Isfjell

- Jeg pleier å si at det er omtrent to migrenebarn i hver klasse. Dette tyder på at det bare er toppen av isfjellet som får behandling, noe som selvfølgelig er uheldig for de barna det gjelder. Kunnskap om hvordan man kan forebygge anfall, samt riktige medisiner når anfallet først kommer, kan gjøre hverdagen mye enklere for de barna som ikke har fått en skikkelig diagnose. Husk også at migrene hos barn skiller seg fra migrenen hos voksne, og at symptomene kan være mer diffuse hos våre små. Det er ikke alltid de klager over vondt i hodet i det hele tatt. Vær obs om barna stopper opp og går vekk fra leken de holdt på med og søker seg til et stille rom!

- Hva er egentlig migrene?
- Migrene er en spesiell form for hodepine, og hodepinen er så plagsom at man ikke klarer å fortsette med det man holder på med. Symptomer er gjerne ledsaget av lys- og lydskyhet, og man vil ofte være i et mørkt og stille rom til hodepinen gir seg. Smerten beskrives som pulserende, starter gjerne i tinningen eller pannen og hos voksne sitter den på den ene siden av hodet. Hvilken side av hodet kan variere, og det kan også skifte i løpet av anfallet. Noen blir kvalme og kaster opp. Et anfall hos en voksen varer i 4-72 timer, og anfallet deles inn i fire ulike faser:

1: Innledningsfasen. Denne fasen kan starte opptil en til to dager før selve anfallet, men det er ikke alle som merker så mye til den. Synsinntrykkene blir sterkere, man kan føle seg veldig opplagt eller veldig trett. Noen får en følelse av at verden forandrer seg litt. Forfatteren av Alice i Eventyrland skal ha hatt migrene, og det er nok ikke umulig at migreneanfallene har inspirert han litt når det gjelder beskrivelsene av forholdet mellom virkelighet, drøm og fantasi.

2: Aurafasen. Varer fra minutter til en times tid. Her er det ikke uvanlig å bli plaget av synsforstyrrelser og andre sanseforstyrrelser, man ser for eksempel stjerner som danser foran øynene, eller flimrende lysglimt eller voksende sikksakk-mønster. Også her kan man ha en følelse av at verden forandrer seg – ting kan virke større eller mindre enn vanlig, ha feil farge, eller man kan få problemer med dybdesynet. Kanskje kjenner man lukter, eller hører lyder som ikke er der. Man kan også oppleve at deler av synsfeltet blir borte, at man bare ser halve boken man leser i for eksempel. De som er plaget med sterke anfall, kan også oppleve en krypende lammelse av deler av kroppen, eller lammelse av taleevnen. Dette forsvinner helt etter anfallet, men for de som ikke er diagnostisert, er det klart at dette oppleves som skremmende.

3: Hodepinefasen. Nå begynner hodepinen, som beskrives som pulserende, og for voksne på den ene siden av hodet. Den starter i fronten av hodet, og kan bevege seg fra pannen mot nakken gjennom anfallet. Hodepinefasen varer gjerne mellom fire timer og et døgn, men er kortere hos barn.

4: Etterdønningsfasen. Noen føler seg helt utslitt og mørbanket, mens andre føler seg skikkelig uthvilte og er fulle av energi. Det første er dessverre vanligst.

Anfall hos barn skiller seg gjerne fra voksnes anfall

- Det som er viktig å huske på når det gjelder migrene hos barn, er at anfallene gjerne er mer diffuse enn hos voksne. Et migreneanfall må ikke nødvendigvis gå gjennom alle fasene, og hos barna er det spesielt vanlig at anfallet avviker fra den klassiske fase-beskrivelsen. Barna beskriver ofte at migrenen sitter over hele hodet, ikke bare den ene halvdelen. Barn har også ofte ganske intense anfall, som ødelegger for lek og skole, men varigheten av hodepinen er som oftest kortere, ikke uvanlig mellom en halv og to timer.

- Hvilke symptomer kan være tegn på at barna har migrene?
- Om barnet har mye vondt i hodet, og smertene er så ille at barnet må bryte ut av de vanlige aktivitetene, er det grunn til å oppsøke lege. Problemet er bare det at særlig små barn kan ha vanskelig for å beskrive smertene sine, noe som gjør at det ikke alltid er like lett å tolke symptomene hos barna.

