Barns uimotståelige logikk
I går satt jeg og så for attende gang på babyalbumet til eldste sønnen min, jeg kan ikke få nok av å se på bilder av mine 2 små som nyfødte. Inn kommer eldstemann og vil se på bildene han også. Vi starter fra begynnelsen, og der er det et bilde av mamma med 9 måneders-mage, stor og fin. Da forklarer jeg min gutt (3 ½ år) at der, inn i magen lå han, før han kom ut til mamma- og pappas store glede. Han kikker på bildet en liten stund og så kommer det: ”hadde du spist meg, mamma?”.
Forleden dag skulle vi besøke min sønns fadder som nettopp hadde fått barn. Gutten min hadde skjønt at en baby var kommet og da jeg spurte om han hadde lyst til å hjelpe meg å pakke inn gaven til babyen var han hoppende glad. Da vi kommer på besøk hos fadderen overrekker gutten min gaven til den nybakte pappa og spør ”har babyen bursdag?”. Han hadde jo pakket gave…
Da han var 2 år, satt mamma og pappa og så litt på TV mens han lekte på rommet sitt ved siden av. I filmen var det en dame som av en eller annen grunn måtte bare kle av seg helt naken (alle skal liksom kaste klærne nå, uansett hva filmen dreier seg om … uff). Akkurat da kommer gutten vår ut av rommet, går forbi TVen og kan ikke unngå å se den nakne dama. Så snur han seg mot oss og spør ”damen bade, mamma?”.
Ja, gutten min, damen skal bade…
Barnas logikk er helt unik, lenge leve uskyldigheten!
Boyinou
