Dette er en medfødt egenskap barnet har, at det skriker. Ikke bare for å få puste, men for at omgivelsene skal reagere. Her er jeg!!

Barnet kan allerede nå påvirke sine omgivelser slik at det får tilfredsstilt sine behov. Når barnet blir lagt på mors mage, har det evne til å søke seg frem. Barnet har allerede god smakssans, og foretrekker det som lukter og smaker mildt. Når det finner frem til mors bryst, begynner det å suge helt av seg selv, og får i seg næringsrike dråper.

Med sine medfødte egenskaper har altså spedbarnet et godt utgangspunkt for overlevelse. Det er heller ikke så gammelt før det lærer seg til å si fra om at det vil ha mat igjen. Da blir det urolig og fekter med armer og bein. Og snart lærer det seg også at noen kommer når det skriker.

Hørselen er den sansen som er best utviklet ved fødselen. Tidlig viser barnet at det foretrekker morens stemme fremfor andres. Barnet lar seg påvirke av lyder, både rolige og skarpe.

Hører barnet en skarp, brå lyd, vil det prøve å beskytte seg. Da ser man at det gjør en omklamrende bevegelse med begge hender som om det prøver å verne seg selv. Det har også evne til å gripe med hender og tær. Det ser ut som om barnet er full av livskraft. Ligger barnet på magen, snur det også hodet sitt slik at det får puste.

Barnet har derimot ikke så godt utviklet syn enda. Det er ikke så skarpt, men er likevel interessert i å orientere seg. Best ser det på ca. 20 centimeters avstand, og det foretrekker menneskeansikter. Dette har nok også en overlevelsesverdi for barnet.

Barnet er derfor et enestående men samtidig hjelpeløst lite menneske, med medfødte egenskaper som appellerer til foreldrene. Alle med sin egen iboende kraft helt unik for seg selv. Et nytt menneske som vi ønsker velkommen til verden!!!