- Noen klager ikke over hodepine i det hele tatt, men plages av vondt i magen, og/eller er kvalme og kaster opp. Flere barn som får en migrenediagnose på barneskolen har vært undersøkt for plutselige oppkastanfall når de var små uten at det ble funnet noen forklaring.

- Hos barna kan anfallet ofte bare vare i en time, og de kan være like fine igjen etterpå. Stress i forkant av en matteprøve for eksempel, kan virke anfallsutløsende – noe som kan føre til at barna blir syke før prøven, men er friske igjen når prøven er ferdig. Slike episoder behøver altså ikke skyldes skulk eller at poden ikke har lest.

- Jeg tror at det viktigste signalet på at barnet har migrene, er at det plutselig stopper opp og går bort fra lek, og søker seg til et stille rom eller et sted det er mørkt.

- Hva er det som skjer i hjernen som gjør at den dundrende hodepinen kommer?

- Dessverre vet vi ennå ikke helt hvorfor noen får migrene. Men vi vet at det er et arvelig komponent med i bildet, som betyr at man må være disponert for migrene for å få anfall.

- Vi tror det sitter en migrenegenerator i hjernestammen, som setter i gang en kaskade av hjerneimpulser. For vi vet at det skjer endringer i den elektriske aktiviteten i hjernen under et anfall, altså endringer i nervesignalene. Det går en bølge over hjernen som kalles ”spreading depression”. Når denne bølgen når synsbarken, får vi lysglimtene, når den når området for tale, kan vi få problemer med å snakke i aurafasen. Blodgjennomstrømningen i forskjellige deler av hjernen endres. Utenpå blodårene ligger det fine nettverk av nervetråder som strekkes når blodårene utvider seg. Som følge av dette skilles mange smertestoffer ut, og det hele oppleves smertefullt. Noen av migrenemedisinene virker på en slik måte at de konkurrerer med smertestoffene, og prøver å stoppe dem fra virke. Andre migrenemedisiner igjen virker slik at de får blodårene til å trekke seg sammen. De gamle effektive migrenemedisinene var basert på ergotamin, som ikke bare virket på hjernens blodårer, men også på blodårene i hjertet. Det kunne være farlig. Derfor bruker vi helst ikke denne typen medisin lenger.

I tillegg til at man må ha de rette - eller gale, alt etter som hvordan man ser det – genene, finnes det også en rekke triggere, som kan utløse anfallet. Så selv om man ikke vet så mye om hvordan man skal helbrede migrenen, vet vi ganske mye om hvordan vi kan forebygge, slik at anfallene ikke kommer så ofte.

Anfallsforebyggende faktorer
- Ofte er det ganske enkle midler som skal til for å klare å redusere antall anfall. Først og fremst er det sentralt å få ryddet litt opp i livsstilen slik at man klarer å tåle mer. Det å legge seg og å stå opp til samme tidspunkt hver dag, også i helgene, er viktig. Spise frokost kan hindre utbrudd av anfall. Det er også lurt å spise hver tredje time, og å spise mat som gjør at blodsukkeret verken svinger i taket, eller blir for lavt. Det er også smart å unngå såkalt ”junk-food” og godteri, både fordi det gir kraftige utslag på blodsukkeret, men også fordi det kan inneholde en del stoffer som er dirkete anfallsutløsende. I tillegg er det ikke så mye næringsstoffer i godteri og gatekjøkkenmat, og man kan risikere at hjernen ikke får tilstrekkelig av de byggestenene den trenger for å fungere stabilt. Mangel på ulike B-vitaminer er faktisk ikke uvanlig hos barn og ungdom. For lite av B12 for eksempel, kan gi skader på nervesystemet i hjernen. Det skal imidlertid være en ganske markant mangel, altså veldig lave verdier, før man merker noe. Men det kan kanskje være slik at en følsom migrenehjerne merker en mangel tidligere enn andre? Derfor er jeg opptatt av at kostholdet skal inneholde nok B-vitaminer. Gode kilder for dette er kjøtt, fisk og melk. Omega 3 er også viktig. Det er en fettsyre som hjernen bruker som beskyttelse utenpå nervebanene i hjernen. Fisk et par ganger i uken, og/eller daglig omega3-tilskudd er viktig. Jernmangel kan også ha betydning, husk at mangel på jern i seg selv kan føre til hodepine. Det er vist at de med lave nivåer av jern i kroppen, har lettere for å få anfall. Vi snakker her om verdier innenfor normalen, men i det nedre sjiktet.

