–Oftest er fysioterapibehandling tilstrekkelig, spesielt hos de minste barna, forklarer avdelingsoverlege dr. med Svein Svenningsen ved ortopedisk avdeling Sørlandet Sykehus Arendal. – I noen tilfeller, spesielt der sykdommen fører til en feilplassering av leddhodet i hofteskålen, kan imidlertid kirurgi være hensiktsmessig. Skinnebehandling ble brukt som behandlingsform tidligere, men en stor norsk nasjonal studie har vist at skinnene ikke har den ønskede effekt, fortsetter han.

Svenningsen er en av de som står bak denne studien, og han er en av Norges fremste eksperter på hoftelidelsen oppkalt etter de tre legene som identifiserte den i begynnelsen av 1900 tallet.

- Hva skjer egentlig med hoften ved Calvé-Legg-Perthes?

- Hofteleddet består av hofteskål og leddhodet. Leddhodet har en rund form, og er plassert i en rund hofteskål. Calvé-Legg-Perthes sykdom skyldes en skade på leddhodet i hoften. Blodtilførselen stoppes midlertidig mer eller mindre, noe som fører til at en del av vevet i leddhodet dør. Etter en stund normaliseres blodtilførselen igjen, og vevet bygger seg mer eller mindre opp. Sykdommen går over av seg selv etter 3-4 år, men det er dessverre ikke alltid at leddhodet blir helt rundt igjen.

- Hvor mange barn er det som har Calvé-Legg-Perthes i Norge?

- I Norge er det 10 tilfeller pr. 100.000 pr. år av personer under 15 år som får diagnosen. 70- 80 prosent av disse er gutter. Det er ingen forskjell i sykdomsforløp og prognose mellom kjønnene.

- Hvor gamle er barna gjerne når de får påvist Calvé-Legg-Perthes?

- I gjennomsnitt er barna omtrent seks år. Men de kan være helt ned i toårsalderen, eller så store som 14 år når symptomene starter.

- Hvilke symptomer kan være tegn på Calvé-Legg-Perthes?

- De typiske symptomer er at barnet halter og klager over smerter i hofte og lår ned mot kneet. Noen ganger kan halting være det eneste symptom.

- Hvor lang tid tar det vanligvis fra første symptomer til diagnosen stilles?

- Det tar ofte tre til seks måneder. Diagnosen stilles av og til senere enn nødvendig. Det er viktig at halting hos barn alltid må tas alvorlig!

- Hvordan stilles diagnosen?

- Den stilles ved hjelp av røntgen av hoftene, eventuelt MR. Røntgenbildet vil i de aller fleste tilfeller, om ikke sykdommen er helt på begynnerstadiet, vise typiske forandringer i leddhodet.

- Hvordan forløper sykdommen?

- Calvé-Legg-Perthes går gjennom flere stadier. Det første stadiet kalles initialstadiet. På dette tidspunktet har symptomene begynt, men det er ofte små forandringer på røntgenbildet. Så følger fragmentasjonsstadiet, og her er leddhodet fragmentert på røntgenbildet. Fase tre kalles gjerne oppbyggingsstadiet, og i denne fasen bygger leddhodet seg opp igjen. Sykdomsforløpet ender med sluttfasen, hvor oppbyggingen er ferdig, og leddhodet er blitt mer eller mindre rundt. Hvor rundt leddhodet blir, avhenger av barnets alder, og i hvor stor grad leddhodet er affisert.

- Leddhodet kan affiseres i ulik grad, og det finnes flere inndelinger, den mest kjente er Catteralls inndeling. Den nyttigste inndeling med hensyn til prognose er en 2-gruppeinndeling, hvor man skiller mellom om mer eller mindre enn 50 prosent av leddhodet er affisert.

- Hva slags behandling er tilgjengelig?

- Det finnes dessverre ingen medikamenter som kan korte ned sykdomsforløpet, hindre at blodtilførselen stanser, eller på annen måte helbrede pasienten. Behandlingen som gis, har derfor til hensikt å redusere smerter, opprettholde bevegelse i hofteleddet, og øke muligheten for at leddhodet formes så rundt som mulig.

- I starten, når diagnosen er stillet, vil fysioterapibehandling være det vanligste. Mange kan bli lagt inn på sykehuset til plasterstrekk i en ukes tid, det vil si at barnet ligger med beina i en lett sprik, og med små vekter på bena. Dette er mest for å holde pasienten i ro, og for å avlaste hoften. I noen tilfeller kan det bli aktuelt med operativ behandling, altså en operasjon, og en variserende osteotomi er det vanligste inngrep. Øvre del av låret sages da over og lårhalsen vinkles slik at leddhodet sentreres best mulig i leddskålen. Osteotomien festes med plate og skruer.

