DET TOK 1 1/2 TIME.
Jeg ventet mitt andre barn i slutten av september. Ultralydterminen var 25.september. Som i mitt første svangerskap har jeg vært veldig frisk og opplagt hele tiden, bortsett fra den siste uka i august hvor jeg fikk bihulebetennelse og sleit masse med dette.
Da jeg fikk Marte for 6 år siden tok det 6 timer fra jeg kjente den første veen til hun var ute og regnet med at det ville gå litt raskere denne gangen.
9. september kl: 03.20 våkner jeg av at jeg må på do ( tror jeg). Jeg går inn på toalettet, men skjønner raskt at her er det vannet som går. Jeg får vekket min samboer og får han til å ringe fødestua. Beskjeden han gir er at vannet har gått og at jeg ikke har noen veer. Vi får beskjed om å komme til sykehuset og at jeg må ligge i bilen. Vi ringer til mormor som skal komme å passe storesøster. Mormor og min samboer vil begge at vi skal ringe til sykebil for nå har jeg fått veer og de kommer stadig tettere. Sykebilen kommer kl: 04.00. kl 04.10 kjører vi avgårde. Det tar 30 minutter å kjøre hjemmefra og til sykehuset. Disse 30 minuttene er vonde. Jeg får stadig tettere veer og 5 minutter fra sykehuset går resten av vannet. Vi blir mottat på fødestua kl: 04.40 . Der får jeg av meg klærne, presser 3 ganger og svupp så var Herman ute kl: 04.47.
Sånn kan det også gå...
Min samboer og jeg var veldig glad og lettet over at det gikk greit denne gangen også, og mormor trodde ikke på oss når vi ringte Kl. 05.00 og fortalte at nå hadde hun fått et nytt barnebarn.
Hilsen Hanne (som ikke skal ha flere barn tross veldig lette fødsler)