Når man har klart å legge om til en stabil livsstil med et sunt kosthold, kan man begynne å prøve ut visse matvarer man mistenker for å være triggere. For det finnes en hel rekke med forskjellige triggere, men det er ikke alle som reagerer på alt. Og det er viktig å vite hva akkurat en selv reagerer på, og hva en tåler. Her er det veldig viktig å føre en hodepinedagbok, hvor man noterer alt man spiser og når man får vondt i hodet. Det beste er å starte med å luke bort alle triggerne i to uker, for å så ta inn igjen én og én matvare, og se om det blir anfall. Hvis man noterer at man spiste sjokolade på tirsdag for eksempel, og fikk anfall tirsdag/onsdag – og spiste sjokolade igjen fredag, og fikk anfall fredag/lørdag, da er det rimelig å anta at sjokolade fungerer som en trigger. Og slik kan man fortsette, til man får en rimelig god oversikt over hva man bør unngå og hva som sannsynligvis går bra. Da vet man hva man bør gjøre, så får man heller velge: Har man veldig god lyst til å spise sjokolade en lørdag, så kan man velge å gjøre det, men da vet man samtidig at risikoen for å få et anfall øker.

Eksempler på anfallsutløsende faktorer (vanlig):
Matvarer:
Sjokolade
Sitrusfrukter
Ost
Nøtter
Kunstige søtningsstoffer som aspartam
Enkelte konserveringsmidler (f.eks. i godteri)
Enkelte legemidler (noen hjertemedisiner, p-piller/østrogener, eller høyt forbruk av smertestillende medisiner)

Livsstilsforhold:
Ujevnt spisemønster (sult, eller for mye mat, kosthold som fører til unødvendige blodsukkersvigninger)
Usunt kosthold
Søvnmangel, eller uregelmessig søvn (legge seg senere, eller sove lengre enn vanlig)
Stress, eller hvile etter stress,
Sterke sanseinntrykk, for eksempel flimmer fra Tv-en eller blinkende lys på diskotek
Kraftige lukter
Aktiv eller passiv røyking

- Hvordan stilles diagnosen?
- Diagnosen stilles ved hjelp av en kartlegging av sykehistorien. Undersøkelser av hjernen vil ikke kunne påvise noe unormalt, og man er avhengig av barnets og foreldrenes beskrivelser for å kunne stille en migrenediagnose. Derfor benytter man spesielle kriterier som må oppfylles for at hodepinen skal kalles migrene. For eksempel skal hodepinen sitte på visse steder. Migrenen skal begynne foran, for eksempel ved tinningen eller pannen, og skal kjennes dunkende, ledsages av varhet for lys, lyd og ofte kvalme eller oppkast. Cervikogen hodepine (nakkerelatert hodepine) derimot, begynner i nakken og går frem mot tinningen eller øyet, og dunker ikke, mens tensjonstypehodepinen sitter som et pressende bånd eller som en hette på hele hodet. For å stille diagnosen, brukes det ofte bilder på smerten som kan være til god hjelp for å avgjøre hva slags hodepine det er snakk om. Bilder av hodepinen som en slags badehette, eller som et stramt tau rundt hodet, tyder altså på at det ikke er snakk om migrene. Mens bilder av en hammer som gjentatte slår mot hodet, kan tyde på migrene.

- De aller fleste får tilstrekkelig hjelp hos fastlegen, det er de med ekstra hyppige og ekstra kraftige anfall som henvises videre til nevrologer eller leger med spesiell interesse for hodepine, for eksempel til oss på Migreneklinikken.

