For barnet er interessert i å komme seg opp og se. Det er fascinert av bevegelser. Bevegelser gjør at det får opplevelse av at det flytter seg fra et sted til et annet. Barnet utvider sin romfølelse, og utvider dermed sitt perspektiv.

Selv om barnet ikke har kontroll over hånden sin når den holder ei rangle, er dette en viktig sanse-erfaring. Andre fine lek- og læringssituasjoner for barnet er slik som alle foreldre gjør. De leker ansikt til ansikt- leker som: "kommer det en liten mus", der foreldrenes fingre beveger seg oppover barnets mage. Musen ender turen sin i barnets halsgrop der den kiler barnet.

Dette gjentas flere ganger med forskjellig fart på fingrene og med variasjon i tonefallet. Barnet sanser da både noe om lengden på kroppen sin og at ting skjer i en rekkefølge.

Barnet søker mot ting i bevegelse. Og barnet er kanskje ikke lenger sikker på om verden er så endimensjonal som det så langt i livet sikkert har opplevd den. Nå vil det snart utforske mulighetene! Enda kan ikke barnet gripe etter ting. Men når det bare får anledning, tenker det nok at det skal fjerne brillene til den personen der ja, for å se hva som skjuler seg bak fasaden.

For barnet søker etter alle bevegelser. Men enda er det de menneskelige ansiktene, uttrykkene og grimasene, som er de mest spennende bevegelsene.

Tilbake til