Sykdommen utgjør om lag 35 prosent av alle barnekrefttilfellene. I Norge får i gjennomsnitt 140 barn under 15 år kreft hvert år, og ca.45 av disse barna har leukemi.

Mens voksne i større grad rammes av brystkreft, tarmkreft, lungekreft og prostatakreft, ses oftere andre krefttyper hos barn. I tillegg til leukemi, er det særlig hjernesvulster som er vanlig, samt svulster på andre organer.

- Når det gjelder leukemi, får barn i hovedsak 2 typer, forklarer Torsvik. Den aller vanligste er akutt lymfatisk leukemi (ALL) som utgjør 85 prosent av leukemitilfellene, mens akutt myelogen leukemi (AML) utgjør de resterende 15 prosent av leukemitilfellene hos barn. Sykdommen er noe hyppigere hos gutter enn jenter.

- Hvilken aldersgruppe er mest utsatt?

- Barn med ALL er typisk mellom 2 og 5 år, mens AML er noe hyppigere i de 2 første leveår. Begge formene kan i midlertidig debutere i hele barnealderen.

- Hva er det egentlig som skjer når kroppen rammes av leukemi?

- I kroppen vår er det benmargen som danner de ulike cellene som sirkulerer i blodet vårt. Benmarg finnes i de store knoklene i kroppen vår, som bekkenet eller lårbeinet. Alle cellene i benmargen stammer fra en ”modercelle”. Fra den cellen utvikles det ulike cellerekker, og de gir opphav til de forskjellige cellene i blodet vårt. De røde blodcellene frakter surstoff, blodplatene er med å forhindre blødninger og de hvite blodcellene bekjemper infeksjoner.

- Ved akutt lymfatisk leukemi(ALL) skjer det noe galt med utviklingen av lymfocyttene, som hører inn under den den hvite cellerekken. Ved Akutt myelogen leukemi (AML) skjer det en unormal utvikling av myeloide celler, det vil si andre hvite celler, røde celler eller tidlige stadier av blodplater. For begge formene skjer det ved en tilfeldighet en ukontrollert vekst av en umoden blodcelle. Den deler seg og deler seg og til slutt fortrenges alle de normale cellene i benmargen.

- Hvilke symptomer er vanlige?

- ”Mangelsymptomer” blir konsekvensene. Mangel på røde blodceller fører til at barnet blir blodfattig med nedsatt fysisk kapasitet. Barna blir slappe og orker mindre. Mangel på blodplater gir blødningstendens med blåmerker og petekkier i huden. Petekkier er bitte små hudblødninger på rundt 1 millimeter som ikke forsvinner når man presser et glass mot dem. Når immunforsvaret svikter, gir det svingende feber og infeksjoner. Rundt 50 prosent av barna som innlegges med akutt leukemi, har forstørret lever, milt eller lymfeknuter.

- Hva er årsaken?

- I de fleste tilfeller kan vi ikke si noe om årsaken til leukemi. Vi vet at noen barn med genetiske sykdommer har økt risiko for leukemi. Det samme gjelder for barn med defekter i immunforsvaret. Det har vært mye fokus på om ulike miljøfaktorer som ioniserende stråler, elektromagnetiske felt rundt høyspentledninger eller infeksjoner kan gi leukemi. Ingen av disse miljøfaktorene har vist en sikker sammenheng med leukemi- utvikling.

- Hvordan settes diagnosen?

- Diagnosen leukemi baserer seg på benmargsundersøkelse. Detter foregår mens barna ligger og sover i en lett narkose. Vi henter ut benmargen ved å stikke en nål gjennom hoftebeinet og inn i benmargen. Deretter undersøkes benmargen med tanke på leukemiceller. Kriteriet for å stille diagnosen akutt leukemi er at benmargen inneholder mer enn 30 prosent leukemiceller.

- Hvordan behandles leukemi?

- Leukemi behandles først og fremst med cellegift, som gis gjennom et kateter rett i blodet. Dette er ulike kjemiske stoffer som angriper celler som deler seg hurtig, slik som kreftceller. Vi har også friske celler i kroppen som deler seg hurtig, som for eksempel hårcellene, benmargscellene og slimhinnecellene i mage-tarmkanalen. Disse cellene blir også påvirket av cellegiften og fører til at barna mister håret, blir kvalm og uvel og faller i blodprosent som gjør dem slappe og slitne.

- Enkelte barn får også lett strålebehandling mot hjernen.

- Barn med ALL behandles i to til to og et halvt år. Først gir vi en kombinasjon av de mest effektive medikamentene for å slå ut leukemicellene, og i løpet av 1-2 måneder er de fleste barna frie fra sin leukemi. Neste fase er sikringsfasen med ulike kombinasjoner av cellegift. Etter ca ett år er den mest intensive fasen over og barna starter vedlikeholdsbehandling hovedsakelig med tabletter i ett eller ett og et halvt år til. Dette for å sikre at vi får tatt knekken på absolutt alle leukemicellene. I dag blir over 80 prosent av barna med ALL helt friske.

- Barn med AML har en noe dårligere prognose, men opp mot 60 prosent av barna blir helbredet. Behandlingen er mer intensiv, men varer ”bare” i 6-8 måneder. Hos enkelte av barna inngår også benmargstransplantasjon.

- Er det en risiko for ulike senskader?

- Generelt er det lite risiko for senskader etter leukemibehandling, og de aller fleste barna klarer seg fint etter behandlingen. Svært sjeldent kan hjertefunksjonen påvirkes av en type cellegift. Strålebehandling mot hjernen kan gi litt redusert kognitiv utvikling og læringsevne. En del av cellegiften som brukes ved leukemi-behandlingen, kan gi sekundær leukemi som kan komme mange år etter at behandlingen er avsluttet.

- Er det realistisk å håpe på en vaksine som kan eliminere leukemi for godt?

Foreløpig finnes det ingen vaksiner eller forebyggende tiltak mot leukemi. Det foregår mye spennende forskning som kanskje en dag vil vise seg å kunne brukes i kampen mot barneleukemi. Et eksempel er Glivec, en ny medisin som brukes hos voksne pasienter med kronisk myelogen leukemi. Den virker direkte på kreftcellene ved å forhindre cellevekst og celledeling. Det må være den optimale behandling for alle typer kreft - medisin som angriper spesifikt de ondartede cellene uten å ødelegge friske celler i kroppen.

AKTUELLE LINKER:

Kreftsyke barn En forening som drives på frivillig basis av foreldre som har barn som har eller har hatt kreft. Bidrar med hjelp og støtte på mange plan, fra økonomiske og juridiske rettigheter, til en likemannsordning der du kan høste erfaringer og støtte fra andre foreldre i samme situasjon. Arrangerer også ulike aktiviteter, og gir ut medlemsbladet Våre Barn.

Kreftforeningen organisasjon med det formål å fremme kreftsaken i Norge.

Familienettet– et samlingssted for foreldre med barn som ikke er helt som andre, enten det er kroniske sykdommer eller funksjonshemminger. Her er det samlet masse nyttig informasjon. Nettstedet har også et forum, og man kan lese andres og legge ut sine egne personlige historier.