Har mor eller far allergi, er det femti prosents sjanse for at barnet også blir allergisk. Har begge foreldrene allergi, er risikoen derimot syttifem prosent. Men barnet arver ikke den samme type allergi som mor eller far har. Det er bare disposisjonen for allergi som er arvelig.

Mange matvarer kan gi allergi eller overfølsomhetsreaksjoner hos de barna som er disponert. Og det er enkelte matvarer som oftere gir reaksjoner enn andre. Dette er matvarer som nøtter, mandler, citrusfrukter, egg, erter, fisk, skalldyr , kumelk og sjokolade.

Andre matvarer man kan være oppmerksom på er jordbær, kiwi, steinfrukter og tomater. Også rå epler og gulrot kan gi reaksjoner.

Barna er mest utsatt for å utvikle allergi før immunapparatet er skikkelig utviklet. Hos barn hvor foreldre eller søsken er allergiske kan det derfor være lurt å utsette introduksjon av de mest allergifremkallende matvarene til barnet er over ett år. Nøtter og mandler er derimot så allergifremkallende at man bør vente til barnet er tre - fire år.

Har man et allergisk barn, eller det er mye allergi i familien, er det en fordel at barnet får morsmelk mens ny mat introduseres. Det gjør overgangen til nye matvarer mer skånsom: Morsmelken beskytter i noen grad mot allergi. Selv om melkemengden til mor ikke er så stor når barnet nærmer seg ett år, er likevel mengden immunglobuliner i melken like stor. Den er bare mer konsentrert.