Når barnet viser slike reaksjoner viser det at det har knyttet seg til mammaen sin, og det gir slik beskjed om at det ønsker at hun ikke skal gå bort.

Dette er en stor forandring for bare noen få måneder siden. Før halvt års alder kunne barnet gjerne slå seg til ro med ukjente mennesker. Dette til tross for at barnet smilte mer til mor og far. Dette skyldes at barnet har utviklet seg mentalt. For nå har barnet fått forestillinger om sine nærmeste.

Tidligere kjente de bare igjen ansiktene når de dukket opp. Barnet begynner nå altså å forstå at mennesker eksisterer selv om det ikke ser dem selv.

Mange har vel opplevd at barnet plutselig viser angst overfor bestemor eller bestefar når de kommer på besøk. Gjerne er det personer som barnet omgås sjelden, det reagerer slik overfor. De voksne har derimot gjerne sett frem til å se og holde det lille barnet som var så tillitsfullt og imøtekommende for bare et par måneder siden. Nå kan de like godt bli møtt av en baby som snur seg bort, gråter og ikke vil hilse på dem.

Men det går gjerne bedre hvis man lar barnet få litt tid på seg. Den fremmede kan heller trekke seg litt tilbake, slik at barnet får være litt sammen med mammaen sin. Barnet vil da føle situasjonen mindre truende, og vil nærme seg den fremmede i sitt eget tempo.

Slik fremmedangst er altså ikke uttrykk for at barnet er engstelig. Det viser bare at barnet har knyttet seg til sin mor. Det har forstått at hun kan forsvinne og komme tilbake igjen. Det er bare barnets måte å si fra at det er mammaen det foretrekker.

Er det andre enn mammaen som har den daglige omsorgen til barnet, for eksempel pappaen, vil det selvfølgelig være han barnet knytter seg til først.

Tilbake til