Jeg hadde vært mye dårlig, svært plaget av kvalme og tretthet. Magen vokste raskt, men tenkte ikke over dette som noe unaturlig da jeg var annengangsgravid. Kvalme var jeg plaget med hele mitt første svangerskap også, så det gav meg heller ingen indikasjon på at noe var annerledes denne gangen. Jeg ble sykemeldt i uke 24 og det var svært godt! Orket etter hvert ikke særlig mer enn å hente min eldste datter i barnehagen, og jeg synes svangerskapet var svært tungt.

I uke 34 ble jeg lagt inn på Bærum Sykehus til "avlastning" da det viste seg at jeg hadde 2 cm åpning og spent vannblære. Etter en snau uke begynte det å lekke fostervann, og jeg ble sendt til Rikshospitalet.

Et døgn senere hadde riene fortsatt ikke startet, men jeg hadde nå 4 cm åpning. De bestemte seg for å ta vannet. Jeg hadde sagt at dette kom til å gå raskt, så jeg bad dem om å få tak i anestesilegen med en gang (jeg skulle ha epidural som blir anbefalt ved tvillingfødsler).

De gikk 10 min fra vannet var tatt til riene startet. Fra riene startet tok det 10 min. til før jeg hadde full åpning. Første baby fødte jeg med kun jordmor til stede, hverken fødelslegen eller anestesilegen rakk å komme før første jenta var ute. Andre jenta kom i sete 15 minutter senere. Alt i alt tok det 50 minutter fra de tok vannet til to velskapte små jenter var født! Det var en fantastisk opplevelse.

Jentene som ble født fem uker før tiden veide 2630 g og 2270 g og var henholdsvis 46cm og 44 cm. De ble undersøkt av barnelege på fødestuen, og jeg fikk ha dem hos meg fra første stund. De sugde bra, men dessverre er jeg en dårlig melkeprodusent og vi fant raskt ut at de ble helt utmattet av å suge og trengte å få i seg næring på en litt enklere måte.

Den første tiden hjemme var slitsom. Selv om de var friske og store til å være født fem uker før tiden, merket vi at de var premature både i form av problemer med spising og mye gråt. Mating hver tredje time døgnet rundt når de bruker 1 1/2 time på å spise tar også på! Men alt går når det må, og rundt tre månederes alder løsnet det virkelig.

Nå er de syv måneder, og er to blide og fornøyde tuller. De har en storesøster som er 2 1/2 år eldre som de absolutt forguder, og alle tre begynner nå å få virkelig glede av hverandre.

Vi brukte mye tid i starten på å være konsekvente med både mating og soving på likt, og det nyter vi godt av i dag. Det kan føles litt brutalt å vekke en sovende baby for å gi den mat, men jeg skal love deg at du angrer når den våkner 30 minutter etter at den første er matet og sovnet igjen!

Jeg føler meg utrolig heldig som har fått tre friske og flotte jenter, og vi er ikke så rent lite stolte heller over barneflokken vår når vi er ute og triller tur med to i vogn og ei på ståbrett.

Vennlig hilsen Birthe