- Tidligere var også skinnebehandling en behandlingsform som ble en del brukt, men nyere studier har vist at skinnene ikke har den effekten som var tilsiktet.

Det er altså ortopeden og fysioterapeuten som er de sentrale i behandlingen.

- Hvordan er prognosene – kan man bli helt frisk?

- De fleste blir mer eller mindre symptomfrie, og klarer seg bra når leddhodet har bygget seg opp igjen. Hvis leddhodet er blitt helt rundt, er prognosen god gjennom hele livet. I de tilfellene hvor leddhodet er blitt eller mindre avflatet, er det en større risiko for slitasjegikt i 40-50årsalderen. En del av disse vil etter hvert ha behov for hofteprotese.

- Sannsynligheten for hvor rundt leddhodet blir, avhenger selvsagt av i hvilken grad leddhodet er rammet av sykdommen. Jo mindre vev som ødelegges, jo mer sannsynlig er det at leddhodet blir ”så godt som nytt” etter sluttfasen. Alderen til barna når sykdommen starter har også betydning for prognosen; Jo yngre barna er, jo bedre prognose. Dette skyldes dels at de yngste barna har lenger tid å vokse enn de større barna.

- Hva vet man om årsaksforhold, og kan man forutsi om noen er mer utsatt for Calvé-Legg-Perthes enn andre?

- Nei, man vet ikke hvorfor det oppstår. I en studie vi har gjort, fant vi at de barna som fikk Calvé-Legg-Perthes i løpet av barneårene var kortere ved fødselen og hadde flere medfødte misdannelser sammenliknet med friske barn. Det er visse holdepunkter for at sykdommen er genetisk betinget, da det er en tendens til at flere i samme familie rammes.

- Er det mulig å forebygge Calvé-Legg-Perthes?

- Nei, dessverre. Når vi ikke vet hvorfor det hele oppstår, er det vanskelig å kunne si noe om hva som kan forhindre sykdommen.

- Finnes det andre hoftelidelser som kan oppstå i barneårene?

- Calvé-Legg-Perthes er ikke en medfødt sykdom, den oppstår i barneårene. Men det finnes også medfødte hoftelidelser, slike tilfeller kalles hoftedysplasi. I tillegg er det en ervervet hoftelidelse som oppstår i 11-14 årsalderen kalt epifysiolysis capitis femoris, hvor leddhodet glir i vekstskiven i forhold til lårhalsen.

- Det å ha et barn med Calvé-Legg-Perthes i familien – snur det opp ned på hverdagen?

- Det er klart at i perioden hvor barnet har det vondt, halter og er bevegelseshemmet, vil dette forandre hverdagen for familien. Men barnet vil være oppegående og relativt selvhjulpen, men kan i perioder ha behov for krykker.

- Hva rører seg på forskningsfronten?

- Vi har nylig gjennomført en studie i regi av Norsk Barneortopedisk forening. Der tok vi for oss alle nyoppdagede tilfeller av Calvé-Legg-Perthes i Norge over en femårs periode, og fulgte disse barna i fem år. Studien ble startet i 1996 og avsluttet i 2006. Det ble totalt 425 pasienter, noe som gjør dette til en stor studie også internasjonalt. Barna ble delt i tre behandlingsgrupper: Én gruppe ble operert etter bestemte kriterier, én gruppe fikk skinnebehandling, mens den tredje gruppen fikk behandling i form av fysioterapi.

De viktigste funnene var:

- Calvé-Legg-Perthes barna var kortere ved fødselen og hadde flere medfødte misdannelser.

- Noen barn over 6 år profiterer på operasjon i form av osteotomi, mens barn under 6 år sjelden har behov for operasjon.

- Skinnebehandling synes ikke å ha den tilsiktede effekt.

Studien er utført av Ola Wiig ved Ullevål sykehus, Terje Terjesen ved Rikshospitalet og undertegnede. Ola Wiig vil disputere på studien i løpet av året.

Linker:

Foreningen for barn med hoftelidelser (FBH): og Hofteforeningen i Norge er begge landsdekkende frivillige organisasjoner, som arbeider for å bedre livssituasjonen for alle med hoftelidelser og dere familie.