oss stikker hodet inn, og vi ser liksom for oss at han skal sitte rett bak sjåføren. Buss selskapet krever telefonnr både til den som leverer og de som henter. Men jeg begynner vel å innse at det nok er vel optimistisk å tro at han skal få ta bussen alene så tidlig, så vi må vel bare bare innstille oss på enda ett år eller to med laaang vei til henting. Men men, det er vel en del av pakken ;)

Det som kan være lurt, er å foreslå at gutten skal ta buss uansett til/fra samvær, og IKKE kjøres i bil. Men at enten du eller far (eller mor eller en annen hun velger) skal være med i bussen. (en voksen person må jo "være med" uansett dersom gutten kjøres med privatbil, så slik sett blir det ett fett).

Dette som et ledd i å trene på å ta buss og bli fortrolig med dette, slik at det blir enklere å gå over til at gutten kan reise alene når han er 9 - 10 år, avhengig av hvor trygg og moden gutten er da. Undersøk reisetider som bussselskapet har både til og fra dere/mor på de aktuelle dagene dere vet reisedagen(e) blir, slik at dere får konkret nedfelt i en avtale ca klokkeslett gutten skal ta bussen. På den måten "låser" dere mor fast til et konkret tidspunkt, der det eneste slingringsmonnet i avtalen kan være at nærmeste time til valgte buss-tid skal velges dersom buss-selskapet plutselig endrer rutetider på et senere tidspunkt ( etter at en samværsavtale er nedskrevet). Skriv ned argumenter som du har kommet med her, på hvorfor dere vil ha en slik ordning og ikke ordning med privat bilkjøring, slik at dere har saklige argument å komme med for en slik ordning.

Etter mye om og men med vanskelig biomor, så har sambo for noen år siden endelig fått gjennom i avtalen at det skal skrives samværsplan for hele skoleåret der hvert samvær avtales konkret for hele året (gutten har bare samvær i skoleferiene,dessverre og bor langt unna). Da avtales det ned til klokkeslett både på avreisedag til og fra hjemsted/samværsted for alle samværene (for ja, reisetidspunkt på avreisedagne har vært problematisk her også).

Om det ikkje er noko bussbytte så kan eg ikkje skjønne at det skulle vere noko problem å sende ein 6 åring aleine med buss i 30 minutter. Her eg bur passer ihvertfall bussjåførene på at barn som reiser aleine kjem seg av der dei skal. Det har eg sett opp til fleire ganger. Men no bur eg på eit mindre sted da. Planene her er å sende barnet vårt aleine med buss ved samvær når det begynner i skulealder. Men som fleire seier barn er jo forskjellige, Så man må jo prøve seg fram. Det viktige er jo at den som skal hente er der når bussen kjem.

Skjønner ikke problemet,jeg.
Selvsagt kan en 6-åring sitte på buss i 30 minutter!
Det er bare å snakke med bussjåføren,det.

Jeg reiste ofte med toget til bestemora mi, og det tok 2 timer. mamma snakket alltid med konduktøren,og gikk på toget med meg,og fant ei gammel dame jeg kunne sitte ved siden av. Men dette er noen år siden nå,da.

synes forslaget deres om at han skal øve seg var bra. Håper dere finner ut av det her. Kanskje barnet synes det er spennende også!

Jeg blir sittende å tenke på gutten, jeg. Det er ikke bare bare å bytte hjem fra mor til far for helgen, og her virker det som om samarbeidet og holdningen fra "stemor" til biomor er nokså negativ. Dette gjør det ikke bedre for guttungen. Synes derfor det måtte være bedre for dere å jobbe med en positiv overlevering der den som leverer følger helt til den andre istedet for å tenke på hva som er lettest for de voksne. Han skal jo ha det bra følelsesmessig også, ikke bare komme hel frem.
Jeg har selv mye erfaring med hvor vanskelig samarbeid mellom meg ex og nye kan være altså. Så jeg vet det ikke er lett...
:)