- Hvordan behandles migrenen?
- Mye av behandlingen går på forebygging, og på å finne ut av hva som virker anfallsforebyggende og hva som virker anfallsutløsende for hver enkelt. Først og fremt er det viktig å få luket vekk så mye som mulig av situasjoner eller matvarer som kan virke anfallsutløsende. Mye er gjort når man har klart å rydde i livsstilen på en slik måte at man utsetter seg for triggere så sjeldent som mulig. En sunn og regelmessig livsstil vil for det fleste bety en markant nedgang i antall anfall! Men det finnes også gode medisiner når anfallet først kommer. I 1993 kom det første triptanet, kalt Immigran, som revolusjonerte behandlingen av migrene. Disse hindret at blodårene utvidet seg, og stoppet dermed anfallet. I dag finnes det mange ulike triptan-medikamenter, og den fås i mange ulike former. Nesespray blant annet, virker raskt og effektivt, men det er ennå begrenset erfaring med bruk av triptaner på barn. Ungdom fra 12 år kan gis halv dose.

- Det finnes også medisiner myntet på å forebygge anfall, altså medikamenter man tar hver dag for å hindre anfallsutbrudd. Slike medikamenter er kun aktuelt for de som har hyppige og sterke anfall, for eksempel de som ikke klarer å legge om livsstilen. Disse medisinene brukes heller ikke til barn, men barn er generelt veldig flinke til å luke bort anfallstriggende uvaner, og takler stort sett fint en omlegging av livsstilen. Det er nesten morsomt å høre på når de forhandler med foreldrene sine – hvis de ikke skal spise noe sjokolade eller godteri på to uker, så skal de i alle fall slippe unna med fisk kun én gang i uken!

Forskning
- Vi har vært med på å teste ut noen nye typer medisiner, som sannsynligvis vil være på markedet om få år. Man har funnet ut at det er en rekke stoffer som frigjøres i hjernen når et anfall begynner, et av disse kalles CGRP. Nå har man funnet en måte å hemme dette stoffet på, noe som vi håper vil vise seg å ha god effekt på migreneanfall. Når man er med på utprøvning vet verken legen eller pasienten hvem som får pille med medisin og hvem som får pille uten. Derfor vet vi ikke nok om virkningen, men foreløpig ser det ut som om de fleste tålte medisinen godt og mange hadde god effekt. Dette medikamentet er imidlertid ikke åpnet for bruk til barn ennå – generelt er det slik at nye medisiner testes og brukes på voksne lenge før de prøves på barn. Men forsøk som dette viser at skjer mye på forskningsfronten.

- Hvor små er de minste barna med migreneanfall?
- Vi tror de kan være helt nede i spedbarnsalder. Men problemet er at de ikke kan fortelle at de har vondt i hodet, og det blir derfor vanskelig å sette diagnosen. Men det er ikke uvanlig at voksne med migrene har hatt det vi kan kalle sykliske runder med oppkast som babyer – at de har kastet opp uten noen god forklaring.

- Er det slik at gutter rammes oftere enn jenter?
- Ja, i barneårene er det fem ganger så mange gutter som jenter som har migrene. Men fra puberteten snur utviklingen, og jentene blir i flertall. Man antar at dette har med hormonproduksjonen å gjøre, da blant annet østrogen kan virke anfallsutløsende. Unge jenter og kvinner får ofte anfall i forbindelse med menstruasjon.

- Betyr det an man kan ”vokse av seg” migrenen?
- Ja, det er ikke uvanlig. Omtrent en fjerdedel er kvitt migrenen i midten av tjueårene.

- Har disse økt risiko for å få migrene igjen i voksen alder?
- De er jo i utgangspunktet disponert for migrene gjennom genene, og har migrenetendensen med seg, men det kommer nok mye an på hvordan man lever. Det er sjelden slik at man plutselig blir hardt rammet etter å ha vært helt symptomfri i flere tiår.

Internasjonale kriterier for å gi en migrenediagnose sier at to av disse fire symptomene må foreligge:

- Ensidig hodepine
- Pulserende eller bankende hodepine
- Moderat til sterk intensitet
- Smerten skal bli verre med fysisk aktivitet

I tillegg må ett av disse to tilleggssymptomene være til stede:

- Kvalme/oppkast
- Lysømfintlighet

(kilde: aftenposten.no)

Les mer:

Norges Migreneforbund: www.migrene.no – Landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med migrene eller andre former for hodepine. Har egne fylkeslag og egen hjelpelinje på telefonen. Her kan du også ta en test på om du kan ha migrene, samt informasjon om ulike migreneklinikker rundt om i landet.