Skal barnet passes av andre?
Illustrasjon: Terumi
Når barnet nærmer seg ett-års alder, er det ofte andre personer enn den som har den daglige omsorgen som skal passe barnet. Mange mødre begynner på jobb igjen, og barnet skal kanskje være noen uker sammen med pappaen sin før han også begynner på jobb igjen. Mange begynner også hos dagmamma eller i barnehage.
Skal barnet passes av andre blir det en forandring for barnet. Det er derfor greit å gjøre denne overgangen enklest mulig for barnet.
Det er viktig at barnet kan drikke melk av flaske eller kopp når det skal passes av andre. Er det avhengig av brystet til alle måltider, blir det ekstra vanskelig for barnet.
Det er derfor greit å forberede dette på forhånd, slik at barnet kan drikke av kopp. Ammer du på andre tidspunkt i løpet av dagen, kan det være greit å fortsette med dette til barnet er vant til den nye situasjonen.
Er det pappaen som skal være hjemme med barnet de første ukene, blir ikke overgangen så stor for barnet. Størst forskjell blir det kanskje for pappaen selv. For det å takle hverdagen til en ett åring, er ikke det samme som å være på en effektiv arbeidsplass.
For sammen med ett-åringen må man bare ta dagen som den kommer. Og klarer han dette, vil han trives. Han vil da bli bedre kjent med ungen sin, samtidig som barnet vil knytte seg sterkere til ham. Barnet vil synes det er spennende å være hjemme med far. Fedrene leker nemlig annerledes med barna sine enn mødrene. De snakker annerledes med dem, og håndterer dem annerledes.
Skal barnet begynne hos dagmamma, er det selvfølgelig en fordel at barnet blir kjent med henne før du forlater dem. Kan dagmammaen komme hjem til dere, blir overgangen mindre for barnet. Barnet er da i kjente omgivelser, og overgangen blir dermed lettere. Det blir også lettere for den som skal passe barnet, dersom du forteller hva det er opptatt av og hvordan det liker å ha det. Og når du forlater barnet de første gangene, er det greit at det ikke går så lang tid før du kommer tilbake.
Si tydelig adjø til barnet, når du skal gå. Samtidig er det viktig at du forteller det når du kommer tilbake. Barnet vil da erfare at du kommer tilbake selv om du blir borte en stund. Å lære barnet til å tåle slike atskillelser, gir det styrke. Barnet lærer da at det finnes andre mennesker som også er til å stole på. Det må bare erfare det først.
Dra heller ikke selve avskjeden ut lengre enn nødvendig. Det vil bare gjøre det vanskeligere for alle. Reagerer barnet veldig sterkt når du forlater det, kan reaksjonene kanskje bli litt svakere hvis det var faren som leverte barnet. Barnet er kanskje mer vant til at han kommer og går.
